Harry Potter Rollespill nr 93

Zekiye;
*Står rett opp og ned*
*Ser Kristy over Henry's skulder*
*Helt tom i blikket*
*Men smiler trist*

Kristy:
*ser på Tom*
*rister på hodet*
- Hva...?
*ser Zekiyes blikk*
- Zekiye....
- Hvem er dette?
*kremter svakt*

Tom:
*snur seg fort*
*griper Kristy rundt håndleddet*
-Zekiyes forlovede..
*syns det ikke gir noen mening*
*trodde ikke han var hennes type*

Will:
*lar buksa gli av*
*spenner av seg sokkene*
*legger seg rolig ned over henne*
*kysser halsen hennes og stryker hendene bak på ryggen hennes*
*løsner bhen*

Zekiye;
*Kremter svakt*
*Ser ned*
- Jeg tror vi må dra hjem Henry ...
*Møter ikke blikket hans*
*Smiler kort til foreldrene*

Kristy:
*får virkelig store øyne*
*rister svakt på hodet til Zekiye*
*virkelig på gråten*
*ser hvor fælt hun har det*

Henry:
- Ja, selvfølgelig.
*snur seg mot foreldrene hennes*
*nikker kort*
- Kom Pus...
*immiverer med en gang*

Elisabeth:
*ser seilet stå når buksa faller*
*hever øyenbryne*
*smiler svakt*
*kjenner varmen fra kroppen hans mens han kommer over henne*
*lukker øynene*
*nyter berøringene hans*
*hadde tenkt å avslå ham*
*glemt hvor god han var*

Zekiye;
*Immiverer straks*

Matheius;
*Oppsøker Saybia*
*Smiler skeivt*
*Står rett bak henne*
- Nyter du utsikten ?

Tom:
*skal til å gripe inn*
*men er akkurat for sen*
*ser lenge på Kristy*
*svelger hardt*
-Jeg skjønner ingenting lenger.
-Saybia er borte. Zekiye er ..... jeg vet ikke hva hun er!

Will:
*gjør sitt ytterste for å behage henne*
*kysser henne nedover mot brystene*
*trekker hvert eneste plagg på kroppen hennes av*
*gliser*

Kristy:
*stivner*
*Ser opp på Tom*
- Hvor er hun da...?
*svelger hardt*
*klemmer seg inntil ham*
*virkelig forvirret*

Elisabeth:
*lar ham gjøre det*
*puster tyngre*
*bøyer kroppen etter ham*

Saybia:
*snur seg fryktløst mot ham*
- Fullførte du det..?
*stille*

Matheius;
*Smiler lurt*
- Nyskjerrig .. ?
*Legger armene rundt henne*
*Hever det ene øyenbrynet*

Tom:
*tynget av alvoret*
*ser ned på henne*
-Alveriket.
*gnir en hånd over øynene*

Will:
*voksen buisness*

Saybia:
- Du vet hvorfor jeg spør..
*kald*
*står stiv*

Kristy:
*stirrer på ham*
- Al...alveriket!?
*hører stønning fra teltet*
*ignorerer det*
*virkelig på gråten*
" Det er verre enn døden ! "

Elisabeth:
*oooh *
*begynner å jobbe med ham etter en stund*
*kjenner kroppen virkelig vil*

IM; Hahahaha, telt action xD !!!!!!!!

Matheius;
*Nikker*
- Borte for alltid ..
- Det var det du ville, var det ikke .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*

IM: Oh yeah xD

Henry:
*kommer tilbake til leiligheten*
*ser ned på Zekiye*
- Jeg har vært så forferdelig redd for deg.
- Skjønner du ikke det?!
*rister lett i henne*

Saybia:
*sukker lettet ut*
*smiler svakt*
*ser opp på ham*
*smiler lurt*
- Nå...
- Hvordan ønsker herren det?
*legger armene rundt skuldrene hans*

Tom:
-Jeg er redd for det...
*klemmer henne inntil seg*
*har ikke noe å si*
*ingenting som kan gjøre situasjonen noe som helst bedre*

Will:
*blitt avvist mang en gang*
*dobbelt så godt når hun iblant lar ham komme til*

Kristy:
*klemmer seg inntil ham*
*svelger hardt*
*gjemmer ansiktet inntil ham*
- Hva...hva kan vi gjøre...?

Elisabeth:
*stønner høyt av nytelse*
*støter sammen med ham*
*bøyer hodet bakover*

Zekiye;
- Unnskyld ..
- Unnskyld ... !
*Ser livredd opp på ham*
- Jeg mente det ikke .. !

Matheius;
*Smiler kjekt*
- Vel .. jeg kan nok finne på noe ..
*Kommer nærmere*
*Ser ned på henne*
*Smiler lurt*
*Kysser henne lett*

Henry:
*Ser ned på henne*
*rister på hodet*
*klemmer henne inntil seg*
- Jeg var virkelig redd Zekiye..!
*sammenbitte tenner*
*kysser henne i håret*

Saybia:
*har lovet*
*og skal holde løfte sitt*
*kysser ham hardere*
*lukker øynene*
*prøver å slappe av*

Tom:
-Det er ingenting vi kan gjøre.
-Med mindre du vil ofre livet ditt hos alvene...
*drar en hånd gjennom håret og stønner misfornøyd*

Will:
*kjenner høydepunktet nærmer seg*
*og trangen til å brøle ut bygger seg opp*

Zekiye;
*Kjenner det renner en enslig tåre over kinnet*
*Biter seg i lippa*
- Unnskyld ...

Matheius;
*Lar hendene gå på vandring*
*Smiler lurt*
*Kysser henne nedover halsen*
*Og nedover*

Henry:
*klemmer henne inntil seg*
*presterer å få ut noen tårer han og*
*gjemmer dem i håret hennes*
*trekker henne forsiktig fra seg*
- Er alt bra med deg...?

Saybia:
*lar ham kose seg*
*lovet ham et liv i luksus*

Kristy:
*Ser opp på ham*
*svelger hardt*
- ALèyna var der.... var hun ikke?
*rynker pannen*
*fatter et lite knist av håp*

Elisabeth:
*strammer seg for ham*
*kjenner at det kommer nå*

Will:
*kjenner det løsner i pungfestet*
*lar et nytelses- og lykkebrøl unnslippe leppene*

Tom:
*vet ikke hvor hun vil med det*
-Aléyna er død, Kristy.

Zekiye;
*Nikker stille*
- Jeg er bare trett ..
*Må finne en unnskyldning*

Matheius;
*Smiler sleipt der han holder på*
*Men tar det inne på rommet hennes*
*Kjører henne hardt, slik at hun skal kjenne det*
*Men ikke så ille som sist gang*
*Viser seg fra en fantastisk side*

Elisabeth:
*helt stille*
*hører på brølet hans*
*brøler av latter*
*kjenner han trekker seg ut av henne*
*gliser svakt*

Kristy:
- Fortalte hun deg aldri...noe?
*stille*
*Ser opp på ham*
*komt seg inn i stua, orker ikke apebrølingen*

Henry:
*Ser ned på henne*
*smiler svakt og forstående*
- Vil du ikke ha noe å spise først...?
*forsiktig*

Saybia:
*skjønte sist gang, at han virkelig kunne om han ville*
*får den sykeste opplevelsen i livet sitt*
*aldri følt det så enormt godt*

Will:
*lar hodet falle ned på brystet hennes*
*puster tungt en lang stund*
*kysser henne på den bare huden*
-Jeg kan om jeg vil
*smiler lurt*

Tom:
-Ikke om ... nei, ikke om det
*rister på hodet*
*syns det er ubehagelig å snakke om Aléyna med Kristy*

Zekiye;
*Rister på hodet*
*Samtidig som magen rumler verre enn verst*
*Lukker øynene*
"Han hørte ikke det .. !"

Matheius;
*Sparer ikke på magien den natta*