Harry Potter Rollespill nr 93

Carlos:
*fører veien ut av borgen*
*sier ikke stort, smiler tilbake til bekjente*
*ser Thea ikke er helt til stede*
*glad til da de kan trekke frisk luft ned i lungene*

Synne:
*hører ekkoet av det han sier inni hodet sitt*
*er for nærme, får ikke puste*
*gisper etter pusten og dytter seg bort fra ham*
*tumler bakover*
*syns brått det er veldig langt ned til bakken*

Tom:
*har ikke tid til å hilse*
-Imogens medisin.
-Hvor er den?
*går gjennom stuen*

Larissa:
*reiser seg fort*
-Er de hos dere?!

Lucy:
*trykker dørhåndtaket ned*
*lukker døra etter seg*
*ser den nye sekken hennes ligger i søppelspannet*
-Tegner du..?
*smiler svakt*

Emilie;
- Nei ..
*tegner hardere*

Zekiye;
*Smiler skeivt*
- Jeg vet det, alltid vært det
*Retter på håndkledet*

Thea:
*stille*
*smiler ikke til de andre*
*bare går bortover stien*

Thobias:
- Synne...?
*ser ned på henne*
- Hva...
- Luft.
*løfter henne opp*
*hjelper henne nedover mot innganshallen, hvor det ikke er så tett med folk*

Sencario:
*stivner*
- Im...
- På badet
*småjogger mot badet*
*åpner døra*
*stresser virkelig nå*

Henry:
*smiler svakt*
*Ser på henne*
- Vi må dra tilbake i dag.
*alvorlig brått*

Zekiye;
*Rynker pannen*
- Åh .. ?
- Noen spesiell grunn ?

Henry:
- Det er totalt kaos.
*alvorlig*
- Vi må tilbake og ...rette opp ting igjen
*smiler svakt*

Lucy:
-Du..
*trekker en krakk bort og setter seg ned*
-Hva er galt?
*legger haken i håndflaten*

Carlos:
*vet ikke hvor de er på vei*
-Thea, han er død.
-Han kan ikke kontrollere livene våre lenger!
*prøver å møte blikket hennes*

Synne:
*hikser etter og gulper opp luft*
*kaver for å komme seg bort fra ham*
*krøker seg sammen*
*kjenner tårene renner og renner*

Tom:
*ser på Larissa, håpet i øynene hennes*
-Abraxas og Imogen
-De er hos oss.
*går etter Sencario*

Zekiye;
*Nikker*
- greit ..

Thea:
*vil ikke møte blikket hans*
*lukker øynene*
*sier ingenting*
*vet hva som kan kommer*

Thobias:
*slipper henne fort*
*Ser på henne*
- Synne.. Han er død..
- Vi...vi er fri
*stille*
*rører henne ikke, selv om trangen er der*

Sencario:
*kommer rasende ut med eleksiren*
- Her
*alvorlig*
*sukker lettet ut*
- Vi blir med deg tilbake..!

Carlos:
*stopper opp*
-Du... hva er det?
*ser ned på henne*
*bekymret*

Synne:
*hikser høyt med ryggen mot ham*
*biter tennene sammen og legger hodet bakover*
-Vannet mitt gikk..
"For tidlig..altfor tidlig."

Larissa:
*ingen tvil om det*
*men ser Tom er skeptisk*
*tar et grep om hånden hans, og ser Sencario gjør det samme*
*samimmiverer*

Thea:
*Ser opp på ham*
- Hvorfor jubler de egentlig...?
*stille*
-Skjønner de ikke at det ikke er over...?
*svelger hardt*
- Skjønner du ikke..?
*hikser svakt*
*kjenner tårene renner*

Thobias:
*stivner*
-V....Hvor langt er du på vei...!?
*ser seg rundt etter helsesøstera*
*manisk*
- Synne ?!

Sencario:
*spurter inn døra*
*Ser Saybia og Leon stå i en krok*
*bryter seg forbi dem og inn på badet*
- Xas..!
*klemmer sønnen inntil seg*
- Mogen..!
*ser hun ligger stille på gulvet*

Carlos:
*vender blikket ned*
*vil ikke innrømme at hun har rett*
-Men, Thea...
*sukker og ser på henne*

Synne:
*snakker gjennom sammenbitte tenner*
-seks måneder..det er for tidlig..!!
*knytter nevene sammen og holder om magen*

Abraxas:
*bare stirrer på Imogen*
*står stiv som en stokk*
-Jeg vet ikke..det ... Imogen hun bare..!!!!
*brøler brått og kaster seg ned foran søsteren*

Thea:
*Ser på ham*
*tørker fort tårene*
*svelger hardt*
- Dette forandrer ingenting..
*stille*

Thobias:
*svelger hardt*
*griper tak i henne*
*løper opp mot helsesøstera*
*nødt til å redde henne og barnet*

Kristy:
*slipper Imogens hånd*
*lar Abraxas holde rundt henne*
*Ser opp på Sencario*
*rekker hånda etter flaska*
*stille*

Carlos:
-Jo, det forandrer en hel del.
*klemmer om hånda hennes*
*stille*
*trekker den gråtende skikkelsen inntil seg*

Synne:
*kjenner smertene graver langt inn i henne*
*kveler skrikene*

Abraxas:
*klemmer hardt om henne*
*ser tårer drypper på ansiktet hennes, men går ikke opp for ham at det er hans*
*hikser stille*

Thea:
*rister svakt på hodet*
*klemmer seg inntil ham*
*hikser sårt*
*stille*

Thobias:
*løper så raskt det går ann*
*brøler mot den jublende massen*
*trenger seg vei imellom dem*

Kristy:
- Xas.
*ser alvorlig på ham*
- Du må fortelle Imogen at hun må svelge det hun får nå..
*stille*
- Hun må svelge, skjønner du?

Zekiye;
- Men ..
*Rynker pannen*
- Hva er det egentlig som må ordnes opp i .. ?

Emilie;
- Pappa er dum ..
*Rett frem*

Carlos:
-Han får aldri tak i oss nå.
*innbitt og mørke i øynene*
-Forstår du det?
*klemmer om henne*

Synne:
*kjenner barnet vil ut, og det med det samme*
*klemmer knytteneven mot munnen og uler inn i håndflaten*
*farer bortover med ham*

Abraxas:
*svelger hardt og nikker*
-Svelge..
*ser ned på Imogen*
-Mogen..hører du meg?
*full av panikk og redsel*
-Du er nødt til å ta medisinene dine nå, skjønner du?
*presser inn tårene, må være sterk for dem begge*
-Og svelge dem ned. Ok? Er du der?

Lucy:
*skjuler smilet og holder inne sukket*
-Han mente det ikke slik.

Emilie;
*Svarer henne ikke*
*Gjør sin siste touch på tegningen*
*Reiser seg og går for å sette seg i senga*

Lucy:
*snur seg rundt på krakken så hun kan se Emilie*
*trekker bort en hårlokk fra ansiktet*
-Er det bare pga det med sekken at du er lei deg?

Emilie;
*Rister på hodet*
*Sitter i kroken med armene i kryss*
*Har knærne oppunder haka*

Thea:
*Ser opp på ham*
*rister svakt*
*hikser svakt*
*klemmer seg inntil ham*
- Hvor skal vi dra..?
*hvisker*
- Mamma og pappa er... borte

Thobias:
*lyner inn på hospitalet*
- HJELP!!!
*skriker etter hjelp*
- Værsåsnill!!
- Hjelp!!!
*klemmer Synne inntil seg*

Imogen:
*skjelver på gulvet*
*hører en kjent stemme langt borte, mn husker ikke hvem sin det var*
*ligger helt stiv*
*men kjenner en veske mot munnen, åpner og drikker*
*lukker øynene*
*svelger til slutt*

Kristy:
- Bra Xas..
*stryker ham over ryggen*
*Ser ned på dem*

Henry:
*Alvorlig*
- Det er totalt kaos.
- Ingen regjering.
- Ingen som styrer
- Ingen lover
*stille*
*klemmer henne tett inntil seg*

Zekiye;
- Det er ikke din jobb Henry ..
- Er det vel .. ?
*Ser opp på ham*

Henry:
*Ser på henne*
*smiler lurt*
- Jeg synes det er en genial jobb jeg
*klemmer henne inntil seg*

Zekiye;
*Klemmer han tilbake*
*Smiler svakt*
*Lukker øynene*
- Vi får vel skynte oss da ..

Henry:
- Utmerket
- Jeg har allerede samlet de gjenværende dødsetterne, de som ennå er med .
- De venter på oss
*slipper henne*
- Du burde kanskje ta på deg et plagg eller to
*smiler lurt*