Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- De årene hviskes ikke bort så lett
*ser fortvilet på søsteren*
- Kanskje er jeg ødelagt for alltid

Terina:
- Du er ikke det
*smiler oppmuntrende*
- Dette skal vi klare

Emmeline:
*ser på smilet hennes, og kjenner sitt eget hjerte synker*
*kjenner tårene kommer tilbake*
- Men jeg tror jeg er det

Terina:
- Em..
*kjenner tårene pipler frem hos henne og*
- Ikke si sånn..
*klemmer henne tett til seg*

Emmeline:
*holder på å si unnskyld igjen*
*men begynner å gråte for alvor istedet*
*legger ansiktet mot skulderen hennes*

Terina:
*stryker henne sakte over ryggen*
*lar henne gråte og kjenner hun er i ferd med å slippe sine egne tårer med*
- Det går bra Em

Emmeline:
*kjenner brystet spretter opp for hvert hiks*
- Hva om barna er like ødelagt?
- Hva om vi har ødelagt dem også?

Terina:
- Alt det vi var igjennom.
*trekker henne sakte fra seg*
- Barna dine har det bra, de kommer til å bli helt normale
*smiler varmere mens hun blunker bort tårene*

Emmeline:
- Alt det vi var gjennom..
- Og det gikk ikke bra med meg
- Og nå fortsetter det med Elias og Lya
*ser fortvilet på henne*

Terina:
- Elias og Lya er med familien sin nå..
- De er så små.. de har alt foran seg..
- Og med deg som mamma.. det er ingenting de ikke kan få til her i livet
*smiler spakt*
- Dere må bare over kneika

Emmeline:
*kjenner kaoset regjerer i henne fortsatt*
*men nikker bare til slutt*
- Ja..
- Må vel det

Terina:
*nikker sakte*
- Og jeg er så stolt av deg
*kjenner stemmen knekker*
- Etter alt du… som har skjedd..

Emmeline:
*ser stille opp på henne*
- Stolt..?

Terina:
- Jeg hadde ikke klart å fungere..
- Og å overleve Karsten..
*svelger sårt ned gråten*
- Du er så sterk også ser du det ikke selv?

Emmeline:
*ser stille på henne*
*rister på hodet*
- Jeg taklet det jo ikke
- Fungerer jo ikke
*ser ned på hendene sine*
- Var dopa sammen med ungene mine hver dag..

Terina:
- Og nå står du rusfri her og skal få hjelp
*smiler oppmuntrende*
- Du er så sterk

Emmeline:
*senker hodet*
*svelger hardt*
*er stille en lang stund*
*knuger om hendene sine*
- Hvordan har Theo det..?

Terina:
*presser lippene sammen*
- Han har det greit..
- Han har fått synet tilbake
*smiler smått*
- Han er på sankt mungo. De sier de skal få han frisk igjen

Emmeline:
*nikker sakte*
- Det var på grunn av meg at han tok Theo
*svelger tungt*
- Han kunne ha dødd.. Det så helt forferdelig ut

Terina:
- Jeg var der og husker du?
*ser spørrende på henne*
- Det var ikke din skyld

Emmeline:
*nikker stille*
- Neida.
*men ser for seg at både Theodin og Angela tenker annerledes*

Terina:
*hører hun jatter mer*
- Hvis du vil.. så kan vi dra på besøk til ham?
*smiler forsiktig*

Emmeline:
"På sykehuset..?!"
*rister på hodet*
- Nei
*klemmer om hendene sine*

Terina:
- Eller bare prate med ham..?
*smiler prøvende*
- Så får du høre fra ham selv?

Emmeline:
*nikker stille*
*klemmer om hendene sine*
- Unnskyld, for at jeg er sånn som dette