Harry Potter - New and Improved

Cario:
*nikker stille*
- Hun virket også åpen for det.

Ather:
*nikker sakte*
*ser kort på Sina*
- Har hun sagt det til Alexander og Neda..?

Cario:
*nikker*
- Ja..
- De satt inne med henne da jeg kom.

Ather:
- Da får vi ha en prat med dem også.
*ser alvorlig på ham*
- Alle sammen.

Noira:
*kommer tilbake til strandhuset*
*ser blikket hun får av Morten*
- Sorry.. jeg.. traff på Alex.. og Karsten

Cario:
- Ja..
*nikker stille*
*mumler*
- Flott.

Morten:
*rynker brynene hardere*
- Karsten?
*reiser seg fort*
- Er han her?

Ather:
*smiler stramt*
- Så blir vi enige..
*sukker oppgitt*
- Du kommer til å være tredve.. yngre enn meg.. når ungen er ferdig på Galtvort…

Noira:
- Han var ute og jogget..
- Jogget seg bort fra stien..
*smiler stramt*
*kremter fort*

Sina:
*kjenner hun grøsser*
*ser stille bort på Hannah og Vetle*
*legger armene om seg*

Cario:
- Ja...
*kremter lavt*

Morten:
*rynker brynene*
- Og hvor er han nå?

Ather:
*klør seg i hodet*
- Jaja..
*sukker stille*
*ser lenge på sønnen*
- Du blir voksen fort nå..

Noira:
- Fyrtårnet..
*ser ungene herjer på stranda*
*presser lippene sammen*

Cario:
*svelger*
*nikker stille*
- Ja..
*klemmer om hendene sine*
*er lettet for at faren ikke virker like sint lenger*

Morten:
*sukker og setter seg ned igjen*
- Idiot..

Ather:
*ser sårt på ham*
- Du må skifte bleier..
*begynner smått å flire*

Noira:
*nikker stille*
*snur blikket mot ham*
- Jeg traff.. hver blink..
*svelger stille*
- Jeg fikk til alle øvelsene..

Cario:
*sukker tungt*
- Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det engang..
*mumler surt*

Sina:
- Så lærer du deg det.
*ser stille på ham*
- Det er konsekvensene av dine egne handlinger, Cario
- Det er for sent å sutre nå

Morten:
*smiler svakt til henne*
*strekker ut armen for å ta henne inn i den*
- Det er fantastisk, Noira

Ather:
- Du har nok av søsken.. så du vet hvor krevende de blir etter hvert når de blir større..
*ser rolig over på Sina*
« Hun tar det merkelig med fatning»

Noira:
- Det er bare… perverst..
*går inn i armen hans*
- De kunne ha fikset meg for lenge siden..
*hvisker*
- All lidelsen vi hadde sluppet

Sina:
*ser stille på den eldste sønnen*
*kan ikke tro at han har vært så dum*
*løfter Vetle opp på fanget sitt når han kommer bort til dem*

Cario:
*nikker stille*
- Ja..
*ser fort ned på lillebroren*

Morten:
*klemmer henne rolig inntil seg*
- Ja..
- Det er ikke kunnskapen det har stått på.
*kysser henne forsiktig i håret*

Ather:
*sukker stille*
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- For et rot Cario..

Noira:
*kjenner lippene skjelver*
- Det gjør meg så jævlig forbanna..

Sina:
*ser Cario blir rødere i kinnene*
*ser kort på ham og sukker*
*reiser seg med Vetle i armene*
- Du er blitt for tung for dette, skatt..
*bærer ham med seg bort*

Morten:
- Ja.. Meg også.
*stryker henne rolig over ryggen*

Ather:
*ser lenge på ham*
- Du blir en mann nå Cario.. om du vil eller ei.
*smiler stramt*
- Må tenke på økonomi.. trygghet..
- Og du har skaffet deg et varig bånd for alltid til Von Holstein.

Noira:
*svelger sårt*
- Babe..
- Lila er gravid.. igjen

Cario:
*ser kort på ham*
- Og jeg er en Draconiz
*legger armene stille i kors over brystet*
- Hvilken rolle spiller det?

Morten:
*blir strammere om munnen*
- Allerede?
*senker blikket til henne*

Ather:
- Du er ingen Draconiz.
*hever øyenbrynet*
- Vi er alt annet enn det..
- Du vil alltid være han som slang dattera til Karsten Von Holstein på tjukka..
- Tro meg.. det betyr noe

Noira:
- Mhm..
*smiler strammere*
- Karsten så bra ut. Han så ikke påvirket ut…
- Men når nyheten når ham…
- Den bør kanskje ikke nå ham… han kommer til å klikke

Cario:
*rynker brynene hardere*
- Hun er ikke Karstens datter.
- Ikke kall henne det

Morten:
- Det kommer til å nå ham før eller siden..
*mumler*
- Hvem vet dette?

Ather:
*hever øyenbrynet lett*
*fnyser kort*
« Du måtte velge Lila»

Noira:
- Alex hadde nettopp fått vite det..
- Jeg vet ikke helt hvem nøyaktig men Cario er faren..
- Så jeg antar onkel Ather og tante Sina.. Neda.. Alex..

Cario:
*blir stille når faren fnyser*
*smiler stramt*
- Snakkes senere..
*ser fort etter moren før han går bort*

Morten:
- Da får vel Emmeline vite det snart.
*sukker tungt*
- Hun kommer til å si det

Ather:
*ser lenge etter sønnen*
*er kjapt oppe på bena*
- Jeg finner Xas Sina..
*fomler etter røykpakken*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Mmm..
*lukker øynene og klemmer seg inntil ham*

Sina:
*skimter røykpakken i hånden hans*
*sukker*
- Gjør det..
*ser sårt etter ham når han er gått*
*kjenner tårene presser bak øynene*

Morten:
*stryker henne over håret*
- Vi får passe godt på Lila.

Ather:
*ser han står utenfor med sneipen selv*
*smiler stramt*
- Har du fyr..?
*hever øyenbrynet lett*

Noira:
*kjenner hun elsker ham for å si det*
*smiler lettet*
- Ja.

Abraxas:
*ser kort på ham*
*rekker frem lighteren sin*
- Fått deprimerende nyheter?

Morten:
*kysser henne i håret igjen*
- Men hun er virkelig for ung