Harry Potter - New and Improved

Terina:
- I flere år..
*trekker på skuldrene*
- Har bare vært en drøm..
- Men nå som Draconiz ikke er en reel trussel lenger så..

Emmeline:
*nikker sakte*
- Ja..
*smiler fort*
- Hvorfor Italia?

Terina:
- Daniel har mange venner der..
- Og jeg trives stort sett over alt..
*smiler fort*

Emmeline:
*smiler svakt*
- Ja, det gjør du jo forsåvidt
*dulter lett i henne*
- Ikke klag på at jeg skal reise

Terina:
- Jo men..
*himler med øynene*
- Du har jo mormor..
*smiler fort*

Emmeline:
- Ja.. Hun kommer til å savne deg og Alex
*smiler trist*

Terina:
*smiler spakt*
- Får skrive brev..
*trekker på skuldrene*
- Besøke deg.
*ser alvorlig på henne*
- Og vi må passe på Alex

Emmeline:
- Jaa, besøk..!
*legger armene om søsteren*
*rynker brynene når hun nevner Alex*
- Okei, er det skjedd noe eller bare sånn generelt?

Terina:
*klemmer om henne*
*sukker stille*
- Noira vil brått ikke se ham..
- Legger skylden for noe på ham.. for noe som skjedde i Draconiz

Emmeline:
- Vil ikke se ham?
*rynker brynene*
- Okei..
*rynker på nesen*
- Vet du hva som har skjedd?

Terina:
*sukker irritert*
- Hun.. hun fikk helt sammenbrudd i går kveld..
- Og Daniel måtte ut og hjelpe henne.. og han var helt fra seg når han kom inn igjen..
*biter seg i lippa*
- Han gråt liksom..
- For noe Alex visstnok skal ha gjort mot Noira i Draconiz.. under Carcans kontroll slik jeg forsto det..
- Og Alex husker det ikke

Emmeline:
*kjenner hun får frysninger*
*ser stille på henne*
- Fy faen..

Terina:
- Og Alex husker det ikke..
- Du vet hvordan hun kan bli…
*presser lippene sammen*

Emmeline:
- Ja..
*sukker lavt*
- Men stakkars begge da
- Herregud

Terina:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Hun.. burde si det til ham.
- Vise ham..

Emmeline:
*rynker pannen*
- Tror du det hjelper noen av dem da?
- Hvis det er så traumatisk..

Terina:
- Er det bedre å ikke vite hva en har gjort da?
*skjærer et grimase*
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Skulle ønske jeg fikk hukommelsestap.
*ser stille på henne*

Terina:
*biter kjeven sammen*
*smiler stramt*
- Kanskje..
- Vi må passe på ham

Emmeline:
- Absolutt
*smiler trist*
- Stakkars lillebror.. Og stakkars Noira

Terina:
- Ja..
*smiler stramt*
*klemmer bedre om Emmeline*

Emmeline:
*lener hodet stille inntil søsterens*
- Har du prøvd å snakke med ham da?

Terina:
- Så vidt..
- Han løp nærmest fra standa når Noira ba ham det..
*klemmer om henne*

Emmeline:
*ser sårt på henne*
- Herregud..
- Det må jo vekke utrolig vonde minner

Terina:
- Ja..
*presser lippene sammen*
- Og hun er med Morten igjen.. og de har ungene..