Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*drar pleddet bedre opp rundt kroppen sin*
- Hånden din..
*viser med sin egen rundt ansiktet sitt*
- Trigget meg
*ser forsiktig på ham og er usikker på hvor mye hun skal si*
- Bare ekle minner som dukket opp..

Morten:
- Du trengte det nok.
*kysser henne i håret*
- Du må ikke slite deg ut.

Karsten:
*ser forskende på henne*
*går sakte opp for ham hva hun tenker på*
*biter kjeven sammen*
- Faen.

Noira:
*slipper ham sakte*
- Jeg gjør ikke det..
*ser skrått på ham*
- Det går fint.

Emmeline:
*ser stille på ham*
*trekker hånden sin bort fra ansiktet sitt*
*vender blikket ned og svelger tungt*

Morten:
*legger hodet litt på skakke*
*ser alvorlig ned på henne*
- Noira..

Karsten:
*lukker øynene og drar hendene over ansiktet*
*blir stille en lang stund*
*ligger skamfull og kjenner tankene river i ham*
*setter seg til slutt sakte opp*
- En dusj hadde vært godt..

Noira:
- Er vel det viruset med ungene som slår meg ut..
*smiler stramt*

Emmeline:
*hører han ikke anerkjenner det en gang*
*smiler fort*
- Ta deg en dusj du.

Morten:
*smiler kort*
- Kun det?
*stryker henne over ryggen*
- Du har vært gjennom mye

Karsten:
- Du blir ikke med?
*ser spørrende på henne*
*stopper opp*

Noira:
*holder igjen et irritert sukk*
*smiler stramt*
- Jeg skjønner bare ikke at det skal komme nå..
- Det er jo lenge siden nå.

Emmeline:
*krymper litt*
- Jo. Joda
- Varmer du opp vannet først..?
*smiler fort til ham*

Morten:
- Du er ikke i beredskap lenger
- Selvfølgelig kommer det nå
*ser alvorlig på henne*

Karsten:
*ser lenge på henne*
*nikker så kort og reiser seg*
*går kjapt ut på badet*
*lener hendene mot vasken og banner fresende*

Noira:
*kniper hendene sammen*
*kjenner det blir for vanskelig å snakke med ham om*
« Han tåler det ikke»
*snur blikket bort*
- Vil du ta Louie så tar jeg guttene..?

Emmeline:
*ser stille etter ham*
"Din dumme ku, du ødelegger alt"
"Han prøver men du ødelegger"
*prøver å svelge unna klumpen i halsen men kjenner den er for stor*
*holder pleddet enda om seg når hun går ut på badet etter ham*
- Unnskyld

Morten:
*sukker tungt*
- Ja. Jeg kan ta Louie.

Karsten:
*løfter blikket mot henne*
*åpner armen for henne*
- Emmy..
*legger armene om kroppen hennes*

Noira:
*senker blikket*
*nikker kort*
- Fint..
*går kjapt etter ungene*
- Skal mamma legge dere i dag?
*setter på et smil*

Emmeline:
- Unnskyld
*hvisker når han klemmer henne*
*kjenner ballongen sprekker og hun begynner å hulke*

Morten:
*ser etter henne med et sukk*
*drar hendene over ansiktet*

Karsten:
*klemmer henne tett inntil seg*
*kjenner sinnet kommer ut som frustrerte tårer*
- Tilgi meg Emmy.

Noira:
*får guttene i sengene sine*
*smiler fort*
*ser Nathan ligger og studerer henne*
*ser spørrende på ham*
- Hva er det skatt?

Nathan:
*fomler lett med hendene*
- Skal du tilbake på sykehuset igjen mamma?
*ser moren blir blekere*
- Sånn som sist når du ble syk?
*ser hun svelger hardt og rister på hodet*
*sukker lettet*
*får en lang klem før han legger seg bedre til rette*
- Natta da..

Noira:
- Natta.
- Elsker dere
*holdet smilet til hun er kommet utenfor*
*går kjapt ut av huset og kjenner hulkene kommer*

Emmeline:
*prøver å stagge gråten sin*
*gjemmer ansiktet inn mot brystkassen hans*
- Hvordan kunne du..?
*hikser*

Morten:
*går frem og tilbake med Louie i stuen*
*ser stille etter Noira når hun fyker ut*
*går først for å legge sønnen før han går etter henne*
- Skatt..

Karsten:
*kjenner spørsmålet hennes knuser hjertet hans*
*står stivt og holder om henne*
« Hvordan kunne du?»
*blir kvalm av ordene hennes*
*hever blikket mot taket og kjenner sine egne tårer renner*

Noira:
*sitter med hendene foran ansiktet*
*hever hånda mot ham når han nærmer seg*
*føler hele kroppen skal eksplodere av gnister men ser de ikke slipper ut*
- Bare la meg være

Emmeline:
*merker en endring i kroppen hans*
*løfter ansiktet sitt, og ser han har løftet ansiktet*
*ser hans tårer også renner*
*ser hvor vondt han har det også, og kjenner det knyter seg enda hardere*
- Husker du det i det hele tatt..?

Morten:
*stopper opp*
*ser hun bevrer og svelger tungt*
- Hvem skal jeg hente da?
- Theodin?

Karsten:
*nikker kort*
*slippet henne helt og drar hendene over ansiktet*
- Unnskyld.
*må bakke bort fra henne*

Noira:
*rister på hodet*
*hulker sårt*
« Han tørr ikke ta i deg»
« Han tåler deg ikke»
- La meg bare være alene

Emmeline:
*trekker pleddet bedre om seg*
*ser sårt på ham*
- Jeg tilgir deg. Jeg gjør det.
- Unnskyld
*hvisker igjen*
- Jeg skulle ikke tatt det opp

Morten:
- Det gjør jeg ikke.
*blir stående*
*setter seg rolig ned på huk*
- Skatt.. La meg hjelpe deg

Karsten:
- Du har tydeligvis ikke glemt det
*ser kort og hardt på henne*
*drar hendene over ansiktet*

Noira:
- Du kan ikke det!!
*knytter hendene*
- Ingen kan det!!
*ser rasende på ham*

Emmeline:
- Nei.. Det er vanskelig
*krymper seg litt mer under blikket hans*
- Kroppen min husker det
- Den reagerer
*ser sårt på ham*
- Jeg vil at vi skal komme oss forbi det, jeg vil det

Morten:
- Nei, iallfall ikke hvis du ikke vil la oss prøve
*ser alvorlig tilbake på henne*
- Du må slippe noen inn

Karsten:
*biter kjeven hardt sammen*
*sukker frustrert*
*ser mot dusjen igjen*
*kjenner all lysten på henne forsvinner*
- Javel.

Noira:
- Jeg har prøvd..!
*kjenner kommentaren svir*
- Jeg har virkelig, virkelig prøvd..!
- Nå er du sinnsykt urettferdig!

Emmeline:
*ser han har snudd seg nesten helt bort fra henne*
*klemmer bedre om seg selv*
- Karsten..

Morten:
- Men likevel så er vi her
- Jeg står som en idiot og vet ikke hva du tenker på
*ser frustrert tilbake på henne*
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Noira..

Karsten:
- Hva vil du jeg skal si?!
*ser frustrert på henne*
- Klart jeg vil det også.
*ser hardt på henne*

Noira:
*kjenner lippene skjelver*
*knytter hendene hardt sammen igjen*
« Jeg har prøvd å si det.. og du forsvant i seks måneder*
*snur blikket bort*
*kjenner tårene bare renner*
- Ikke jeg heller.

Emmeline:
- Hvorfor blir du sint?
*ser tårevått på ham*

Morten:
*kommer nærmere henne likevel*
- Vi trenger deg, sant.
- Alle sammen.
- Jeg har ikke vært her, men jeg er her nå
- Unnskyld.

Karsten:
*trekker på skuldrene og slår ut hendene*
- Hvorfor gråter du?!
- Hva faen er det for et spørsmål!?
*freser irritert*

Noira:
*senker blikket ned i sanden*
*kjenner tårene siler*
*ser han kommer nærmere*
*reiser seg brått og går bort fra ham*

Emmeline:
*vil synke i bakken, løpe ut av rommet*
*men klarer det ikke*
*tørker kinnene sine stille*

Morten:
*ser oppgitt etter henne*
*trekker hendene over ansiktet*
- Noira!