Harry Potter Rollespill nr 92

Zekiye;
*Rynker pannen*
*Ser på Imogen*
*Kjenner det stikker*
*Vender hodet bort en lite stund*
*Hvisker*
- Du må lamme dem alle ..

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*lukker øynene og nikker sakte*
*gjør hva han er blitt bedt om, om så med tungt hjerte*
*ser mot rommet moren og christine er på*
*stille*
*går rolig mot døra*

Zekiye;
*Vender hodet tilbake og ser etter ham*
*Hører opphisselsen i stua*
*Irritert*
"Hans feil.. hans feil.."

Abraxas:
*åpner stille døren*
*ser moren snur seg mot ham, men lammer de begge to før noen av dem får sagt noe*
*kjenner hjertet ligger som en sten i magen*
*liker ikke dette*
*svelger hardt*

Zekiye;
*Snur seg mot kommoden*
*Åpner den øverste skuffen*

Abraxas:
-Og hva nå?
*småkjølig når han ser på henne*
*klemmer om tryllestaven*
-Han kommer helt sikkert hit nå..
*biter seg i leppa*
*en lite gjennomtenkt plan*

Zekiye;
*Trekker frem en liten flaske*
*Ser bort på Larissa*
*Ser på flaska igjen*
- Denne burde duge ...
- Få staven din
*Ser på Abraxas*

Abraxas:
*går bort til henne*
*leser etikketten på flasken, men blir ikke stort smartere av det*
-Hva er det?

Zekiye;
- Du vil se ..
*Røsker staven fra ham*
*Går rolig mot døra*
- Gjør deg klar til å hjelpe meg ..
*kaster et lommetørkle til ham*
- For guds skyld, bruk det ..!
*Åpner døra forsiktig*
*Legger lommetørklet over munn og nese*
*kaster flaska inn i rommet*

Abraxas:
*rynker pannen*
*men gjør som henne, og legger tørklet over munn og nese*
*glad han gjorde det, for kan kjenne den ubehagelige lukten gjennom lommetørklet*
*svelger hardt*
-Hva er det for noe?

Zekiye;
*Hører de faller som fluer der inne*
- Larissa's lille hemmelighet tydeligvis
*Ser på henne en gang til*
- Kom, vi må skynde oss
*Ser på Abraxas*
- Virkningen kan svikte når som helst
*Snur seg og går inn i stua*

Abraxas:
*ser forferdet på virkningen det har*
*følger fort etter henne*
-Jeg ville satt pris på om jeg fikk staven tilbake?
*skal ikke ha henne rømmende bort herifra*

Zekiye;
*Ignorerer det han sier*
- Ta tak der
*Skal ha Leon ut av huset*
*Ser bort på seg selv*
*Legger hodet på skakke*
*Rister stille på hodet*
*Ser på Abraxas*
- Hva venter du på ?!
- Vi må skynte oss !

Abraxas:
*sukker tungt*
*tar et godt tak om Leons armer*
*drar ham stille ut av huset*
*passer på at en busk skjuler ham*
*er kjapp med å komme seg inn igjen*
*lukker døra godt etter seg*
-Vi må få dem bort herfra.

Zekiye;
*Ser rundt på alle som ligge som slakt*
- Altså, det er ikke mange steder og sende dem til
*Ser på ham*
*Alvorlig*
- Han vil finne dem.
- Og spesielt de yngste.

Abraxas:
-Det ... det må da være et sted.
*svelger hardt*
*vet at tiden sakte renner ut mens de står og tenker*
*tenker som en gal*
*lukker øynene*

Zekiye;
- Frankrike.
*Ser inn til de andre*
- Det er ikke bare bare å finne dem der ,,

Abraxas:
*kan ikke se å finne noe annet sted*
*nikker stille*
-Vi har knapp med tid.
*alvorlig*
*går mot familiemedlemmene og ham selv som ligger som fluer på gulvet*

Zekiye;
*Ser på alle de hun skal immivere med*
*Sukker*
*Lukker øynene*
- Klar ?

Abraxas:
*ser fort mot døra*
*nikker*
*vil og må bare komme seg fort bort her ifra*
*svelger*
*immiverer med hele flokken*

Zekiye;
*Immiverer til et nedlagt pensjonat*
*Svimmel etter å immivert med alle sammen*
*Griner på nesen*
*Kjenner at lukten henger igjen etter det hun kastet inn i stua*
*Ser opp på Abraxas*
- Vi må dra.

Abraxas:
*får dratt alle inn*
*ser på Zekiye og mumler et svar*
-La oss dra da..
*reiser seg og forsvinner ut døra som såvidt henger på hengslene*

Zekiye;
*Ligger på gulvet i pensjonatet*
- Mm ..
*Har en utrolig hodepine*
*Forstår det ikke helt*
*Glipper med øynene*
*Blir liggende helt stiv og se opp i taket*

Abraxas:
*sitter inntil veggen og prøver å fokusere blikket*
*svelger hardt*
*aner ikke hva som har skjedd*
*var i huset det ene øyeblikket, og nå her*
*blunker forvirret*

Zekiye;
*Prøver og røre seg*
*Kjenner at det er noe som stikker henne i ryggen*
*Drar den forsiktig frem*
*Ser det er en eller annens stav*
*Rask med å gjemme den igjen*