Harry Potter - New and Improved

Terina:
*knytter hendene hardt sammen*
- Men..
- De kan jo ikke være der sammen..?
*ser fortvilt på faren*
- Det blir jo.. de er jo ikke alene der da noen av dem!

Abraxas:
- Nei, det er jo ikke optimalt..
*smiler stramt*
- Men jeg regner med at Morten og Therana har informert de som jobber om situasjonen

Terina:
*presser lippene sammen til en smal strek*
*kjenner det svirrer i hodet*
- Herregud…
- Jeg må bare ha litt luft…
*går kjapt ut på verandaen*
*hører så brått noen som gråter*
*rynker pannen og ser seg rundt*
*løfter blikket og ser vinduet på Liams soverom blir lukket*
*blir stående og se en stund før hun går inn igjen*
- Jeg tror kanskje noen burde sjekke til Liam..
*ser kjapt ned på Lya*
- Hei vennen..!
- Er det tante si jente hva..?
*strekker hendene mot henne*

Abraxas:
*overrekker Lya gladlig til Terina*
- Jeg skal se til ham.
*stryker datteren over armen*
- Hun har spist, men trenger sikkert snart å skiftes på.
- Gi det til Daniel
*ser varmt på henne og blunker kjapt*
*går mot trappen og opp mot sønnens rom*
*banker rolig på*
- Liam?

Terina:
*flirer svakt over til Daniel*
- Han liker deg vet du..?
*hipser på Lya*
- Du er blitt så sykt tung..
*kjenner tankene svirrer om tvillingsøsteren*
- Jeg skjønner Noira må et sted.. men jeg føler Em blir bare ofret nå

Liam:
*skvetter i det døra går opp*
*drar kjapt hendene over ansiktet*
*puster skjelvent ut*
- Glemte bare noe..

Daniel:
- Noira trenger også hjelp.
*smiler trist mot kona*
- Men jeg skjønner hvorfor du sier det.
*stryker Lya over håret*
- Er du redd Em kommer til å trekke seg?

Abraxas:
*lukker døren inntil dørkarmen igjen*
- Liam, jeg ser at det svirrer med tanker hos deg
- Tror du ikke det blir litt lettere om du deler noen av dem med meg?
- Eller med mamma, eller Terina, eller den du vil?

Terina:
- Ja.
- Og ja selvfølgelig..!
- Men… hva med Frankrike eller.. et eller annet sted hvor Em ikke er..
- Morten er jo stinn i penger..
*sukker sårt*
- Ja.. men..
- Herregud Noira kommer aldri ut igjen..

Liam:
*bøyer hodet og ser ned på føttene*
*lener albuene mot knærne*
*presser lippene hardt sammen*
- Jeg er en futt

Terina:
- Ja.
- Og ja selvfølgelig..!
- Men… hva med Frankrike eller.. et eller annet sted hvor Em ikke er..
- Morten er jo stinn i penger..
*sukker sårt*
- Ja.. men..
- Herregud Noira kommer aldri ut igjen..

Liam:
*bøyer hodet og ser ned på føttene*
*lener albuene mot knærne*
*presser lippene hardt sammen*
- Jeg er en futt

Morten:
- Og ungene til Noira da?
- De trenger også å være nærme moren sin.
*holder guttene på hvert sitt kne*
*hipser lett på dem*
- Så mye penger som det stedet kostet så bør det vel funke

Abraxas:
*rynker brynene*
*forstår ikke helt med en gang hva han mener*
- Åh.
*kommer nærmere sønnen*
*legger hånden på skulderen hans og setter seg ned ved ham*
- Liam..
- Noen barn bruker lang tid på å finne kreftene sine

Terina:
- Joda selvfølgelig…
*senker blikket ned mot ungene*
*smiler spakt*
- Hva skal vi gjøre i dag da.?
*legger hodet svakt på skakke*

Liam:
- Jeg har ingen..!
*knytter hendene hardt sammen*
*biter seg i kinnene*
- Jeg får ikke til å fly på limen engang.!
- Ingenting..!
*skjelver i stemmen*
- Jeg tok Ems tryllestav.. men jeg fikk ingenting

Daniel:
- Nei..
*ser på alle ungene*
*kjenner uroen for Emmeline og Noira plager ham*
*vet det plager Terina og, så setter opp et smil istedenfor*
*flirer trett*
- Sove?

Abraxas:
*slipper skulderen hans*
*legger armen om ham istedenfor*
- Det er fortsatt lenge til du skal på Galtvort.
- Vi vet ikke at det er tilfellet
*klemmer om sønnen*
- Det tok lang tid før farmor og farfar merket noe hos meg også vet du

Terina:
*flirer lett mot ham*
- Nei?
*fniser ned mot ungene*
- Kom.. la oss spise og leke litt?

Liam:
- Jeg håper ikke du tar dette personlig men…
- Jeg burde ha magiske krefter.
*lener seg forsiktig mot ham*
- Mamma og.. fyrste faen…
- Live har kunnet få ting til å fly siden hun var baby

Abraxas:
*smiler svakt når Liam lener seg mot ham*
- Tar det absolutt ikke personlig.
- Hør.. Etter historien min og vår med Draconiz så burde jeg nok ha visst mer om Draconiz-krefter enn det jeg kan
- Men det er en annen her som kan mer
*ser ned på ham og hever brynene litt*
- Daniel.

Liam:
- Men vanlig magi..
*mumler*
- Jeg kan ingenting pappa.
*kjenner tårene velter frem igjen*

Abraxas:
*klemmer bedre om ham*
*svelger tungt når han hører hvor knust han er*
- Gutten min.
*stryker ham over ryggen*
- Vi skal finne ut av dette

Liam:
*blir dratt mer inntil Abraxas når han klemmer ham*
*snur ansiktet mot halsgropen hans*
- Det suger med Em og Noira

Abraxas:
- Ja. Det suger skikkelig.
*nikker stille*
- Og jeg vet at det går mye tid med til dem nå
- Og til ungene deres
- Men mamma og jeg har alltid tid til deg og Live og

Liam:
*trekker seg forsiktig fra*
- Kan dette ikke bli en snakkis..?
*skjærer en grimase*
- Jeg orker ikke at alle skal vite det

Abraxas:
- Selvfølgelig ikke.
*lover det til ham*
- Vil du si det til mamma når hun kommer hjem?

Liam:
- Nei..
*himler svakt med øynene*
- Hun kommer til å lage styr av det..

Abraxas:
- Hun lager styr fordi hun er glad i oss, vet du
- Jeg tror mamma har mye lurt å komme med
- Du får tenke på det..
*blunker kjapt*

Liam:
- Neitakk.
*hever øyenbrynet lett*
- Ellers takk..
*flirer forsiktig*
- Du liker sånne dramatiske kvinner…

Abraxas:
*begynner å le*
- Jeg gjør visst det
- Bare pass deg, jeg tror det er en familiesvakhet
*humrer*

Liam:
- Tro meg… jeg skal aldri finne meg noen så dramatisk..
*mumler og rister på hodet*
- Er jo bare gærninger..

Abraxas:
- Sånn er det med familie
- Og du blir ikke kvitt oss
*rufser ham lett i håret*
- Husk at du har en stor familie
- Du har et stort utvalg å velge mellom hvis du vil prate med noen
- Eller bare henge