Harry Potter - New and Improved

Terina:
*trekker kort på skuldrene*
- Det må vel bare gå seg til..
*biter seg hardt i lippa*

Live:
*nikker sakte*
- Mhm..
*drar genserermene ned over hendene*
*svelger fort*
- Men hun og Em er på samme sted nå?

Terina:
- Ja..
*ser ned på lillesøsteren*
- De er på det samme.
*legger armene i kors*
- Jeg liker det ikke.. men det ordner seg

Live:
- Hvorfor ikke?
*ser spørrende på henne*
- Er det ikke litt fint at de er sammen da?

Terina:
- Joda..
*innser hun bør passe tungen*
- Det er vel det..
- Jeg tror bare ikke de ville det

Live:
- Ånei.
*skotter opp på Liam*
- Ehm, Liam og jeg lurte egentlig på om vi skulle se etter de små litt
- Har de lyst å leke?

Terina:
- Ja det vil de helt sikkert med favoritt onkel og tante..!
*smiler takknemlig*
- Takk!

Live:
*smiler fort mot Terina*
*tar Liam i hånden og drar ham med seg mot ungene*

Terina:
*ser etter søsknene*
*ser skrått bort på Daniel*
*presser lippene sammen*
- Hvor lenge var det hun kjerringa sa det var til vi kunne besøke Em?

Daniel:
- Et par dager.
*drar en hånd over kjaken*
- Det er lenge uten ungene
- Og omvendt..
*ser bort mot Elias*

Terina:
*lar blikket følge hans*
*rister stille på hodet*
- La oss håpe de ikke ser hverandre på en stund..
- Noira og Em

Daniel:
- Ja, nei..
*ser over på Terina*
*ser det lyser bekymring av henne*
- De er profesjonelle de som jobber der
- Og når Abraxas og Therana har fortalt at de ikke kan det.. så hører de vel på det.

Terina:
- Sikkert..
*presser lippene sammen*
- Du har sikkert rett..
*mumler*

Daniel:
- Jeg pleier det.
*ser alvorlig på henne*
*smiler spakt*
- Em er en kriger. Hun klarer dette og

Terina:
*nikker sakte*
*ser takknemlig over på Liam og Live*
*presser lippene sammen*
- Jeg trenger vin..

Daniel:
*holder tungen sin*
*vet bedre enn å si noe på det nå*
- Din far og Therana har vel et lager et sted.

Terina:
- Jeg skal jo ikke ha..
*himler med øynene*
*smiler smått til ham*
- Du..

Daniel:
*ser spørrende på henne*
- Det har vært mye for deg
- Hadde ikke klandret deg.

Terina:
*smiler stramt*
- Klarer meg jeg..
*ser mot ungene igjen*
*kjenner tankene kverner*

Noira:
*ser skremt på healeren*
*ser ned på glasset foran henne*
- Men det virker…?
- Værsåsnill å ikke dop meg ned igjen..
*kjenner panikken river i hver celle*
- Okei.. okei..
*tar et dypt pust og heller i seg eliksiren*

Daniel:
*lener seg tilbake i hagestolen*
*følger blikket hennes*
- La oss finne på noe annet da.
- Skal vi gå en tur? Du kan vise meg rundt

Lea:
*følger med fra siden*
*noterer kjapt innimellom*
- Hvordan kjennes det, Noira?

Terina:
*smiler skjevt*
- Greit..
- En liten tur..
*hever øyenbrynet*
- Tørr du det da?
*smiler lurt*

Noira:
*kjenner den klamme døsigheten overtar kroppen*
- Jeg føler meg full..
*kjenner panikken griper henne igjen*
- Det virker ikke, ingenting virker..!!!

Daniel:
*smiler skjevt tilbake*
*reiser seg og kommer bort for å legge armene om henne*
- Jeg skal samle mot.

Lea:
*rynker brynene litt*
- Hva føler du da?
- Beskriv for meg hva du kjenner i kroppen din

Terina:
- Midt i ghettoen..
*klemmer bedre om ham*
- Jeg elsker deg
*hvisker mot haka hans*

Noira:
- Det føles som Karstens medisiner..!!!
- Forstår du?!
*setter blikket i henne*
- Som om du skal voldta meg.!!

Daniel:
- Ghetto?
*begynner å humre*
- Da må jeg iallfall samle mot.
*strammer grepet om henne*
*legger pannen mot konas*
- Jeg elsker deg

Lea:
*ser stille tilbake på henne*
*nikker stille*
- Og hvordan er det uten medisinene?

Terina:
*smiler spakt*
*drar ham med seg mot utgangsdøren*

Noira:
- Helt jævlig…
*skjelver i stemmen*
- Jeg får ikke roet tankene