Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser undrende på henne*
- Ble du dårlig?

Noira:
*nikker og strekker seg etter bøtta*
*holder den under seg*
- Får så kvalme..
*hvisker*
*smiler forsiktig mot ham*
- De sier det er medisinene..

Alexander:
- Ah..
*nikker sakte*
*smiler spakt tilbake*
- Vel..
*stryker henne kjapt over ryggen*
- Høres ikke noe kjekt ut

Noira:
- Nei..
*lukker øynene når han stryker henne over ryggen*
*kjenner hun skjelver på hendene igjen*
*skotter fort mot døren*
- Han kommer snart..
- Han blir sint om du er her da Alex.

Alexander:
*følger blikket hennes*
*ser rolig ned på henne*
- Hvem da?

Noira:
- Michael.
*snur blikket ned i bøtta og brekker seg*
*puster sårt når hun er ferdig*
- Han kommer hverdag.
- De slipper ham inn.. Andrej sa han ikke kommer inn.. men Andrej lyver

Alexander:
*ser sårt på henne*
*stryker henne rolig over ryggen igjen*
*setter bort bøtten når hun er ferdig med å brekke seg*
- Noira, Karsten er død.

Noira:
- Nei han er ikke det Alex.
*hvisker febrilsk opp til ham*
- Han kommer jo hit hver dag..!
- Hver eneste dag..!
*ser med store, fortvilte øyne på ham*

Alexander:
*rynker brynene litt*
- Noi...
*kjenner fortvilelsen synker i ham*
- Han er død.
- Liket hans er brent.

Noira:
*ser sårt på ham og kjenner lippene bevrer*
*snur blikket ned på føttene sine*
*trekker dem opp til seg og blir stille*

Alexander:
*setter seg bedre til rette*
*prøver å finne blikket hennes*
- Han er borte.
- Tror du på meg?

Noira:
*presser lippene til tynne streker*
- Men.. han kommer..
*ser bedende på ham*
- Hver dag.. samme tidspunkt..!
- Han kommer snart Alex.

Alexander:
*ser rolig tilbake på henne*
- Når da?
- Jeg blir, Noira

Noira:
*sukker lettet*
- Veldig snart.
*tar hånda hans*
- Du vil se ham.. jeg lover

Alexander:
- Ok..
*smiler kjapt*
- Da venter vi..

Noira:
*ser kjapt mot døra*
*stivner i blikket*
*klemmer hardere om hånda hans*
- Der er han..!

Alexander:
*snur blikket mot døren*
*ser så tilbake mot Noira*
- Det er ingenting der, Noi

Noira:
*ser han så klart som dagen foran seg*
*hører det knirker i gulvet når han nærmer seg*
*lukker øynene og hører han går sin veg igjen*
*slipper lettet pusten ut*
- Han gikk nå..!
- Du så ham du og Alex..?
*snur blikket opp mot ham*

Alexander:
- Det er ingen her
*holder blikket hennes*
- Det har bare vært meg og deg

Noira:
*rister stille på hodet igjen*
*kjenner tårene siler av ren fortvilelse*
- Alex.. jeg er ikke gal?

Alexander:
*strekker seg etter tørkepapir på nattbordet*
*rekker det til henne*
- Nei, du er ikke gal
- Du trenger bare å bli kvitt ham fra hodet ditt
- Og du er på rett sted for det
- Han forsvinner snart

Noira:
*kjenner ordene hans brenner seg fast*
- Så jeg er gal da.
*ser tilbake på døra*
*begynner umiddelbart å hulke*

Alexander:
*setter seg nærmere henne*
*legger armen om henne*
*klemmer henne uten et ord*

Noira:
*hører Karstens trusler spinne rundt igjen og igjen i tankene*
« Jeg skal ta fra deg barna, du får aldri se dem igjen din syke fitte»
*innser at selv i døden fikk han hevnen*
*knytter hendene så hardt sammen at neglene borer seg inn i håndflaten*
*skriker ut i fortvilelse*

Alexander:
*holder henne i en stund til*
*stryker henne over ryggen*
- Det går bra.
*trekker henne fra seg etterhvert*