Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
- Men jeg vet også at du vil være tilstede når det skjer
*klemmer stille om hånden hans*
- Ikke sant..?

Daniel:
*smiler svakt*
- Kan alltids krysse fingrene
*ser mer alvorlig på henne*
- Si fra om du trenger noe

Karsten:
- Jo.
*ser sårt på henne*
- Absolutt..
*klemmer bedre om hånda hennes*

Noira:
*smiler fort*
- I lige så..
*går rolig inn i Mortens armer*

Emmeline:
*ser sårt på ham*
*strekker seg opp og kysser kinnet hans mykt*
- La oss nyte de to vi har for nå

Morten:
*nikker mot Daniel*
*klemmer godt om Noira*
- Godt han var her..

Karsten:
*ser sårt ned på henne*
*nikker rolig*
*legger seg bedre til på siden*
*kysser henne mykt*

Noira:
- Ja..
*sukker stille*
*presser lippene sammen*
*går rolig ned mot strandhuset*
- Kunne.. du prata med Alex..?
- Han husker ingenting..

Emmeline:
*kjenner seg lettere nå som hun har fått sagt alt*
*kysser ham mykt tilbake*
*stryker hånden over kinnet hans*

Morten:
*sukker tungt*
*ser ned på henne*
- Så klart. Hva vil du jeg skal si?

Karsten:
*klemmer henne tettere til seg*
*føler seg fullstendig utslitt og tom*
*lukker øynene og håper søvnen tar ham i natt*

Noira:
- At det er veldig vanskelig for meg å se ham nå..
*ser kort på Morten*
- Det trigger veldig

Emmeline:
*ser han er sliten*
*legger seg ned i armkroken hans*
*stryker ham sakte over brystkassen*

Morten:
*nikker stille*
"Dette igjen.."
- Så klart

Karsten:
*kjenner han dupper av med henne i armene*

Noira:
*ser kjapt på ham*
*synes hun kan lese tankene hans*
« Ikke dette igjen…»
- Jeg kan si det selv og

Morten:
- Nei. Jeg kan gjøre det
*stryker henne over ryggen*
- Han kommer vel ikke til å ta det så pent men..
- Det får gå

Noira;
*rynker pannen svakt*
- Ikke..?
« Hva skal du si?»

Morten:
- Tror du det?
- Å få beskjed om å holde seg unna deg?
*hever brynene raskt*
- Men han får gjøre som han får beskjed om..

Noira:
*sukker tungt ut*
- Du, jeg prater med ham selv
*kjenner kommentaren irriterer vettet av henne*

Morten:
*ser fort ned på henne*
*hever et bryn*
- Sikker på det?
*klemmer bedre om henne*

Noira:
- Ja.
*ser bestemt foran seg*
*ser Terina står klistrer ved vinduet når de kommer ned*
*smiler spakt til henne*
*ser hun vinker fort og forsvinner inn til Daniel*
*går inn til huset sitt selv*

Daniel:
*blåser opp kinnene når han kommer inn til Terina*
*går rett bort til vasken for å ta seg et glass vann*

Terina:
*ser sårt på ham*
- Var det ille..?
*skjærer en grimase*
*kommer etter og stryker hendene over ryggen hans*

Daniel:
*sluker hele glasset*
*kjenner hodepinen dundrer i tinningen*
- Ja.
*setter glasset tungt fra seg og drar hendene over ansiktet*

Terina:
*legger armene stille om ham*
*hviler kinnet mot ryggen hans*

Daniel:
*beholder hodet i hendene i noen minutter*
*kjenner de er våte når han trekker dem bort*
*tørker de stille på lårene og sukker*

Terina:
*hører på pusten hans at han gråter*
*holder ham med den samme trykker for ikke å skremme ham*
- Elskede..
*snur ham sakte rundt når han slipper hendene*
- Takk for at du hjalp henne..
*stryker ham rolig over kinnene*

Daniel:
*tørker kinnene sine*
*kjenner det er ubehagelig at hun ser ham sånn*
*kremter lavt*
- Hun har det ikke bra
- Jeg vet ikke hvor mye jeg har hjulpet

Terina:
- Det har du.
*prøver å møte blikket hans*
*stryker ham mykt over kinnet*
*har på følelsen at han gråter like mye for egne minner som Noiras*

Daniel:
*tenker på lillesøsknene sine som kanskje ikke er mer*
"Gjorde han det mot dem..?"
*drar hendene hardt over ansiktet og puster ut*
- Jeg skulle ha stoppet ham for lenge siden
- Hvorfor gjorde jeg ikke det?

Terina:
*klemmer seg inntil ham*
*presser lippene sammen*
- Dere har for tette bånd..
*hvisker*
- Det hadde ødelagt deg

Daniel:
- Det hadde vært verdt det
*legger til slutt armen om henne*
*knuger henne til seg*
- Jeg skulle drept ham selv. Ikke Karsten