Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Greit..
*smiler varmt*
- Den tid kommer..
- Jeg skal ta henne jeg.. når vi er sammen igjen..
*kysser pannen hennes*

Noira:
*klemmer seg tett inntil ham*
*skjelver inntil ham*
*sukker sårt*

Emmeline:
"Vi kunne hatt en til nå"
*kjenner hun ikke klarer å si det*
*klarer ikke å se for seg reaksjonen hans*
*kysser ham derfor bare på nytt*
- Det tar du snart tilbake
*flirer lavt*

Morten:
*knuger henne til seg*
*ser Daniel reiser seg og trekker seg litt unna*
*vugger henne rolig frem og tilbake*

Karsten:
- Nei
*flirer svakt*
- Jeg skal stå for det
*kysser henne mykt igjen*
*dytter henne rolig inntil veggen*

Noira:
*kjenner trykket over å få fortalt noen hva som skjedde letter hjertet*
*lukker øynene og nyter varmen hans*

Emmeline:
*kjenner han reiser seg inntil henne*
*prøver å få bort tankene om aborten*
*kysser ham forsiktig tilbake*
- Elsker deg..
*kysser ham igjen, mykere denne gangen*

Morten:
*kysser henne stille i håret*
- Du er trygg nå.
- Klarer du å tro på det..?

Karsten:
- Jeg elsker deg også
*smiler varmt mellom kyssene*

Noira:
*svelger stille*
*rister stille på hodet*
- Nei..

Emmeline:
*kysser ham igjen og igjen*
*men kjenner det til slutt bobler opp*
- Jeg må si deg noe

Morten:
- Hvordan kan du bli det?
*stryker henne gjennom håret*
- Hva kan jeg gjøre?

Karsten:
*ser spørrende ned på henne*
*hever øyenbrynet*
- Ja..?

Noira:
- Jeg vet ikke..
*hvisker*
*klemmer om ham*
- Bare ikke gå fra meg

Emmeline:
*kjenner tungen låser seg igjen*
*rister kjapt på hodet*
*kysser ham igjen*
- Nei.. Ingenting

Morten:
- Nei, jeg lover
*kysser henne mykt i håret*

Karsten:
*rynker pannen svakt*
- Bare si det Emmy..
*smiler forsiktig*

Noira:
*hulker når han sier det*
*klemmer hardt om ham*

Emmeline:
*slipper ham med bena sine*
*siger stille ned på dusjgulvet*
- Jeg hadde en abort.

Morten:
*klemmer henne hardere når hun begynner å gråte*
- Noira mi..
*kysser henne på pannen og i håret*

Karsten:
*blir helt stille i dusjen*
*stirrer på henne*
- En abort?

Noira:
*blir sittende lenge i armene hans*
*slipper ham sakte til slutt*
*stryker hendene under de hovne øynene*

Emmeline:
*kjenner det gjør vondt å bare si det*
*nikker stille*
*hører vannet sildrer rundt dem*
- Etter.. stallen

Morten:
*stryker henne mykt over kinnet*
- Orker du å gå hjem igjen?

Karsten:
*stopper dusjstrålen*
*stirrer uforstående på henne*
*åpner døra og går ut fra dusjen*

Noira:
*nikker stille*
- Ungene.. er det noen som ser etter dem..?
*reiser seg sakte*

Emmeline:
*kjenner varmen forsvinner når han går*
*lukker øynene et par sekunder*
*går ut av dusjen etterhvert hun også*
*tuller et håndkle om seg*
*lar ham få noen minutter i fred*

Morten:
- Terina sjekket til dem
- De sover nok
*reiser seg stille han med*
- Kan be dem se etter dem i natt?
- Eventuelt Theo.

Karsten:
*tørker seg i stillhet*
*klarer ikke møte sitt eget blikk*
*biter kjeven hardt sammen*
- Skal vi.. legge oss..?
*føler han preller av lag og lag av en råtten løk*

Noira:
*rister stille på hodet*
- Hvor skulle vi sovet ellers..?
*smiler spakt*

Emmeline:
*ser sårt på ham*
*føler hun kun gjorde hjertene deres tyngre*
*nikker stille*
*legger seg under den varme dynen*

Morten:
*legger armen om henne*
*kysser henne på pannen*
- Greit.. La oss gå hjem.
*klemmer henne godt til seg*

Karsten:
*faller ned under dyna*
*åpner armen sin etter en stund til henne*
*drar hånda over ansiktet*

Noira:
- Hvor gikk Daniel..?
- Jeg burde takke ham..
*klemmer seg inntil Morten*

Emmeline:
*legger seg inn i armen hans*
*ser stille opp på ansiktet hans*
- Hva tenker du..?

Morten:
- Sikkert tilbake til Terina.
*stryker henne over armen*
*men ser han står utenfor og venter når de kommer ut*

Karsten:
- Jeg vet knapt..
*mumler*
*lukker øynene*
- Jeg er lei for det

Noira:
*ser takknemlig på Daniel*
*slipper Morten og går kjapt mot ham*
*gir ham en lang klem*

Emmeline:
- Jeg også
*hvisker*
*legger kinnet stille mot skulderen hans*
- Jeg var bare ikke.. på riktig sted for en ny baby
"For å si det mildt.."

Daniel:
*smiler kjapt mot dem*
*ser Noira kommer mot ham*
*legger armen stille om henne*

Karsten:
- Nei..
*biter kjeven hardt sammen*
*drar hånda sakte over den*
- Det er jo.. forståelig…
*men kjenner det likevel faller ham tungt for hjertet*

Noira:
*kjenner tårene bobler frem igjen*
*slipper ham sakte*
- Takk
*smiler spakt*

Emmeline:
*kjenner tårene pipler frem i øyekroken*
- Lya var nettopp født
- Du var heller ikke på et godt sted..
*blunker tårene fort bort og ser stille på ham*

Daniel:
- Ikke tenk på det
*smiler svakt*
*ser forskende på henne*
- Hvordan føler du deg?

Karsten:
- Nei.. jeg vet det..
*senker stemmen*
*sukker tungt*
- Du skulle ha sagt det..
- Og det er godt du sier det nå.

Noira:
- Veldig sliten.
- Og.. jeg føler meg så annerledes..
*ser alvorlig på ham*
- Kreftene er ikke som de var…
- Hendene gnistrer ikke lengre.

Emmeline:
- Jeg vet jeg skulle sagt det
- Men jeg sier det nå
*stryker hånden sakte over brystet hans*

Daniel:
- Du er sliten
- Vi har alle våre sånne perioder.
*smiler svakt*
- Angela har snakket litt om det også

Karsten:
- Du vet hvor mye jeg ønsker flere..
*legger hånda si over hennes*

Noira:
*presser lippene sammen*
*nikker så sakte*
- Håper det forsvinner..