Harry Potter - New and Improved

Ather:
*ser kort på Sina*
*smiler stramt*
- Jaja..
- Men godt Theo snart er på bena.

Sina:
- Ikke tenk så mye på det der, skatt
*sukker av datteren*
- Han har vel gjort opp for seg nå?
*stryker seg selv over armen*

Angela:
*smiler kort*
*kjenner hun blir varm i kinnene*
- Joda.
- Rae, kom da!

Ather:
- Skal jeg hjelpe deg..?
*setter seg ned på huk og hjelper Rae med skoene*
- De var veldig søte
*humrer*
- Har mamma sitt de nye skoene dine?

Angela:
- Ja, de er veldig fine
*smiler kjapt*
*merker at moren holder blikket på henne*
*gleder seg bare til å komme seg ut og hjem*
- Si fint hade da, Rae og Wes

Ather:
*gir dem begge en klem*
- Kom snart igjen da
*smiler kjapt til dem*
*lukker døra rolig etter de går ut*
*sukker lett*
- Nå.. var det kveld..

Sina:
- Ja..
*sukker lett*
*smiler kort*
*kikker en ekstra gang etter datteren*
- Jeg begynner å vaske på kjøkkenet..

Ather:
- Jeg kan få trollene på badet..
*smiler stramt*
- Unger..!
*går bestemt mot stua*

Sina:
*ser takknemlig etter ham*
*kjenner hun har brukt opp alle energilagrene*
*sovner nesten stående over oppvaskkummen*

Noira:
*sitter stille i sofaen i fellesrommet*
*napper bort alle små ull rester på det mønstrede teppet*
*presser lippene stille sammen*
*løfter så vidt blikket og stanser*
« Var det Em..?!»

Emmeline:
*ser uttrykksløst tilbake*
*vender hodet rolig bort*
*kjenner pulsen øker*
- Jeg må tilbake

Noira:
- Hva.. hva sa du..?
*ser forskende på henne*
- Snakket du til meg..?
*kjenner rommet blir øredøvende stille*

Emmeline:
*blir hardere i blikket når Noira ser på henne og prater*
*snur på hælen*
*går kjapt tilbake nedover gangen der hun kom fra*

Noira:
*drar teppet bedre opp i fanget*
*føler en fremmed ser på henne med Emmelines blikk*
*presser lippene sammen og blir musestille*
*følger henne med blikket*

Emmeline:
*kjenner det prikker i kroppen*
*føler panikken kryper oppover i henne*
"Hvorfor er hun her..?!"

Noira:
*blir sittende en liten stund til hun er sikker på hun ikke kommer tilbake*
*går forbi de andre pasientene i rommene ved siden av og opp mot rommet sitt*
*får ikke Emmelines blikk bort fra tankene*
« Hun hater meg»

Emmeline:
*kjenner maten hun har fått i seg i løpet av dagen er på vei opp igjen*
*rekker akkurat til doen før hun brekker seg*
*blir overmannet av et syn i akkurat samme tidspunkt*

Noira:
*ser spørrende på miljøarbeideren*
- Nei.. alt er.. fint..
*kremter lett og hoster inn i hånda*
- Føler meg bare litt sliten..
- Vært mye medisin endringer..
*kjenner Emmelines blikk ikke slipper tankene hennes*
*krøller seg under dyna i senga når miljøarbeideren går ut*

Emmeline:
*innser først i etterkant at hun ikke har sett fremtiden*
*føler seg hjemsøkt av Karsten, og også nå Noira og Isabell*
*dunker hodet stille mot doskålen*

Noira:
*hører det etter en stund banker hardt på døra*
*skvetter himmelhøyt og kjenner kroppen får panikk*
*ligger livredd under dyna*
*hører så stemmen til miljøarbeideren igjen*
*river dyna kjapt av seg*
*ser vaskekosten som ligger på gulvet foran mannen*
« Han bare mistet den mot døra…»
*puster sakte ut og klarer å fokusere på ordene hans*
*presser lippene hardt sammen*
- Du skremte meg.

Emmeline:
*kikker mot døren og kikker mot klokken*
"Ti minutter til de sjekker.."
*kravler raskt mot sengen og river lakenet av*
*føler seg merkelig rolig når hun begynner å rive av en strimmel*

Noira:
*blir sittende og prate med miljøarbeideren en stund*
*kjenner nervene sakte senker seg*
*smiler spakt i det hun skal lukke døra etter ham*
*hører så løpende skritt lengre nede i gangen*
*ser miljøarbeideren ser ned på klokka si før han snur seg og løper med*
« Noen som har prøvd igjen…»
*lukker døra sakte, men stanser opp*
*kjenner en ekkel følelse går igjennom kroppen*
« Bare det ikke er Em»

Abraxas:
*har Lya på armen når han åpner døren*
*ser inn i et alvorlig fjes over dørterskelen*
*vet hva personen skal si før han sier det*
*blir stående stiv som en stokk*

Terina:
*hører en fremmed stemme som snakker i gangen*
*lener seg frem i sofaen og kikker inn*
*stivner til når hun ser uniformen*
*reiser seg og går kjapt mot gangen*
*stirrer uforstående på personen i døra*
- Nei..

Abraxas:
*hører en piping i ørene*
*kjenner Lya kladder en hånd på kinnet hans*
- Er hun død?
*hører flere skritt, og aner Daniel bak Terina*

Daniel:
*legger hånden sin på midjen til kona*
- Nei?
*ser innstendig på personen i døren*
- Men hvordan i helvete kan hun i det hele tatt prøve der hun er nå..?!

Terina:
*føler magen skal vrenges ut og lungene punkterer*
*kjenner hendene skjelver mens Daniel skjeller ut den ansatte*
- Lever hun..?!
*setter så blikket i personen*
«Værsåsnill..!!»