Harry Potter - New and Improved

Morten:
*hører en kjent stemme, og ser opp*
*møter Athers blikk*
*nikker kort*
- Ja. Stemmer nok det
*smiler kjapt*

Ather:
*smiler kjapt*
- Om jeg får si det som det er..
- Du ser sliten ut.
- Vi står en bråte med folk som kan hjelpe til.. om du lar oss?
*smiler prøvende*

Morten:
*nikker kort*
- Ja. Takk. Jeg skal.. heller si fra
- Og det er bare å besøke henne
- Healerne stopper ingen
*smiler stramt*
- Skal du besøke noen?

Ather:
*smiler kjapt*
*nikker rolig*
- Jeg skal spørre Sina…
- Nei bare ute og handler inn en bursdagspresang til Hannah

Morten:
- Ah.
*nikker rolig*
- Er ikke så lett med de døtrene
- Ungene er hos Therana og Abraxas, så jeg får ta meg en tur
- Hvordan..
*smiler litt stramt*
*kjenner det er ukomfortabelt å spørre*
- Vet du hvordan det går med Emmeline?

Ather:
- Nei sønner er tingen..
*flirer skjevt*
- Godt du får litt tid alene..
*blir mer alvorlig*
- Hun er hos Xas..
*kremter kjapt*
- Hun er tynn som en sil.. lar knapt noen røre ungene..
- Jeg tror kanskje hun burde vært her og da men..
*ser på sankt mungo*
- Er Noira på bedringens veg?

Morten:
*trekker på det*
- Vanskelig å si.
- Jeg håper det.
*kjenner det vrir seg i ham*
- Håper virkelig det..

Ather:
*ser forskende på ham*
- Det tok sin tid med Sina..
- Og det var fryktelig slitsomt å stå ved siden av og vente på det..

Morten:
*nikker kort igjen*
- Og.. Hvordan har Sina det nå?
*syns hun alltid ser skvetten ut hver gang han ser henne*

Ather:
- Bedre.
*smiler varmere*
- Føler hun er mer sitt gamle jeg.. selv om noe aldri helt blir det samme

Morten:
*nikker til det han sier*
*men kjenner det trist nok ikke er noen trøst*
- Det er bra
- Bra for ungene.. Jeg håper Noira kommer seg dit også

Ather:
*smiler stramt*
- Men ta vare på deg selv i det hele med..
- Du har gjennomgått mye nå..
*ser strengt på ham*

Morten:
*smiler litt strammere*
*nikker bare*
*vet ikke hvordan Ather kan si det når det hele er hans feil*
- Jeg tåler det.
- Vel, jeg får dra

Ather:
*kan se på hele ham at han klandrer seg selv*
- Vi skal ta et besøk.
*smiler kjapt*
- Vi sees snart Morten, ta vare på deg selv

Morten:
*løfter hånden mot ham som farvel*
*drar over til Abraxas og Therana*
*finner Emmeline og ungene ute i hagen*
*stikker hendene i lommene og går rolig mot dem*

Terina:
*løfter øyenbrynet høyt når hun ser Morten*
*ser kjapt over på søsteren*
*smiler prøvende*
*snur blikket tilbake mot Alexander og hever øyenbrynet spørrende*

Therana:
*ser forbauset på Morten*
*klistrer kjapt på seg et smil*
- Hei..!
- Så hyggelig.! Vil du ha kaffe?

Morten:
- Ja, takk
*nikker til Therana*
*setter seg ned og finner Elias med blikket*
*merker at Emmeline ser på ham i siden*
*senker stemmen*
- Hvordan har dere det..?

Emmeline:
*vet ikke helt hva hun skal svare*
*ser Elias usikkert kommer nærmere henne*
*legger armene om ham*
*trekker på skuldrene*
*ser han stille nikker*

Terina:
*ser Therana nærmest går i flint ved synet av Morten*
*holder blikket på Emmeline og håper hun takler dette*
*smiler fort mot Morten*
- Elias glir rett inn i gjengen igjen.
*smiler varmere*
- Og med de fem trollene deres så er det liv her..

Morten:
*smiler fort*
- Ja..
- Mads har savnet deg fælt, Elias
- Har snakket masse om deg og lillesøster
*syns Emmeline ser verre ut enn han husket*
*kjenner den dårlige samvittigheten kverner i ham*

Terina:
*smiler varmt*
*ser at ingen av de andre vil føre samtalen*
*ser kjapt på ungene*
- Skulle nesten tro Mads og Elias var tvillinger så like de er nå..
*smiler svakt*

Emmeline:
*snur blikket etter Mads*
*trenger ikke å lete lenge for å finne ham*
*har ikke tatt innover seg før nå hvor lik han og sønnen er*
*ser stille på Morten igjen*
*kjenner tungen har låst seg, så klarer ikke å si noe*

Morten:
- Ja.
*kremter fort og nikker*
*ser Noor fortsatt henger på Alexander*
*ser over på Terina*
- Hvor lenge blir dere?

Terina:
- Leeeenge
*smiler fort*
- Så lenge det trengs.
*ser kjapt over på Daniel*
- Ingen hast…
*ser forsiktig på Morten*
- Hvordan har du det?

Morten:
*vil fnyse av spørsmålet hennes*
- Nei..
- Det er vel vanskelig for alle akkurat nå
*tar imot Mads når han kommer løpende opp i fanget hans*
- Ja, mamma er på sykehuset fortsatt
*sukker litt av spørsmålet*
- Nei ikke nå. Kan besøke henne en annen gang
- Ikke mas, Mads

Terina:
*smiler forsiktig*
- Hvordan har hun det?
- Forsto det på Therana som at det ikke var så bra..?

Morten:
- Nei.. Sånn kan man jo si det
*ser på Emmeline at hun vrir seg litt*
*setter Mads ned på gresset igjen*
*venter til han er løpt tilbake til de andre ungene*
- Hun hallusinerer fortsatt
- Det.. tar tid