Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*blir stille*
*kjenner knuten i magen blir strammere*
- Jeg vet det.

Terina:
- Herregud sorry jeg bare…
*presser lippene sammen*
*senker blikket*
*blir stille med*
- Det kommer til å gå bra

Alexander:
*nikker en gang*
- Ja..
*men kjenner at han ikke helt selv tror på det*
*smiler fort*

Terina:
*presser lippene sammen igjen*
*vet brått ikke hva hun skal si*
*senker blikket*
- Hørt noe fra Max da..?
*smiler litt håpefullt*

Alexander:
*nikker*
- Han var veldig snill
- Kom og lagde middag til oss sånn at vi har frysen full
*smiler svakt*
- Men tror han syns det er vanskelig.. dette med Noira og med Em

Terina:
*hever øyenbrynet lett*
- Det var snilt da..
« Selvfølgelig stikker han igjen.. så må jeg rydde alene…»
*smiler vemodig*
- Jeg trodde Draconiz var det verste.. men Karsten er faen meg verre

Alexander:
*nikker stille*
- Ja..
*smiler fort ned mot Noor som er kommet bort*
*løfter henne opp på armen sin*
- Off, du er blitt for tung for dette du
*humrer*
*stryker henne over håret*
- Men gikk Em når..
*nikker mot Morten*
- Hva skjedde?

Terina:
*smiler skjevt når Noor kneker seg på Alexander*
- Hun er så søt.
*følger blikket hans*
*sukker tungt*
- Hun er sint på ham.. for at han ikke advarte henne

Alexander:
*nikker sakte*
- Ah..
*hipser Noor bedre opp på armen sin*
- Ja, skjønner jo det. På en måte.

Terina:
- Joda..
- Men vanskelig å vite hva en skal gjøre da.. om situasjonen var omvendt..
*ser trist på ham*

Alexander:
*nikker sakte*
- Ja.. Og hun visste det jo ganske tidlig, gjorde hun ikke?
- Om hans avhenighetsproblemer.

Terina:
- Joda men hun var jo der selv…
- Det var jo dømt til å gå galt..
*trekker på skuldrene*
- Men en lever da i beste troa.. på at ting skal bli bedre..

Alexander:
- Mhm. Og hun var jo lykkelig
- Hun hadde aldri hørt på oss om vi hadde prøvd å holde dem fra hverandre
- Det så vi jo mot slutten og..
*sukker*

Terina:
- Nei…
*smiler stramt*
*senker blikket*
« Du hørte jo ikke etter med Noira…»
- Det er ikke lett å skulle blande seg alltid
*smiler forsiktig*

Alexander:
*rister på hodet*
- Nei. Det er jo ikke det.
*kysser Noor i tinningen før hun slipper henne ned*

Terina:
*smiler spakt*
*legger hodet på knærne*
- Det er så trist bare..
- Savner når vi bare.. drakk og festa og pulte rundt
*flirer svakt*

Alexander:
*smiler litt av henne*
- Ja.. Dere hadde det vel gøy
- Dere var morsomme sammen
*smiler spakere*

Terina:
*ser sårt på ham*
- Mens du var der..
*biter seg stille i lippa*
- Du og Daniel

Alexander:
*trekker på en skulder*
- Ja, vel...
- Den største feilen i mitt liv var å bli der
*senker blikket noe*
- Jeg trodde jeg gjorde Noira en tjeneste

Terina:
*kjenner luften går ut av henne*
« Du elsker henne ennå?!»
*lukker øynene et lite sekund*
- Du gjorde det for ungen din.
*åpner øynene*
*smiler stramt*
- For å holde Nathan trygg.

Alexander:
- Ja, jeg vet det.
- Jeg bare...
*rister på hodet*
- Det nytter ikke å tenke på hva som kunne ha blitt
- Men kanskje alt dette kunne ha vært unngått?

Terina:
*presser lippene sammen*
- Hvem vet hva som hadde skjedd
- Ting kunne gått mye verre.

Alexander:
*nikker stille*
- Ja.. Jo..
*nikker igjen*
- Kanskje. Uansett.. Ikke vits å tenke på det, hva?

Terina:
*holder brorens blikk*
- Elsker du henne..?
*ser mildt på ham*
- Ennå..?

Alexander:
*smiler litt oppgitt av søsteren*
- Selvfølgelig gjør jeg det.
- Men ikke på den måten du tror