Harry Potter - New and Improved

Therana:
*fnyser lett og rister på hodet*
- Og så..?!
*biter kjeven sammen*
- Han kan ikke utføre mirakler…
*lar blikket gli mot Emmeline*
- Hun ba meg rydde.. hele rommet.. jeg har brent så mange tabletter nå at jeg mista tellinga.. og vi har ikke sett dem..

Abraxas:
- Nei, men nå er det et helt team rundt henne
- Hun skal bli bedre Ana
*stivner i ansiktet når Therana forteller videre*
*biter kjeven sammen*
- Sikker på at du fant alt?

Therana:
- Jeg håper det..
- Jeg velger å stole på henne Xas, vi må det..
*ser alvorlig på ham*
- Det må vel bare… vi må vel bare håpe de finner ut av det

Abraxas:
- Hun stoler åpenbart ikke på seg selv, siden hun ba deg om å fjerne det.
*mumler*
- Jeg går over rommet igjen etterpå. Kanskje det finnes enda flere gjemmesteder.

Therana:
*nikker kjapt*
*løfter blikket og ser Liam står å lytter i trappa*
*hever øyenbrynet lett*
- Er du våken altså?

Liam:
*ser undrende på dem*
- Ja..?
- Cupen.. rumpeldunk cupen nede på løkka..
*knytter hendene*
- Jeg får dra sant?

Abraxas:
*ser kjapt opp på Liam*
*prøver å riste av seg det de nettopp snakket om*
*smiler svakt*
- Selvfølgelig.
- Får du med deg Live også?

Liam:
*ser lenge på moren*
- Ja?
*hever øyenbrynet*

Therana:
*sukker tungt*
- Jada..
- Bare ta med Live og..
*smiler stramt*

Abraxas:
- Moren din har aldri likt rumpeldunk
- Bare vær forsiktige, hva?
*blunker kjapt*

Liam:
- Du skal slippe å ha meg og Noira på Sankt Mungo..
*mumler irritert*
*går kjapt ut av kjøkkenet*
*registerer så vidt Emmeline og sønnen i hagen mens han går for å finne sopelimen*

Abraxas:
*ser over på Therana*
*blåser opp kinnene*
*hipser på Lya*
- En håndfull allerede.. Lenge til Galtvort-ekspressen henter dem?
*smiler fort*

Emmeline:
*følger Elias med blikket*
*ser han sparken ballen rundt, men aldri langt vekke fra henne*
*ser kjapt opp når Liam kommer ut*

Therana:
- Han blir mer og mer lik Adrian..
*holder blikket etter sønnen*
- Og jeg liker det ikke..

Liam:
*trekker frem den ene sopelimen men drar uheldigvis med seg resten av boden i samme slengen*
*stønner irritert*
- Satans.. møkkabod..!

Abraxas:
*hever brynene*
- Han begynner bare å bli en tenåring, Ana
- Syns å huske at du kunne være ganske gretten selv.
*smiler spakt*

Emmeline:
*må trekke litt på smilebåndet*
- Trenger du hjelp, Liam?

Therana:
*sender Abraxas ett oppgitt blikk*
- Javel.
*kjenner det bobler i henne av angst*

Liam:
*sukker surt*
- Live kan bare ikke organisere…!
- Dette skjer hver gang hun låner limen..
*dytter inn alt annet i boden og lar sopelimen ligge på bakken*

Abraxas:
*ser stille på henne*
- Han er en super gutt.
- Han finner ut av ting..

Emmeline:
- Er pappa så gniten altså?
- At dere ikke får hver deres lime?
*smiler svakt*
*får Elias opp i armene sine når han merker at hun prater med noen*

Therana:
- Jada…
*smiler stramt*
- Det er bare… mye…
*svelger sårt og tørker tårene som pipler frem*
*legger hånda mot brystet og kjenner hjertet hamrer febrilsk*

Liam:
- Live skal bare låne den…
*lukker døra irritert igjen*
- For hun ønsker seg alt mulig til bursdagene sine..
*smiler stramt*
- Så hun kunne fått en lime hun med.. jeg fikk en billig presang til jul så jeg skulle få denne nå.
*flipper opp sopelimen sin*
- Nyeste til Sultan.. Nimbus er ut.

Abraxas:
*legger den ledige armen om henne*
*stryker henne over ryggen*
- Jeg vet det. Altfor mye.
*senker stemmen*

Emmeline:
- Ah.
*smiler svakt av tonen hans*
- Skjønner. Det var smart av deg.
- Elias..
*løsner hånden hans fra håret sitt*
- Få se da, Liam. Hvor kjapp er den?

Liam:
*ser alvorlig ned på den lille gutten*
- Vil han sitte på..?
- Jeg tror mamma og pappa har spart på vår barnelime..
*hever øyenbrynet spørrende*
- Jeg kan finne den..
*skuler mot boddøra*

Emmeline:
- Vil du?
- Så snilt
- Elias har aldri sett en lime før, tror jeg.
*ser han ser skeptisk mot den*
- Skal onkel Liam finne en til deg da?

Liam:
*smiler fort mot dem, sukker før han åpner boden igjen*
*baner seg veg mellom alt lagret der inne*
*trekker den lille sopelimen med seg*
- Her..
*lukker døra og går mot dem*
*smiler prøvende mot Elias*
- Den må du prøve, det er gøy

Emmeline:
*ser takknemlig på Liam*
*tar imot den lille limen*
*reiser seg forsiktig*
- La oss se da.. Om vi får dette til

Liam:
*smiler skjevt mot nevøen*
*setter seg kjapt opp på sin egen*
- Så kan du fly med den.
*spenner rolig ifra og svever*

Emmeline:
*holder Elias godt fast*
*hører han hviner av glede når limen tar av en halvmeter over bakken*
*kjenner det varmer henne mer enn noe annet de siste årene*
*kan ikke huske sist hun hørte sønnen le*
*kjenner brått hun gråter også*

Liam:
*hører det blir latter bak seg og ser seg over skulderen*
*smiler skjevt før han lander igjen*
*biter seg ukomfortabelt i lippa når han ser søsteren gråter*
*smiler forsiktig*
- Han synes det var topp!

Emmeline:
- Ja.. Han gjorde det
*tørker kinnene sine fort med den ledige hånden*
*holder den andre til Elias sin rygg*
- Takk, Liam.
*ser kjapt på broren og smiler like fort*

Liam:
*smiler kjapt*
- Jeg må hive i meg noe frokost..
- Og vekke Live..
*mumler kjapt*
- Kos dere… bare la ham ha den limen..
*hever hånda kjapt før han løper inn*