Harry Potter Rollespill nr 92

Zekiye;
*Svelger hardt*
*Lå tynt ann fra før av*
*Usikker på at det ble så mye bedre nå*
*Røskes opp*
*Ser ned*

Sophie;
*Alvorlig*
*Tar eg skritt tilbake*
- N.E.I !

Larissa:
*kjenner hjertet dunker som en gal i brystet*
*aner ikke hvor de skal*
*vet bare at hun er livredd for Voldemort*
*ser mot det falleferdige vinduet*
*lukker øynene et liteøyeblikk*
*svelger hardt*
*legger armene tett om datteren*

Abraxas:
*krymper seg innvendig når han ser på ham*
*men har vett nok til å ikke vise redsel*
*står kald og stille*
*holder godt kjeft*

Christine;
*Hikster*
- Mmmm...
*Ser opp på moren*

Voldemort:
*får øye på Christine*
*smiler svakt*
- Så stor hun har blitt
- Så ubetydelig hun er for meg
*hever staven*
*sikter den mot jenta*
- Avada Kadavra..!!
*brøler*

Kristy:
- Sophie!
*kjefter nå*

Larissa:
*ser han hever staven før han sier det*
*skriker høyt og presser Christine bak seg*

Zekiye;
- NEIII !!!!
*Måper*

Christine;
*Slenges langt bort fra moren*

Sencario:
*hever staven*
*skyter våden mot hans*
*ser de med et milimeters forskjell går fra hverandre*
*snur seg i saktefilm mot Larissa*
*stirrer*

Voldemort:
*ser hun faller i bakken*
*stramt og gledefylt utrykk i ansiktet*
*snurrer på tryllestaven*
*Ser Imogen, Abraxas, og Zekiye forsvinner*
*ser Sencario kneler ved Larissa*
*sier ikke et ord*
*har Christine i armene sine*
*spist opp av skyggene*

Larissa:
*merker ikke eksmannens tårer som faller på ansiktet hennes*
*urørlig*

IM: Stikke !

Zekiye;
*Forsvinner sammen med de andre*
*Tårevåt og sjelven*

Christine;
*Skriker og gråter*
- MAMMA !!!!!!

Abraxas:
*kan ikke tro at dette skjer*
*så sin egen mor dø*
*helt borte*
*stirrer ut i luften*
*klarer ikke tenke klart før minutter etterpå*
*kommer på at det faktisk er en ting han kan gjøre*
-Har noen en stav?
*ser desperat på Imogen og Zekiye*
*nødt til å dra tilbake til huset*

Zekiye;
*Ganske borte*
*Men klarer å få bevegelse i hodet*
*Rister svakt på hodet*

Abraxas:
*stille*
-Fuck.
*synker ned på bakken*
*svelger hardt og legger hodet i hendene*
-Fuck.

Zekiye;
*Snur seg og går bort fra dem*
*Klarer ikke mer*
*Skal ikke knekke foran dem*
*Går bestemt*
*Hever hodet*
*Tvinger seg til å holde seg alvorlig*

Abraxas:
*vet ikke hvordan han skal komme seg hjem og få tak i staven*
*svelger hardt*
*kjenner brått noe i bukselommen*
*hadde helt glemt han hadde det*
*reiser seg fort*
*oppspilt uttrykk i ansiktet*

Zekiye;
*Fortsetter bare sin ferd*

Abraxas:
*trekker opp kjedet med et slags timeglass på*
*smiler bredt*
*legger kjedet om halsen*
*is off to save the day*
-Noen som vil være med?
-Jeg klarer ikke dette på egenhånd.

Zekiye;
*Men har lange ører*
*Rynker pannen*
*Vender hodet*
*Ser tidsvenderen*
*Får store øyne*
"Der er du ja !"

Abraxas:
*ser på Zekiye*
*Hever brynene spørrende*
-Jaa?

Zekiye;
*Rask tilbake*
- Hva venter vi på ?!

Abraxas:
*hekter kjedet om halsen hennes også*
*ser fort ned på Imogen*
*nøler litt*
-Vi ses om litt.
*vender timeglasset to vendinge*

Zekiye;
*Lukker øynene*
*Åpner dem bare noen timer tidligere*
*Rynker pannen*
*Ser seg rundt*

Abraxas:
*ser Imogen fortvilt i gangen*
*trekker Zekiye fort med seg*
*må for all del ikke bli sett*
*hører skritt utenfor døra*
*mumler*
-Nå kommer dere..
*har rett*

Zekiye;
*Lytter*
*Hører seg selv og Sencario*
*Skulle gjerne ha slått ham ned*
*Men må ikke bli sett*

Abraxas:
*ser Imogen piler inn på rommet, og Leon som kommer inn*
*ser seg fort og forvirret rundt*
*ser morens stav ligger på kommoden bak ham*
*er nødt til å få stoppet dette*
*kan ikke la moren dø*
*men har egentlig ingen anelse om hvordan de skal forhindre det*
*klemmer om staven*