Harry Potter - New and Improved

Cameron:
- Kanskje vi kan gå inn så dere kan..
*får Daniel sitt blikk borrende inn i sitt*
*får ufattelig vondt av de tre foran ham*
- Jeg er veldig lei for det.
- Emmeline tok livet sitt.

Terina:
*hører en høy pipetone som blir overdøvende*
*stirrer i sjokk på mannen foran seg*
*enser så vidt Lya på armen til faren*
*hører stemorens stemme og ser Lyas redde ansikt i det hun blir bært bort*

Daniel:
*kjenner hjertet synker ned i magen*
*ser far og datter står som forsteinet begge to*
*beholder armen om Terina, er redd hun skal falle i bakken*
- Kom. Vi går og setter oss.

Abraxas:
*rister på hodet*
- Jeg må se henne.
*tror ikke et sekund på at det er sant*
*griper den første jakken han finner*

Terina:
*får ikke med seg hva som skjer før Daniel legger armene om henne i sofaen*
*kjenner tårene triller ned kinnene*
- Max.. hvor er Max..?
*hikser stille*
- Em..

Daniel:
- Jeg skal be ham komme.
*stryker henne over håret*
- Bare sitt her..
*hører døren slamrer etter Abraxas ute i gangen*
*reiser seg for å få gitt beskjed til Max*

Noira:
*føler en stadig økende uro i kroppen*
*hører flere dører åpner og lukkes*
*går selv over gulvet fra senga og åpnet døra til gangen*
*ser pleierne samles nede i gangen*
*ser flere av pleierne ser på henne samtidig med bekymrede blikk*
*stivner i bevegelsen*
« Hun har skadet seg..Det er min feil..»
*ser så vidt en båre før noen lukker døra inn til avdelingen*
« Det er min feil»
*går sakte baklengs inn på rommet igjen*
« Jeg skadet Em.. jeg så på henne..»
*legger hendene foran ansiktet*

Abraxas:
*krangler seg gjennom den ene døren etter den andre*
*stanser båren*
*ser et alvorlig følge med en båre komme nedover gangen*
*kjenner pulsen øker*
"Men det er ikke henne"
- Få se.. få se henne!!

Noira:
*hører igjen oppstyret i gangen og en kjent stemme*
*krøller seg så liten hun klarer og siger inntil veggen*
*begynner for alvor å gråte når hun hører Abraxas brøl*

Abraxas:
*føler han skal deise i gulvet når han får se ansiktet henes*
- Em.. Emmi
*griper om hånden hennes, og kjenner den er helt slapp*
*stryker den andre skjelvende hånden over kinnet hennes*
- Emmi mi

Terina:
*føler tiden går saktere og saktere*
*hører Lyas gråt og snur blikket mot soverommet hennes*
- Jeg tar henne.
*reiser seg ustødig*
*er raskt inne hos henne og knuer niesen til seg*
*kjenner hjertet brister av sorg*
- Mamma elsker deg

Max:
*er opplåst i tårer når han kommer hjem til faren og stemoren*
*ser desperat og spørrende på Therana*
- Hva..
*skjelver voldsomt i stemmen*
- Hva er det Daniel mener?

Therana:
*ser sårt på Max*
*kjenner sine egne tårer pipler frem igjen*
*går sakte mot ham og legger forsiktig armene om ham*
*klemmer ham taust*

Max:
- Det er vel ikke sant, Ana?
*men vet det er det når hun klemmer ham sånn*
*legger en hånd over øynene og den andre om henne*
*blir stående slik lenge og gråte*
- Hvor er Ina?

Therana:
*stryker ham sakte over ryggen*
*kysser ham i tinningen*
- Hun er inne hos Lya..
*hvisker stille*

Max:
- Ja, fy faen, ungene..
*slipper stemoren*
*drar hendene over kinnene*
- Hvor er pappa? Er han ikke her?

Therana:
- Han er på sykehuset.
*legger armene stille om seg selv*
*tørker stille kinnet og haka*
*svelger taust*

Max:
*kjenner tårene ikke vil slutte å renne*
- Jeg vil også se henne.
- Men Ina først..
*kan bare forestille seg hvordan tvillingsøsteren har det*

Therana:
*klemmer ham om armen*
*smiler gledesløst*
*nikker mot soverommet*

Max:
*ser søsterens rygg*
*ser hun har armene om et lite barn*
*svelger hardt*
- Hei, Ina

Abraxas:
*føler seg helt tom når de triller datteren vekk*
*blir lovet at de skal få se henne igjen om de vil*
*drar hendene tungt over ansiktet*
"Noira er her"
*samler seg så godt han kan før han går for å se etter stedatteren*

Terina:
*hører brorens stemme*
*snur seg kjapt med Lya tett under haka*
- Max..
*begynner å hulke når hun ser ham*
*tar et skritt mot ham*

Noira:
*hører skritt nærmer seg døra hennes*
*holder pusten i det en pleier kommer inn*
*hører så velkjente skritt følger etter*
*kjenner hjertet hamrer vilt i brystet*
*holder blikket panikkslagen av skam og anger i gulvet*

Max:
- Sover hun?
*legger en arm kjapt om søsteren*
*knuger henne til seg*
*klarer ikke å si noe mer etter det*
*svelger tungt*

Abraxas:
*ser på henne at hun vet*
- Noira, jenta mi..
*får ikke til å si noe mer på noen sekunder*
*kremter lavt*
- Noira, hvordan har du det?

Terina:
*holder Lya tett inntil seg mens hun samtidig klemmer broren*
- Nå sover hun..
*hikser sårt*
*snur ansiktet mot halsen hans*

Noira:
*vil be ham slutte å snakke, kan høre hvor gjennomsyret stemmens hans er av sorg og savn*
*løfter blikket mot ham*
- Jeg så henne.
- Tilgi meg..
*skjelver i stemmen*
- Jeg så på henne i stuen
- Hun tok livet sitt like etterpå.
- Jeg skulle ikke vært i stuen, i sofaen.. jeg satt feil..!
- Det er min feil

Max:
*svelger hardt igjen*
*prøver å gråte så stille han kan*
*hører Daniel og Elias sine stemmer fra et annet rom*
- Faen.
*knuger søsteren tettere til seg*

Abraxas:
*kjenner hjertet knuses igjen av å høre Noira si det*
- Noira, det er ikke din feil
*holder blikket hennes*
- Tro på meg. Det er ikke din feil
- Hun var så fryktelig syk

Terina:
*tviholder om broren*
*hører et lite klynk fra Lya*
*hulker stille*
-Hvorfor? Hvordan kunne hun?!

Noira:
« Hadde han knust skallen min om ikke pleieren var der?»
« Jeg drepte henne..»
- Jeg skulle ha stanset henne
- Jeg skulle ha fulgt etter henne..
*skjelver i stemmen*
- Unnskyld. Jeg er så lei meg

Max:
- Jeg vet ikke.
- Jeg vet virkelig ikke.
*holder søsteren så tett han kan*
- Tenk så vondt hun hadde det, Ina
*kjenner stemmen knekker igjen*

Abraxas:
*ser trist på henne*
- Det er ikke din feil
- Og det var ikke din jobb å passe på henne
*kjenner en intens bitterhet og et sinne mot stedet de er på*
*kjenner de følelsene blander seg med tristheten*
- Tror du på meg?