Harry Potter - New and Improved

Noira:
*snur blikket og er brått nede på spaet*
*hører stemmen hans svirrer rundt i hodet*
*lukker øynene hardt*
*kjenner Carcans hender på kroppen hennes og at det kribler*
*gisper etter luft*
- Du er på Øya. Du er på Øya.. du er på Øya..
*hvisker panisk for seg selv*
« Ingen vil skade deg..»
*åpner øynene og ser strandhuset like ved*
*hører hjertet hamrer i brystet*

Alexander:
*kjenner han blir redd av å se henne sånn*
*tør ikke å legge armen om henne selv om han vil*
*ser hun åpner øynene til slutt*
- Noira..?

Noira:
- Å i faen..
*mumler*
*svelger hardt*
*kaster kjapt et blikk på ham*
- Sorry.. bare.. flashback..

Alexander:
*ser bekymret på henne*
- Skjer det ofte?

Noira:
*svelger stille*
« Ja»
- Neida..
*føler stemmen hans drar henne tilbake til Draconiz*
*lukker øynene og ligger brått mellom bena hans, mens Carcan står mellom hennes*
*puster sakte ut*
- Går over

Alexander:
*ser stille på henne*
*svelger tungt*
*ser hun nesten ikke vil møte blikket hans*
"Det handler om deg"
*kjenner det kniper hardt i magen*

Noira:
- Lang dag.. bare..
- Må hvile litt
*presser frem et smil*
- Går fint..
« Går fint..går fint… gå fint nå…»
*går kjapt inn i huset igjen*

Alexander:
*ser etter henne*
*føler seg fullstendig hjelpeløs der han står igjen*
*drar hendene gjennom håret og snur seg bort*

Morten:
*ser på hele Noira at det er noe galt når hun kommer inn*
*gir Noor maten hennes og går stille mot henne*
- Et til..?

Alexander:
*ser etter henne*
*føler seg fullstendig hjelpeløs der han står igjen*
*drar hendene gjennom håret og snur seg bort*

Morten:
*ser på hele Noira at det er noe galt når hun kommer inn*
*gir Noor maten hennes og går stille mot henne*
- Et til..?

Noira:
*kjenner hun skjelver på hendene*
*lener hodet bak mot døra*
*nikker stille*
*prøver å roe ned pusten*
*tørker kjapt tårene som truer i øyenkroken*
- Går fint.

Morten:
*ser oppgitt på henne*
- Det gjør det jo ikke.
*men blir mer bekymret i blikket med en gang*
- Hva trenger du?

Noira:
*rister stille på hodet*
- Ingenting!
- Det går over nå..
*kjenner stemmen og hendene blir stødigere*
*kaster et blikk etter ungene*

Morten:
*sier ingenting*
*blir stående til han ser at hun slutter å skjelve*
- Barna spiser. De koser seg de.
- Snik deg inn på badet om du vil ta et bad.

Noira:
- Nei det går ikke nå..
*svelger stille*
- Jeg tar bare fem minutter på soverommet..
*går kjapt bort fra ham*
*drar hendene sliten over ansiktet*

Morten:
*ser etter henne*
*presser leppene sammen*
*ser at hun holder mye igjen fra ham*
*går rolig tilbake til ungene*

Emmeline:
*ser på mens Karsten brer over Elias*
*ser han har sovnet tungt*
*smiler kjapt mot Karsten når han snur seg*
- Han savner deg fælt.

Karsten:
*smiler varmt*
- Og jeg ham også..
*ser ned på sønnen*
- Vi får nyte morgendagen og..
*trekker Emmeline med seg ut*

Emmeline:
- Ja..
*blir med ham ut*
*ser stille opp på ham*
- Han er så redd jeg skal dra igjen
- Kommer inn hver natt.. Så han kommer nok inn mellom oss i løpet av natten.

Karsten:
*smiler spakt*
*nikker rolig*
- Nytt sted og nå..
*legger begge armene om henne*
- Spørs om vi får sove
*smiler lurt*

Emmeline:
- Gjør det?
*hviler haken mot brystkassen hans*
*ser opp på ham og hever et bryn*
- Hva er det du har planlagt da?

Karsten:
- Bare være nær deg
*trekker henne tettere*
*planter hånda i håret hennes*
*smiler lurt*
- Jeg har lengtet sånn

Emmeline:
*legger rolig en arm rundt ham*
- Har du?
*smiler skjevt*
- Etter bare en uke?
*ler lavt*

Karsten:
- En uke er lang tid..!
*humrer lurt*
- Du har vært i drømmene mine.. hver kveld.
*kysser henne forsiktig*

Emmeline:
*kjenner sinnet mot ham blekner*
*løfter seg opp på tærne*
*kysser ham mykt igjen*
- Fortell om de drømmene.

Karsten:
*humrer mørkere*
- La meg heller vise deg..
*smiler lurt*

Emmeline:
*kysser ham mykt igjen*
- Okei..
*ser stille opp på ham og biter seg i leppen*
- Så vis meg.