Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*smiler varmt ned til datteren*
- Det er veldig kjekt at dere kommer på besøk.. og så mye
*klemmer om henne*

Isabell:
- Jeg tror ikke Daniel og Terina har tenkt seg hjem med det første
*stryker Benjamin over håret*
- Så.. Du ser nok en god del av oss fremover

Theodin:
*løfter blikket mot henne*
- Der er jo helt supert
*smiler varmere*

Isabell:
*smiler fort til ham*
*kjenner den gleden av å se ham har dabbet av litt*
- Så bra

Theodin:
*holder blikket hennes noe*
*ser kjapt ned på Benjamin*
- Lyst på en sjokolade i dag og?
*smiler lurt*
- Løp ned til kantina da med Olivia

Isabell:
*hjelper Olivia ned fra sengekanten*
*stikker noen penger i Benjamin sin hånd*
*smiler fort mot ham*
*ser etter dem idet de går ut døren*
- De er blitt så store..

Theodin:
- De har det…
*ser sårt på henne*
- Hvorfor ikke bli her for alltid?

Isabell:
*snur hodet tilbake til ham*
*kjenner hun blir tørr i munnen*
*klemmer hardt om hendene sine*
- Alle vet hvem jeg er..

Theodin:
*nikker sakte*
- Vel.. vi er alle godt gjenkjente her nå..
- Men så har du oss alle rundt..

Isabell:
*ser stille på ham*
*nikker*
- Jeg forstår at du savner dem..
- Det er bare.. vanskelig å være rundt alle hele tiden
- Det er vel egoistisk av meg

Theodin:
*trekker sakte på skuldrene*
- Det er ikke lett med denne gjengen

Isabell:
- Nei.. Og det er din familie
*smiler fort*
- Din, Angelas, Emmelines..
*ser ned på hendene sine*

Theodin:
*nikker sakte*
- Joda..ser den..
*sukker tungt*
- Men du er og en like stor del som dem..

Isabell:
- Nei
*ser stille opp på ham*
*smiler trist*
- Det er jeg ikke
- Men Olivia er..

Theodin:
*presser lippene sammen*
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette..
- Helt ærlig..
- Men jeg trenger å se dere

Isabell:
*kjenner en bølge av dårlig samvittighet skyller over henne*
*svelger hardt*
*nikker stille*
- Jeg skjønner det.. Unnskyld
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette..

Theodin:
- Det er en kjip situasjon for alle..
*senker blikket*
- Og min feil.. unnskyld..

Isabell:
- Det er ikke bare din feil.
*holder blikket på hendene sine*
- Det er klart at du vil se datteren din.

Theodin:
- Jeg prøver å.. varme Angela litt opp og..
- Det er ikke ungene sin feil uansett.. vi må klare å samarbeide..

Isabell:
*nikker stille igjen*
- Jeg vet det.
*kjenner en klump vokser i brystet*
- Det er bare at tanken på å bo her gjør meg så engstelig, Theo

Theodin:
- Jeg forstår det..
*sukker tungt*
- Spørs om jeg kan dra til Italia på en liten stund.
*smiler stramt*
- Men når dere drar tilbake.. så er jeg nok på bena.. håper jeg

Isabell:
*kjenner klumpen i magen avtar litt når han anerkjenner det*
*løfter blikket til ham igjen*
- Du hadde likt Italia
*smiler svakt*

Theodin:
*flirer lurt*
- Ja.. tviler ikke..
*humrer*
*hører små trinn som kommer løpende*

Isabell:
*smiler varmere mot ham*
*smiler fort mot ungene når de kommer tilbake*
- Se her ja.. Og en is til pappa, det var snilt

Theodin:
- Hva?!
- Is til meg?
*måper mot ungene*
- Åå det var snilt av dere.. tusen takk..!
*flirer og tar imot*