Harry Potter Rollespill nr 92

Zekiye;
*På god tur ned trappa*
*Har ikke tenkt å stanse*

Imogen:
*stirrer rundt på veggene*
*så ikke ut til helt å legge merke til å bli slengt i veggen, kutte opp armen på en glassbit, eller at de andre krangler*
*stille og likblek*
" Jeg har vært her før..."
*hikser svakt*
- Xas...
*Ser en skygge i taket*
- Vi kommer til å dø
*hikser*
*Ser det lange svarte håret henge nedover skuldrene hennes*
*ser henne henge over Zekiye og Larissa*

Sencario:
*slått seg bevisstløs *

IM; The Grudge ??? xD

Zekiye;
*Står og krangler med Larissa*

IM: JAAAA xD Har sitt Scary Movie i dag ser du !^^
Der va me stuck me dei.. hm.

Voldemort:
*stirrer fremfor seg*
*Så hva som skjedde, men kunne ikke stanse tiden*
*freser rasende*
" Rolig nå. De kan ikke ha kommet for langt "
*snur seg sakte*
" Vi får oppsøke familien "
*immiverer til Frankrike*
*vet hvor Kristy bor*

IM; Hahah, det e såpass ja xD Ehm, jepp ;pp
IM2; vet han alt han voldy ?? xD
IM3; Du har fremdeles ikkje svart på med Sophie og ung glunten i hagen (du kan godt få spilla han :L)

Sophie;
*Ser på moren*
*Nekter og la ham gå*

IM: Haha, oh yeah!
IM2: Oj! (A)

Kristy:
*stirrer på gutten*
*noe underlig ekkelt med ham*
*svelger hardt*
- Sophie... kom hit NÅ!
*Ser gutten legger en hånd på datterens *

Sophie;
*Rister på hodet*
- Nei, han er vennen min !!
*Sint*

Gutten:
*Ser med de helt blanke øynene opp på Kristy*
*smiler et tannløst glis*
*klemmer om Sophies hånd*

Sophie;
*For liten til å skjønne hva hun begir seg ut på*
- Vær så snill ..
*Ser på moren med sine bedårende dådyr øyne*

Abraxas:
*fortumlet og forvirret*
*dobbelt opp når han hører Imogen*
*får ikke stemmebåndene til å funke*
*sperrer øynene opp og stirrer mot moren*
*klarer ikke brøle ut en advarsel*
*kavler seg opp på beina*
*stavløs*
*kaster seg mot skikkelsen*

Zekiye;
*Flabber nesten til Larissa i det Abraxas kommer hoppende/flyvende i deres retning*
*Men oppdager raskt hva han sikter etter*
*Hever staven*
- Absurdulum !!
*Satser på at hun treffer hambusen og ikke Xas*

Larissa:
*ser Zekiye hever staven*
*tror i et øyeblikk hun skal peke på henne*
*får seg sitt livs sjokk da hun ser opp*
*hører Abraxas lander med et smell, og ser våden treffer skikkelsen i brystet*
*hører den mest grusomme lyd fra vesenet*
*stirrer forferdet*

Zekiye;
*Hever det ene øynebrynet*
*Snur seg og går, nok en gang*

Abraxas:
*lander med et brak på gulvet*
*stønner av smerte*
*ser Zekiye går mot døra*
*og moren stå sjokket igjen*
*fatter ikke helt hva som nettopp skjedde*
*føler seg helt mørbanka*

IM; Hahaha, eg har glømt ut ka Zekiye sko eg nå xD

Zekiye;
*Vet at hun er nødt å være forsiktig*
*Er ikke helt trygg*
*Men skal avlegge noen et besøk når hun er der med det første*

IM: gullfiskminne <3 xD

Larissa:
*helt glemt at zekiye har staven hennes*
*står sjokkert igjen*
*kjenner en økende hvining i ørene*
*kniper øynene igjen og hviner smått av smerte*
*hadde ikke godt av smellet*

Tom:
*har mildt sagt ingen anelse om hva han skal foreta seg*
*nødt til å finne kristy og datteren, men vet ikke helt hvor han skal begynne*
*antar kristy ikke har så veldig lyst til å se ham nå*
*har ingen andre igjen*
*på reise*

IM; hihi, ja <3 Eg huske heller ikkje kem som har tatt Zekiys's stav ! xD lmao !

Zekiye;
*Tørr ikke immivere med Larissas stav*
*Usikker på hvor hun da ville ha endt opp*
*Men skal ikke være så langt unna det franske panoramahuset*

Jonathan;
*Ble avbrutt en halvtimes tid*
*Men er nå tilbake med Lucy i sine armer*
*Koser*

IM: det gjøkkje eg hellar xD rotfldm : D

Tom:
*leter fortvilt etter Kristys søster*
*tror han er på sporet*

Lucy:
*ligger tett, sammenfiltret inntil Jonathan*
*puster stille*
*for full av følelser at hun ikke klarer å si noe*
*nyter øyeblikket*

Zekiye;
*Går i sine egne tanker*
*Har hetta langt over hodet*
*Vet hvor hun skal gå*
*Derimot usikker på hva hun skal si*
*Vil se til at Sophie har det bra*

Jonathan; (from spotify!)
*Kysser henne lett over skulderen*
*Ikke bekymret for at dattera skal kommer inn lengre*
*Prata lenge med henne*

Tom:
*går bortover en gate, uten å helt vite hvor han er*
*er ubabert og sjuskete og skitten*
*klarer seg ikke på egenhånd*

Lucy:
*smiler svakt*
*har så og si flyttet inn hos ham nå*
*selv om de ikke har snakket om det*
*kysser halsen hans og sukker lett*

Zekiye;
*Konsentrerer seg bare om å gå rett vei*
*Ser ikke at det kommer en sjuskete mann*
*Går rett i ham*
- Se deg for !
*Freser*

Jonathan;
*Likeglad*
*Trenger en kvinnes preg i huset*
*Og noen til å holde ham med selskap*
*Smiler matt*
*Sikter seg etter munnen hennes*

Tom:
*får en albue i seg*
*snur seg forvirret etter jenta*
-Zekiye?
*matt i stemmen*
*rynket panne*

Lucy:
*smiler mykt når leppene hans treffer sine*
*kysser ham igjen*
*fletter fingrene sine inn i hans*

Zekiye;
*Går et par meter fra Tom*
*Hører navnet sitt*
*Rynker pannen*
*Snur seg mot ham*
- Hva gjør du her ?
*Grav alvorlig*
*Har ham ikke som favoritt for øyeblikket*

Jonathan;
*Hvisker mellom kyssene*
- Jeg elsker deg ..

IM; Kor gamale e Lucy sa du ?

IM: 36,37 ellar nåkke sånt ^^

Tom:
-Skulle til å spørre om det samme...
*trekker en hånd gjennom det uvaskete håret*
*virkelig forandret*

Lucy:
*smiler når han sier det*
*klemmer hardt om hånden hans*
-Elsker deg..
*hvisker tilbake*

IM; Ikke mar ?? Va hu ong da hu fikk barn ?? xD Har ikkje hu barnebarn og ?? xD

Zekiye;
- Vel, jeg spurte først
*Gir seg ikke*
*Redd mørkets herre har sendt ham*
*Kan ikke stole på noen lengre*

Jonathan;
*Kysser henne nok en gang før de stuper under dyna, nok en gang*