Harry Potter Rollespillet 94

Leon:
*slår armene ut i luften*
-Hvis hun har rotet seg opp i alvene, får hun finne løsningen selv!
*ingen som helst medfølelse med Saybia lenger*

Lucy:
*stresset og sint*
*går rundt med kjeften godt lukket og pekefingeren ofte oppe*
*savner Jonathan, sånn som hun trodde han var*

Emilie;
*En pest og en plage til tider*
*Følger ikke farens regler lengre*

Lucy:
*stiller seg foran tv'en*
-Emilie..
*sliten i stemmen*
*armene i sidene*
-Gå opp og rydd rommet ditt.
-Nå. Med en eneste gang.

Emilie;
*Strekker seg til sides for å prøve å se tv'en*
- Jeg har rydda det ..
- Pass deg Lucyyy !

Lucy:
-Jeg var der nettopp, og det er like rotete som før.
*ser hun overhodet ikke hører*
-Emilie!

Emilie;
*Ser på Lucy*
*Sløv og careface som alltid*
- Hva er det da ?!
- Jeg skal rydde det, ok ?!

Lucy:
-Ja, men så gjør det da!!
*påeker mot trappa*
-Jeg er lei av at du bare utsetter ting, Emilie!

Emilie;
*Hermer etter henne*
- Du er ikke moren min ....
*Prøver å se på tv'en*

Lucy:
*kjenner den treffer*
*senker armen*
-Jeg er så godt som moren din.

Emilie;
*Er utenksom*
- Moren min er død !
- Du er bare en barnevakt fordi pappa aldri er hjemme .. !!
*Reiser seg og marsjerer ut i gangen*

Lucy:
-Emilie...
*stirrer etter henne*
*står igjen med åpen munn*
*overrasket over hvor hardt ordene traff henne*
*synker ned i sofaen*

Emilie;
*Tramper opp trappa*
*Ender opp med å smelle døra si igjen*
*Fremdeles sint fordi faren ikke vil si noe*
*Forstår fremdeles ikke hva hun kan gjøre*
*Kaster dukene sine i døra*
*Demonstrerer på den måten hun kan best*

Lucy:
*hører det forferdelige bråket fra etasjen over*
-Jonathan..kom hjem..
*lukker øynene og svelger hardt*
*reiser seg sakte*
*stryker seg over ansiktet*
*lar henne roe seg før hun går opp*

Emilie;
*Sitter demonstrativt på senga si*
*Med armene i kryss*
*Ødelagt alle dukkene sine*

Lucy:
*åpner døra forsiktig*
*lukker dne etter seg når hun har kommet inn*
*kjenner gråten ligger som en stor klump i halsen*
*ser hun har rasert hele rommet*
*stryker seg over håret*
*går bortover mot sengen hennes*
*setter seg ned på kanten*
-Unnskyld.
-Det var ikke meningen å bli sint.

Emilie;
*Sitter i det mørke hjørnet*
*Svarer henne ikke*
*Sitter med en av favoritt dukkene sine*
*En hun fikk av Lucy*
*Biter kjeven sammen*
*River et og et hårstrå ut*
*Konsentrerer seg meget*

Lucy:
-Em...
*legger hånden sin over hennes*
*tar dukken over i sine hender*
-Slutt nå. Du er for stor til dette.

Emilie;
*Setter øynene i henne*
*Som at djevelen selv hadde entret rommet*
*Svarer henne fremdeles ikke*
*Skal en del til*

Lucy:
*ser det er nytteløst å snakke fornuft med henne*
*reiser seg; framdeles med dukka i hånda*
-Kom ned når du har bestemt deg for å oppføre deg.
*snur seg og går ut døra*

Emilie;
*Setter bena på gulvet*
*Ser etter henne*
- Jeg hater deg .. !
- Deg & pappa !!
*Roper etter henne*

Lucy:
*kjenner tårene presser bak øyelokkene*
*klarer snart ikke mer*
*svelger knallhardt*
*later som hun ikke hører Emilie*

IM: natta :]

Emilie;
*Står ved senga si*
*Biter tennene hardt sammen*
*Ser døra smeller igjen nok en gang*

IM; God natt og sov godt !!

Lucy:
*er ærlig talt lei av å være mamma*
*setter seg ned i sofaen*
*gnir seg i øynene*
*lurer på om det var feil av henne å flytte inn så fort*

Jonathan;
*Kommer hjem*
*Sliten og trett etter et langt skift*
- Jeg er hjemme .. !
*henger fra seg og går inn i stua*
*Finner Lucy på sofaen*
*Smiler skeivt*
- Hatt en lang dag ?
*Ser på klokka si*
- Enda klokken bare er 12 !
*Ler lett*
*Setter seg ned i sofaen vedsiden av henne*

Lucy:
*legger hodet inntil skulderen hans*
*snufser*
-Jeg er bestemor..
*grøtet i stemmen*
-Oliver hang seg
-Du er aldri hjemme mer
-Emilie hater meg.
*lukkede øyne*