Harry Potter - New and Improved

Sina:
- Hmm..? Jo?
*strekker hånden sin bak og finner hans*
*legger den til hoften sin*
- Bare fortsett

Morten:
*grøsser, men må flire litt*
- Vi må nesten skaffe en lås på den døren.

Ather:
*rynker pannen svakt*
*men gjør som hun sier*
*kjenner han nærmer seg*
- Får jeg komme..?
*hvisker mot øret hennes*
- Trenger du mer tid?

Noira:
- Ja..
*rødmer kraftig*
*kremter lett*
- Det må vi.

Sina:
*smiler svakt av at han spør*
*snur på hodet og finner leppene hans*
- Elsker deg.
*kysser ham lengtende*
- Kom du..

Morten:
*humrer og kysser henne i tinningen*
- Eller i det minste på nattbordsskuffen
- Fikser det i morgen

Ather:
*holder bedre tak om henne*
*gjør som hun ber ham om*
*stønner høyt mot lippene hennes*
*klemmer henne tett inntil seg*
*sukker lett*

Noira:
*fniser lett*
- Herregud for en samling..
*rødmer ennå kraftig*
- Skulle tro vi var helt særinger..

Sina:
*hjelper ham så best hun kan*
*smiler svakt når hun kjenner det løsner i ham*
*kysser ham mykt to og tre ganger til*
- Godt..?

Morten:
- Skulle tro?
*hever et bryn mot henne*
*stryker henne over det røde kinnet*

Ather:
- Alltid..
*humrer lett*
*stryker henne rolig over kroppen*
- Det var tid.
*men hører allerede tassende skritt i gangen*

Noira:
*flirer rødmende*
- Så sære er vi da ikke?

Sina:
- Såvidt..
*sukker*
*får kjapt på seg undertøyet igjen*
*smiler svakt mot Vetle når han dytter opp døren*
- Får du ikke sove, skatt?
*trekker dynen til siden for ham*

Morten:
- Vi?
- Nei..
- Men du.
*humrer*

Ather:
*sukker lett og ser ned mot sønnen*
*får dratt bokseren på seg i tide*
- Natta da.

Noira:
- Jeg?!
*flirer opp mot ham*
- Ja skyld alt det der på meg
*stikker ham i siden med fingrene*
*fniser rødmende opp mot ham*

Sina:
*får Vetle inn i armkroken*
*rygger seg inn i Athers arm*
- Vi må snart slutte med dette..
*stryker Vetle over håret*

Morten:
- Ja?
*ser på henne og hever brynene lett*
- Tar jeg feil?
*humrer*

Ather:
- Ja du får si det til sønnen vår..
*mumler trett*
- Eller hva Vetle..?
*smiler trett*

Noira:
- Absolutt..!
*skuler på ham*
- Halvparten av de lekene der.. er i ditt favør
*fniser lett*
- Ikke prøv å vri det til noe annet

Sina:
*smiler svakt*
*stryker Vetle forsiktig over det mørke håret*
- Han har sovnet allerede han..
*snur hodet mot Ather*
- Elsker deg.

Morten:
*løfter hendene*
- Jeg aner ikke hva du prater om
*smiler lurt*

Ather:
*smiler spakt*
- Tar halve senga og..
*møter blikket hennes*
- Elsker deg også
*smiler skjevt*

Noira:
- Neida.
*skubber lett i brystkassen hans*
- Ikke jeg som fryder meg av å leke med rumpa di
*fniser*

Sina:
*hører Vetle begynner å snorke lavt*
*ser mykt på Ather*
*kysser ham fort før hun snur hodet tilbake*
*lener kinnet sitt mot sønnens hår*

Morten:
- Nei..
*humrer*
- Det er forsåvidt sant.

Ather:
*legger seg med ansiktet mot håret hennes*
*kjenner søvnen kommer og tar ham*

Noira:
*fniser opp mot ham*
*hever øyenbrynet lett*
- Ble mye snakk her nå..
*smiler lurt*

Morten:
- Ja.. For mye.
*legger armene om henne og løfter henne opp til seg*
*kysser henne mykt og bærer henne bestemt med seg til soverommet*

Noira:
*fniser mot lippene hans*
*elsker hvordan han løfter henne opp som ei fjær*
*kysser ham lengtende tilbake*

Karsten:
*går rolig frem og tilbake i fyrtårnet*
*rynker pannen av det glødende synet på himmelen*
*står å følger det med blikket*

Lila:
*våkner av smerte i senga*
*kjenner kroppen vrir seg*
- Nei..!
*kjenner noe renner ut mellom bena*
- Nei..!

Neda:
*våkner av Lilas stemme*
*kaster seg ut av sengen og skyndter seg inn til henne*
- Lila, hva er det?
*skrur på lyset, og ser lakenet hennes er blitt rødt*

Lila:
- Mamma..
*hulker sårt*
- Det er noe galt

Neda:
*ser sårt på henne*
- Ja, jenta mi..
*kommer nærmere og trekker dynen helt av henne*
- Kom skatt
*løfter den spede datteren opp i armene sine*
- Vi går inn i dusjen

Lila:
*hulker inntil brystet til moren*
- Det skjer igjen..
*hvisker*

Neda:
- Ja, jenta mi..
*kjenner gråten hennes skjærer henne i hjertet*
*setter henne forsiktig ned i dusjen*
*prøver å ignorere blodet som er kommet på henne*
- Men jeg er her

Karsten:
*går ut etter ildkulen*
*trekker kappen på når vinden river i ham*
*går over de glatte klippene til den vesle odden*
*ser føniksen ligger og blir tatt av bølgene*
*vasser kjapt uti og tar tak i ham*
*trekker fuglen kjapt inn under kappen*
*går med hastige skritt tilbake til fyrtårnet*

Emmeline:
*tar med seg barna med bort til fyrtårnet tidlig neste morgen*
*hører lyder og tipper Karsten allerede er oppe*
- Karsten?

Karsten:
*snur seg kjapt mot trappa*
*smiler varmt mot dem*
- God morgen
*humrer*
- Dere er tidlig ute

Emmeline:
- Ja..
*smiler trett*
- Det ble en kort natt.
*slipper Elias sin hånd så han kan løpe bort til faren*
- Og du er tidlig oppe?