Harry Potter Rollespillet 115

Imsdal;
- Zekiye / 24
- Christine / 17
- Jonathan / 50
- Lumen / 15
- Alice / 17
- Sophie / 6
- Emilie / 7
- Bian / 10
- Emma / 3

Lizzi;
- Sencario / 37
- Kristy / 53
- Saybia / 24
- Thobias / 27
- Enya / 37
- Therana / 17
- Ather / 15
- Imogen / 21
- Jakob / 25

Januar;
- Carlos / 20
- Abraxas / 21
- Lilly / 20
- Alanya / 24
- Noah / 40?
- Lucy / 43
- Synne / 24
- Leon / 30
- Larissa / 37

Sencario:
*står stille og hører på hva hun sier*
*svelger hardt*
- Issa...
- Ter bant Lilly sammen og puttet henne ned i en koffert, hvor hun lå innestengt i flere timer..
- Jeg måtte se om alt var bra med henne..
*vet det er en dårlig unnskyldning*
- Issa... værsåsnill

Nadya:
*sover dårlig den natten*

Larissa:
*kjenner hun bryr seg og vil spørre om alt er bra*
*men tar det i seg*
-Gå vekk, Sencario.
*håper han ikke kan høre tårene i stemmen hennes*
*så forferdelig såret*
-Værsåsnill og gå.

Sencario:
*står likevel utenfor døra*
*blir bare veldig veldig stille*
*sukker tungt*
*holder hånda på døra, vil bare holde ved henne*

Saybia:
*lagt alle ungene, til og med fått den sprudlende datteren i seng*
*lukker øynene tungt*
- Kommer du Leon..?
*Ser mot badet*
*rynker pannen svakt*
*går sakte mot badet*
- Leon?
*men ser ingen*

Larissa:
*tror han har gått i og med at hun ikke kan høre ham mer*
*synked ned ved døra*
*legger hodet i hendene og gråter sårt*
*kan ikke tro at dette skjer*

Leon:
*svømmer med fiskene*

Sencario:
*ekspert med låste dører*
*lirker den forsiktig opp*
*åpner den sakte*
- Larissa
*smiler forsiktig, trist*

Saybia:
*Snur seg og skriker til*
- Å herregud, Leon du skremte meg...
*kjenner hjertet hamrer i brystet*
- Idiot..

Larissa:
*kommer seg fort opp på bena*
-Jeg sa du skulle gå.
*isende kald tross den skjelvende stemmen*

Sencario:
*lukker døra forsiktig bak seg*
*Ser lenge, sårt på henne*
- Issa...
- Tilgi meg..
*hvisker*
- Om ikke nå.. så engang..

Larissa:
*rister hardt på hodet*
-Hvordan kan jeg ?
*tåler ikke blikket hans*
*ser ham likevel rett inn i øynene*
-Hvordan kan du forvente at jeg skal stole på deg igjen?

Sencario:
*ser lenge på henne*
- Jeg måtte svelge ned masse tvil en gang husker du?
*stille*
*sukker svakt*

Ter:
*går sakte ut av rommet*
*sørget for at Saybia ikke husker mer av dette...noengang*

Larissa:
*ser sjokkert på ham*
-Jeg kan ikke tro at du tar det opp !!
-Det er over tjue år siden, JEG VAR SEKSTEN!
*skriker virkelig mot ham nå*
-Faen, Sencario, du lå med søsteren min!

Sencario:
*lukker øynene hardt igjen*
- Jeg har innrømmet det Issa...
- Jeg angrer som en gal...
*prøver å forholde seg rolig, men kjenner det ikke er lett*

Nadya:
*hører en rar dunkelyd*
*rynker pannen*
*Ser mot døra*
*ser Abraxas sover tungt*
*går sakte mot døra og ut*

Larissa:
*hører han ikke tar det opp mer*
*knytter hendene hardt sammen*
*står i grunnen bare med et spørsmål*
-Hvorfor?
-Hvorfor gjorde du det?

Sencario:
*sukker tungt, sårt*
- Du ser nydelig ut Issa....
- Selv nå når vi nærmer oss 40, så er du blikkfang..
- Det vil du alltid være for meg
*stille*
- Men jeg... jeg ble litt for betatt av at det var ei ung dame som flørtet ...
*trekker stille på skuldrene*

Larissa:
-Ikke ..
*vet av egen erfaring at han vet hvordan han skal myke henne opp*
-Jeg har alltid vært så redd for å miste deg.
-Men ikke på grunn av at du skulle gjøre en så idiotisk ting.
*klemmer hendene hardt, hardt sammen*
*kjenner neglene borer seg inn i huden*
-Du har aldri latt meg glemme .. du vet.
*lukker øynene, klarer ikke se på ham mer*
-Jeg beundrer deg for at du kunne bli hos meg, for jeg kan absolutt ikke gjøre det samme.

Sencario:
- Issa..
*Ser bedende på henne*
- Hva mener du...?
*kjenner et hardt slag i magen*
*hadde dypt dypt nede trodd at det skulle ordne seg mellom dem*

Larissa:
*åpner øynene rolig*
*blank av tårer*
-Jeg kan ikke ..
*løfter hendene men senker dem fort igjen*
*snufser svakt og presser leppene sammen en kort stund*
-Jeg bare kan ikke.

Sencario:
*virkelig såret og skuffet*
- Det var en natt, jeg har innrømmet alt!!!
*stirrer*
*klemmer hendene hardt sammen*
- Fy Faen Issa
*snur seg og raser ut fra rommet*

Larissa:
*ser lenge etter ham*
*snur seg og trekker hendene hardt gjennom håret*
*hikser ukontrollert*
*synker ned på senga*

Lilly:
*kommer inn på rommet når hun har forsikret seg om at Sencario er borte*
*setter seg rolig ned på senga til henne*
*stryker henne over håret*
-Flott.
*smiler svakt, kaldt*
-Nå er hemmeligheten din trygg.
*ler bare av utskjellingene hennes*
*reiser seg og går ut*
*smeller igjen døra mot skrikingen hennes*

Ter:
*står og holder hardt om hendene hennes*
- Du må bli med meg!
*fått sitt vanlige ytre tilbake via trolldom*
*kysser Nadyas hender varsomt*
- Du må. Jeg befaler deg
*Ser tårene hennes siler*
- Ikke et ord til rotta
*ser hardt mot borgen*
*legger armene om henne og drar henne ned mot landsbyen*

Sencario:
*løper fort ut av borgen*
*fortsetter å løpe*
*løper ned mot stranda*
*brøler av frustrasjon, hatfullhet og skuffelse*

Abraxas:
*våkner uten Nadya i rommet*
*rynker pannen svakt*
*reiser seg og ser mot badet*
-Nadya ?
-Kjære?
*trekker fort klær på seg*
*værer noe gale i luften*
*subber mot døra og går ut*
-Nadya ?!

Nathalie:
*våkner i morens seng*
*rynker pannen svakt*
*setter seg sakte opp*
- Mamma...?
*ser hun ligger med ryggen mot henne*
*rister fort i skulderen hennes*
- Mamma.... Maria gråter..!
- Mamma..!
*rykker hardt tak i henne*
*ser hun faller på rygg*
*skriker hjerteskjærende til*

Abraxas:
*hører skriket*
*løper fort mot lyden*
-NADYA ?!!
*kommer inn på rommet*
*ser ungene rundt en kropp på sengen*
*rynker pannen hardt*
-Nathalie .. ?
*går fort mot den lille piken*
-Saybia?
*setter seg fort ned på sengekanten*

Nathalie:
*Den eneste av dem som sitter med moren*
*hører de andre gråter fra døra ved siden av*
*skriker til når Abraxas kommer løpende inn*
*hikser*
- Mamma!!!

Saybia:
*kritthvit i ansiktet*
*ligger og stirrer uten øyne*

Abraxas:
*stirrer forskrekket ned på henne*
-Hva faen er det som foregår ..
*hører barneskritt*
*snur Saybia fort rundt*
*blek av sjokket*
-Kom, la oss gå ut litt.
*løfter opp de yngste*
-Nathalie, Maria, Helena.
*ser strengt på dem*
-Kom. La oss finne pappa.