Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*klemmer mykt tilbake om den*
*føler seg nærmere ham nå enn da de kom*
*flytter stolen sin nærmere ham*
*kysser kinnet hans lett*
- Elsker deg..

Karsten:
- Elsker deg og
*smiler varmere*
*legger armen rundt henne*

Emmeline:
*hviler seg mot skulderen hans*
*klemmer rolig om Lya som har begynt å bable*
- Dette har vært fint..

Karsten:
*klemmer rolig om henne*
« Fint…?»
- Så bra..

Emmeline:
*smiler svakt opp til ham*
- Vi har fått snakket.. Det var godt.
*hipser Lya bedre opp*

Karsten:
*nikker rolig*
*ser varmt ned på barna*
- Deilig å være rundt dere

Emmeline:
- Det syns de og.
*ser over på Elias*
*stryker Lya rolig over hodet*

Karsten:
*ser varmt ned på henne*
*smiler skjevt og strekker seg etter et kyss*

Emmeline:
*kysser ham mykt tilbake*
*tar enda et til når han slipper*

Terina:
*sitter ute på terrassen med ungene*
*ser Noira kommer ut med flokken sin*
*smiler fort og løfter hånda i hilsen*
*ser Alexander kommer gående nedover mot stranda*

Noira:
*kjenner nervene går i høygir når hun ser ham*
*ser ungene løper kjapt mot ham*

Alexander:
*har en tvilling i hver hånd*
*ser de setter opp farten når de ser moren*
*smiler svakt mot Noira*
*slipper dem så de kan løpe de siste metrene selv*

Noira:
*setter seg ned på huk og smiler varmt mot dem*
- God morgen..!
*legger armene om dem*
- Har dere sovet godt?
*presser blikket opp på Alexander*
*smiler spakt*

Alexander:
*smiler svakt tilbake*
*lar tvillingene svare først*
- Sovet gjennom hele natten
*smiler varmt ned mot dem*
- Våknet grytidlig da

Noira:
- Ja de har begynt med det nå
*lager en liten grimase*
*hører døra går opp og ser Morten kommer med resten av flokken*
*ser tvillingene løper mot ham og søsknene*
*smiler fort etter dem*
- Kunne vi..
- Kunne jeg fått et ord?
*ser kjapt på Alexander*

Alexander:
- Ja.
*rynker brynene litt av hvor alvorlig hun blir*
- Selvfølgelig.
- Her?

Noira:
*ser kjapt opp mellom husene*
- Her bak..?
*smiler kjapt*

Alexander:
*nikker*
*følger med henne opp*
*ser spørrende på henne*
- Har det skjedd noe..?

Noira:
- Nei det er ikke noe sånn..
*lener seg inntil en sten*
*klarer ikke helt se på ham*
- Jeg.. jeg tror ting begynner å roe seg.. stresset legger seg etter alt som har hendt..
*holder blikket i bakken*
- Og nå begynner minnene for alvor å komme tilbake.. og de er ikke særlig hyggelige..de spiller noen ganger non stop i hodet mitt.
*ser kjapt på ham*
- Det er ikke din feil. Men du trigger det hele veldig.

Alexander:
*kjenner en sten synker i magen når hun sier den siste setningen*
*vet ikke helt hva han skal si*
*kjenner han blir helt tørr i munnen*
- Jeg..
- Jeg vet ikke hva jeg skal si. Unnskyld

Noira:
- Det er ikke din feil.
*prøver å fange blikket hans*
- Det bare.. er sånn.

Alexander:
- Jeg husker ingenting av det.
*ser hun står lent bort fra ham*
*svelger hardt*
- Det er så jævlig.. At jeg har skadet deg.

Noira:
- Jeg vet det..
*presser lippene sammen*
- Vær glad du ikke husker..
*har blikket i bakken igjen*
- Bare.. jeg må ha litt pusterom..
- Så kanskje du møter Morten i døren istedenfor meg

Alexander:
*blir helt stille når han innser hva hun sier*
*nikker stille til slutt*
- Du klarer ikke å se meg..?

Noira:
- Ikke akkurat nå.
*knytter hendene*
*kjenner hun må kontrollere pusten*
- Jeg må bare igjennom dette

Alexander:
*nikker stille*
*kjenner det gjør ham dårlig*
"Hva har jeg gjort..?"
- Ok.
- Jeg.. skal holde meg unna da