Harry Potter - New and Improved

Terina:
*kjenner ordene hans torturerer henne*
*hikser sårt inntil ham*
*klarer ikke svare ham*
*kjenner den varme pusten til Lya mot halsen*
- Hun dro fra barna. Fra oss


Noira:
*stirrer stivt på ham*
*nikker et kort nikk*
*ser nervøst på pleieren som ser ubekvem ut*

Max:
*legger pannen mot søsterens hår*
*trekker pusten skarpt inn*
- Ja.
- Men jeg tror ikke hun tenkte sånn på det
*kjenner alle bena i kroppen hans verker når han tenker på hvordan søsteren har hatt det*

Abraxas:
- Jeg syns ikke du skal være alene nå, Noira
*kjenner seg oppriktig livredd for å miste en datter til*
- Er det greit om jeg blir hos deg litt?

Terina:
*legger armene tett om Lya*
- Hva gjør vi nå..?
*hvisker stille*
- Pappa.. pappa dro til henne

Noira:
*nikker stivt og ser pleieren unnskylder seg og forsvinner ut*
*kjenner hele kroppen skjelver*
- Jeg er så lei meg..
*vugger forsiktig frem og tilbake*
- Jeg er så lei meg..

Max:
- Ana sa det
*ser stille ut i luften*
*kjenner tanken på å se en livløs Emmeline gjør ham trist og kvalm*
- Vil du se henne..?

Abraxas:
*reiser seg stille*
*kommer og setter seg litt nærmere*
- Jeg også. Jeg også..
- Hun var så syk, Noira
*vet ikke om han sier det mest til seg selv*
*kjenner den dårlige samvittigheten blander seg med alle de andre følelsene*

Terina:
- Nei.
*kjenner tårene vil kvele henne*
- Jeg takler det ikke Max..!
*knuer om Lya*

Noira:
*snur blikket i gulvet når han setter seg nærmere*
*biter seg hardt i lippa*
« Jeg drepte henne»
« Like syk som du Noira»
*presser lippene sammen til hun kjenner blodsmaken fra bitemerkene*
*vugger sakte frem og tilbake*
*legger hendene over øynene og kjenner de blir våte av tårer*
- Jeg er så lei meg

Max:
- Da gjør vi ikke det
*stryker søsteren over håret*
- Skal vi legge Lya litt ned..?
- Jeg tror vi kan vekke henne, Ina
*tørker kinnene sine*

Abraxas:
*løfter armen*
*legger den rolig om henne*
- Det er ikke din feil
- Det er ikke din feil

Terina:
- Nei.
*rister stille på hodet*
- Jeg klarer det ikke..
- Det føles ikke riktig..
*men legger henne likevel rolig ned*
*pakker henne godt inn*
*tørker kinnene sine kjapt*

Noira:
*kjenner hele kroppen skjelver*
*men merker Abraxas sin gjør det og*
*presser lippene sammen*
*tar forsiktig hånda hans og klemmer om den mens hun legger hodet inntil ham*

Max:
*ser niesen knapt gjennom tårene*
*puster tungt ut*
- Faen..
*drar hendene tungt over ansiktet*
*snur hodet bort for å ikke se på henne*

Abraxas:
*klemmer godt om hånden hennes*
- Det er ikke din feil.
*mumler det et par ganger til*

Terina:
*snur seg sakte bort fra niesen*
*legger armene om trillingbroren*
*klemmer ham hardt inntil seg*

Noira:
*sitter stille med ham en stund*
*hører pleieren kommer inn igjen*
*kan se han har beroligende med seg i glassene*
*presser lippene sammen men tar imot*
- Jeg er lei meg..
*heller det første glasset i seg*

Max:
*klemmer henne like hardt tilbake*
*føler de står sånn i en evighet*
*kjenner det er merkelig tomt i den klemmen*
"Det mangler en her.."
*puster tungt og sakte ut før gråten kommer igjen*

Abraxas:
- Det burde være noen her med deg
- Skal jeg kontakte Morten? Eller Alex? Eller hva med mamma?
*klemmer godt om Noira*

Terina:
*føler på nøyaktig det samme som broren*
*knuer om ham*
- Jeg er glad i deg Max
*hvisker mellom tårene*

Noira:
*tar i mot neste glass*
*kjenner seg sløvete i det tredje glasset går ned*
- Unnskyld
- Ikke tenk på meg.
*hører pleieren sier de allerede har kontaktet Morten*

Max:
- Og jeg er så glad i deg
*knuger henne hardere til seg*
- Jeg har deg

Abraxas:
*nikker takknemlig mot pleieren*
*holder om Noira mens hun får ned medisinen*
*venter til han ser at øynene hennes går igjen*
*ser opp, og ser Morten står i døråpningen*

Morten:
*svelger tungt når han møter Abraxas sitt blikk*
*vet virkelig ikke hva han skal si*
- Ungene.. Elias og Lya.. Har de det bra?
*får ikke noe svar, og klandrer ham ikke*
*ser han hjelper Noira ned så hun får ligge*

Terina:
- Jeg skal aldri forlate deg..
*hvisker sårt*
*knuer om ham*
*blir stående i en liten evighet i armene hans*

Noira:
*hører Mortens stemme før hun faller inn i drømmeland*

Max:
- Ikke jeg heller
- Jeg lover
*blir stående med søsteren*
*syns det er helt paradoksalt å høre Elias le fra naborommet*
"Han vet det ikke enda.."
*hører etterhvert at døren går opp nede og*
- Pappa er tilbake..

Therana:
*møter ham i gangen*
*presser lippene sammen og går kjapt mot ham og legger armene om halsen hans*
*klemmer ham lenge og stille*

Abraxas:
*lar henne holde ham*
*blir stående en stund før han legger armene om henne*
- Har Max fått beskjed..?

Therana:
- Han er her.
*slipper ham sakte*
*stryker ham over kinnene*
*kjenner tårene siler*
- Alex vet det også.

Abraxas:
*nikker stille*
- De som vil kan få se henne
*hører hvor overraskende stødig stemmen hans er*
- Har dere snakket om det?

Therana:
- Nei vi..
*svelger hardt*
- Det.. er vanskelig.. Elias og Lya..
*vet ikke hva hun skal si*
- Terina har ikke sluppet Lya

Abraxas:
*vet virkelig ikke hva han skal si til det*
- Hvem har Elias?
*men hører Daniels stemme fra kjøkkenet i samme øyeblikk*
- Jeg..
*kremter fort*
- Hører om mamma og pappa kan komme

Therana:
*tørker tårene og nikker*
- Jeg kan høre med Noah.. om han.
*presser lippene hardt sammen*
- Jeg er så lei meg Xas..

Abraxas:
- Ja..
*møter blikket hennes i et lite øyeblikk*
*merker at det er nok til at tårene renner igjen*
*legger hendene opp over ansiktet og puster tungt ut*

Therana:
*legger armene om ham igjen*
*holder ham lenge*
- Jeg elsker deg

Abraxas:
*holder den ene armen om henne*
*har den andre over øynene sine*
- Hvordan kunne dette skje?
- Hun skulle være trygg der, Ana

Therana:
- Jeg vet ikke..
*hvisker forpint*
- Jeg kan ikke tro det