Harry Potter Rollespill nr 92

Zekiye;
- Den eneste personen du motarbeider, er deg selv !
*Klar og tydelig i stemmen*

Jonathan;
*Kommer hjem*
- Hallo !!
- Jeg er hjemme !!

Tom:
*ser alvorlig på henne*
-Jeg syns du bør gå nå.
*går mot døra*
*åpner den for henne*

Lucy:
*hører ham ikke*
*har lukket døra*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Jeg drar ikke.
- Er det noen som burde dra, er det du.
*Alvorlig*

Jonathan;
- Hallo ??
*Rynker pannen en smule*
- Lucy ?
*Henger fra seg klærne og går inn i stua*
- Hallo, jeg er hjemme !
*Ser henne ikke*
- Hum ..
*Antar at hun er ovenpå*
*Tar turen opp*

Lucy:
*sitter med et bilde av Emilie som liten i hendene*
*smiler svakt*
*hører skritt mot soveromsdøra*
*stivner og rasker sammen bildene*
*visste ikke han var så kjapp hjem*

Tom:
-Dette er mitt hus.
*kald*
-Her bestemmer jeg.

Jonathan;
*Åpner soveromsdøra og titter inn*
- Hei, er det her du er ?
*Smiler*

Zekiye;
- Hva har du tenkt å gjøre ... ?
*Ser på ham*
- Tvinge ut din datter .. ?

Lucy:
*hører døra går opp*
*tvinger skuffen igjen akkurat litt for sent*
*snur seg og ser på ham*
*smiler skjevt*
-Her er jeg..
*reiser seg*

Tom:
-Om hun ikke vil gå selv, er det nøyaktig det jeg skal gjøre.
*ser på henne*
*ikke særlig mye tolmodighet igjen*

Jonathan;
*Så skuffen*
*Men later som ingen ting*
*Smiler prøvende*

Zekiye;
*Ser en stund på ham*
*Trekker hånden rolig frem*
*Med staven i hånden*

Lucy:
*kremter svakt og reiser seg*
-Så..
-Gikk det bra med Emilie..?
*ser forsiktig opp på ham*

Tom:
*hever brynene*
-Jeg sier det kun en gang til.
-Gå.

Jonathan;
*Nikker*
*Smiler*
- Hehe, hun kunne ikke komme seg fort nok bort fra meg !
- Så jeg tror nok at skolen er bare barnemat for henne
*Blunker lurt*
*Har henne på en vanlig barneskole*
*Ikke tenkt å utsette henne for grusomhetene i den magiske verdenen*
*Redd han vil miste henne som sin kone*

Zekiye;
- Ikke uten en kamp.
*Sammenbitte tenner*
*Hever staven*
- Blussio !

Lucy:
*ler, om litt nervøst*
-Det kan jeg godt tenke meg.
*smiler mildt*
-Vel, jeg bør egentlig kle på meg..
*ler igjen og ser nedover seg selv*
*er fremdeles i morgenkåpen*
*går mot badet*

Tom:
*finner fort fram staven fra kutten*
*avverger det fort; uten en eneste skramme*
-Ikke tving meg til å lamme min egen datter, Kiye.
*fresende*

Jonathan;
*Ler kort*
- Ja det kan være en god ide, eller ..
*Går rolig mot henne*
- Så har vi jo huset for oss selv en liten stund nå .. ?
*Legger armene rundt henne*

Zekiye;
*Like alvorlig*
- Som om du noen gang har brydd deg !
*Freser*
- Blussio !!

Lucy:
*ser opp på ham og hytter med pekefingeren*
-Man skulle tro du ble tilfredsstilt i går kveld!
*ler lurt*

Tom:
*sender våden bort nok en gang*
*ild i øynene*
*aksepterer ikke måten hun snakker til ham på*
*sender en lammevåde tilbake*

Jonathan;
*Ler*
- Heheh, ja, jooo ..
*Stjeler et kyss i det minste*
- Gå du, så lager jeg litt lunch

Zekiye;
*Sender våden bort*
- Det har du aldri gjort !
- Du bryr deg kun om deg selv !!
- Befalio !!

IM; brb !!

Lucy:
*kysser ham igjen og nikker*
*ser etter ham når han går ut av døren*
*smiler*
*skal ikke snoke mer*
"Hvis han ikke vil snakke om det, så vil han ikke..."
*antar hun bare må vente til han åpner seg*
*går på badet for å ordne seg*

Tom:
*så ikke den komme*
*for sen; blir truffet*

IM: Okay :]

Jonathan;
*Står på kjøkkenet*
*Ser ut vinduet*
"Bare hun ikke spør .."

Zekiye;
*Ser han kneler for henne*
*Alvorlig*
- Fortell Kristy ..
*Går nærmere*
- .. at Sophie blir med meg.

Lucy:
*kommer inn på kjøkkenet etter et kvarter*
*legger en arm rundt livet hans*
-Noe galt..?
*lener hodet inntil ryggen*
*vil han skal snakke med henne*

Tom:
*som et glassaktig slør over øynene*
*nikker sløvt*
*stavrer seg opp på bena*
*for svak til å motstå*

Jonathan;
- Hum .. ?
*Vender hodet*
*Smiler dagdrømmende*
- Neida, jeg er bare, trøtt ..
*ler kort*

Zekiye;
*Ser etter ham*
*Smiler svakt, men ondt*
*Står ventende*

Lucy:
*ser opp på ansiktet hans*
*nikker etter en liten stund*
-Ok..
*smiler svakt, skuffet*
*klemmer om ham med begge armene*

Tom:
*kommer inn på kjøkkenet og ser på Kristy*
-Vet du..
-Jeg tror det hadde vært godt for Sophie å komme seg litt bort.
*så troverdig som det går ann å bli*

Zekiye;
*Hører diskusjonen som utspiller seg på kjøkkenet*
*Kjenner det varmer hjertet*
- Du Kristy du kristy ...
*Hummrer svakt men lurt*

Sophie;
*Ser opp på faren*
*Vet ikke hva hun skal tro*
*Men hører på moren at hun IKKE liker den ideen*

Jonathan;
*Legger armene rundt henne*
*Kysser henne på pannen*

Tom:
*står på sitt*
*gir seg ikke før han har fått det som Zekiye befalte*

Lucy:
*lukker øynene et lite øyeblikk*
-Jon..
*biter seg i leppa*

Jonathan;
- Hum .. ?
*ser på henne*
*Smiler*

Zekiye;
*Ser sophie kommer løpende ut*
*Smiler*
- hei sophie
*tar henne opp i armene*
- Skal vi dra ?

Sophie;
*Nikker*
*klamrer seg til henne*

Lucy:
*ser på ham en stund*
*smiler trist*
*rister stille på hodet*
-Ingenting.
*skal la ham fortelle selv*

Tom:
*ser på dem med sløret blikk*
*holder Kristy igjen*

Jonathan;
*Smiler*
*Stryker henne på kinnet*
- Jeg elsker deg ..
*Kysser henne*

Zekiye;
*Sender Kristy et blikk hun aldri vil glemme*
*Snur seg og går*
*Hører hun roper og skriker*
*Skynter seg ut*

Sophie;
*Forstår at moren er rasende*
*Synes det er likegreit å bli med Zekiye*

Lucy:
*fletter fingrene inn i håret hans*
*smiler svakt*
-Elsker deg også..

Tom:
*blir ikke seg selv før Zekiye er langt borte med datteren*

Zekiye;
*Tar Sophie med seg til leiligheten sin sør England*
*Setter planen sin i gang*

Jonathan;
*Smiler svakt*
*Vet at hun vil vite om hans fortid*
*Men har lagt den bak seg*
*Den og magiens verden*