Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Jeg forstår ikke at du.. klarer å prøve engang med ham..
*smiler sårt mot henne*

Emmeline:
- Nei..
*heiser stille på en skulder*
- Forstår det.. at du tenker det.
- Det tok tid før jeg var komfortabel med å være inntil ham
- Også.. gikk det kanskje litt fort med resten

Terina:
- Bare ikke press deg selv til noe du ikke vil.
*ser alvorlig på henne*
- Da blir det som voldtekt igjen..
*ser sårt på henne*

Emmeline:
*ser stille på henne*
- Neida..
- Jeg.. Det vet jeg
- Det vil ikke han heller, Ina

Terina:
*smiler fort*
*nikker rolig*
- Det er bare fort gjort å.. strekke seg.
- Men det er bra han også forstår da.

Emmeline:
- Ja..
*nikker stille*
- Jeg føler virkelig at han gjør det
- Eller prøver å gjøre det i det minste

Terina:
*smiler sårt*
- Så godt å høre..
- Lettelse å høre..
*smiler spakt*

Emmeline:
*nikker stille*
*sukker stille*
- Ja..
*smiler prøvende til henne*
- Ja.. Enig.
*tørker de siste restene av tårer fra kinnene*

Terina:
- Han kan jo ikke annet enn å prøve
*himler med øynene*

Emmeline:
*smiler svakt av henne*
- Nei.. Forsåvidt.
*trekker stille på skuldrene*
- Men jeg orker ikke å være sint mer, Ina
- Jeg har det ikke i meg

Terina:
- Nei..
*ser sårt på henne*
- Jeg skal prøve å la være..

Emmeline:
*finner hånden hennes*
*klemmer mykt om den*
- Takk..
*smiler svakt mot henne*

Terina:
*smiler varmt mot henne*
- Så jævlig frustrerende bare..
- Du fortjener alt godt..
*ser sårt på henne*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Joda
*smiler svakt til henne*
- Du også

Terina:
*smiler skjevt*
*klemmer rolig om henne*
- Vi får støtte hverandre så godt vi kan alle sammen
*slipper henne sakte igjen*
*smiler varmt*
- Vi er ikke så mange

Emmeline:
- Nei..
*hviler hodet mot henne*
*sukker lavt*
- For ei røre..

Terina:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Jeg tror.. ikke det hjelper noen at du og Karsten står så på utsiden..
- Jeg vet ikke hvordan han skal ordne det..
- Men du blir veldig isolert

Emmeline:
- Nei men..
*trekker på skuldrene*
- Han kan ikke være her, på grunn av Noira og Lila
- Så da må det jo bli sånn..

Terina:
- Det er pga Lila.
- Noira har.. gått langt i å si hun har tilgitt ham..
- Så jeg tror det er Morten og Lila som er problemet..
- En kan jo ikke klandre Lila da

Emmeline:
- Nei!
- Nei, herregud, nei..
*svelger tungt*

Terina:
- Men hvordan han skal..
- Ja gå frem der..
*smiler stramt*
- Jeg tror hun virkelig ikke vil ha noe med ham å gjøre..
- Alex vet nok det helt sikkert..

Emmeline:
*nikker til det*
- Det er helt greit.. Skal ikke legge meg oppi det altså
*ser trist på Terina*

Terina:
*ser sårt på henne*
*smiler spakt*
- Kanskje..
- Noira kan være vegen inn igjen..
- Hun og Morten har vært fra hverandre et halvt år.. pga alt..

Emmeline:
- Kanskje..
*trekker på skuldrene*
- Føler det er litt .. rart å snakke med henne også, på en måte?

Terina:
- Ja..
*drar hånda igjennom håret*
« Han har jo knulla halve Øya nå så»
- Jeg ser den da..