Harry Potter Rollespill nr 92

Abraxas:
-Mor..?
*rynker pannen*
-Imogen?
*blunker et par ganger til*
*som en hinne har lagt seg over øynene*
*svelger*
-Er det noen her?

Zekiye;
*Kommer seg opp i sittende stilling*
*Rynker pannen*
*Ser at alle ligger der inne*
"Hva i .."
*Ser hvor hun er*
*Har vært der en del ganger før*

Abraxas:
*gnir seg i øynene*
*ser brått mye klarere*
*ser familien som også ligger på gulvet sakte men sikkert kommer til live igjen*
*rynket panne*
*føler seg virkelig langt uttafor*

Zekiye;
*Ser Abraxas sitter borte ved veggen*
*Hører at de andre kommer til seg selv igjen*
*Reiser seg opp*
*Har plutselig andre ting å gjøre på*

Larissa:
*stønner av smerte når hun setter seg opp*
*kjenner hodet banker som besatt*
*blunker mot det dunkle lyset*
*rynket panne*
*børster forsiktig støvet av seg*
*ser både Sencario, Abraxas, Imogen og Christine*
*og Zekiye som ser ut som om hun skal gå hvert øyeblikk*
*får øye på staven hun har i hånden*
*kjenner den lett igjen, i og med at det er hennes*
-Hva gjør du med min tryllestav?
*kjølig og på bena brått*

Zekiye;
"Fan.."
- Din stav .. ?
*Later som ingenting*
*Legger den smidig i kappen sin*

Larissa:
*hever et bryn*
-Ja?
*rekker fram hånden*

Zekiye;
- Du må ha sett feil, gudene vite hva som her her inne eller hva ?
*Smiler svakt, men skeivt*
*Snur seg og går mot gangen*

Larissa:
*streng i tonen når hun roper etter henne*
-Jeg er ikke så gammel at jeg har begynt å se syner.
-Få den tilbake.

Zekiye;
*Svarer henne ikke*
*Ser etter en utgang i huset*

Christine;
*Kommer seg på bena*
- Mamma ?

Larissa:
*ser alvorlig på henne*
-Du kan ikke dra herfra nå, Zekiye.
*snur seg mot datteren*
-Ja?
*smiler så godt hun kan i den forvirrende situasjonen*

Zekiye;
*Freser lavt*
- Hvor er det helsikkes døra..?!

Christine;
- Hvor er vi ?
*Ser opp på moren*
*Redd*

Larissa:
*kaster et fort blikk på Sencario*
*ser han er like overrasket og forvirret som resten av gjengen*
*legger armene rundt Christine*
-Vi er nok nødt til å bli her en stund..
*følger Zekiye med blikket*

Christine;
*Ser opp på moren*
- Hvorfor ?
*Rynker pannen*

Zekiye;
*Ser at hun blir nødt å sprenge seg ut*
*Drar frem staven*
- Bombarda Maxima !!
*Blir i det døra sprenges opp slengt til den andre enden av rommet*

IM; Sorry at eg ikkje svare så fort, men eg vaske jo bilen og xD

Larissa:
-Fordi..
*svelger*
*stryker henne over ryggen*
*hører et stort smell og snur seg fort mot det store hullet i veggen*
*ser Zekiye farer mot andre siden av rommet idet de blir slengt bakover selv*

IM: hahahaha (:

Zekiye;
*Sitter stivt inntil veggen*
*Ser på det store hullet*
*Fikk faktisk formelen til*
*Men har helt klart ikke sin egen stav*

Christine;
*Livredd*
*Skriker*
*Klamrer seg til moren*

Larissa:
*dunker inntil veggen*
*holder hardt om Christine*
*svelger hardt*
*kjenner en ekkel, prikkende smerte i korsryggen*
*lukker øynene og kjenner noe renne nedover bakhodet*
*trenger ikke se for å vite at det er blod*
*åpner øynene igjen*
-Er du ok..?
*ser ned på datteren*
*ser rasende på Zekiye*

Christine;
*Får ikke frem et ord*
*Skremt livshitten av*
*Får nesten ikke puste*

Zekiye;
*Bryr seg pent lite om de andre*
*Kjemper mot seg selv*
*Skal komme seg opp på bena*
*Biter kjeven sammen*
*Presser seg opp*

Larissa:
*stryker datteren rolig over ryggen*
-Pust nå. Rolig..
*ser det like mye til seg selv*
*svelger tungt*
*ser Zekiye holder på å stikke av med staven hennes*
-Kom tilbake hit..!
*freser*

Zekiye;
*Var den som det gikk hardest utover*
*Kaver seg frem*

Christine;
*Hikster høyt og ukontrolert*
*Prøver å gjøre som moren sier*

Larissa:
*stryker henne rolig over ryggen*
*kan ikke la zekiye stikke av med staven hennes*
*kan få bruk for den*
*reiser seg skjelvent*
-Ikke prøv å gå noe sted.
*stavrer seg etter Zekiye*
-Når skal du lære deg å høre etter?
*ør og svimmel*

Zekiye;
- Få den jentungen til å slutte og hyle !!
*Irritert*

Christine;
*Blir sittende på gulvet*
*Får hjelp av Abraxas*

Larissa:
*iskald i tonen*
-Unnskyld meg, men hun hyler fordi du sav en eller annen grunn prøvde å sprenge deg ut av huset.
*freser*
-Og få tilbake staven min nå.
*kjenner ryggen og bakhodet dunker av smerte*
*biter seg hardt i leppa*

Zekiye;
*Vender hodet*
- Nei.
*Går ut av det sprengte hullet*

Larissa:
-Du kan ikke bare gå herifra nå!!
*ser rasende på ryggen hennes*
*svelger hardt*
*ser Sencario har staven sin*
*rasker den ut av hånden hans*
-Få den.
*peker påZekiye med den med en skjelven hånd og sløret blikk*
-NÅ!