Harry Potter Rollespillet 94

Elisabeth:
*stivner brått*
*ser ned på blodet på gulvet*
*hører sitt eget vettskremte skrik*
*ser Acodar kommer løpende etter med øksa*
*kjenner hjertet banker vilt i brystet*
*presser øynene igjen*
*åpner dem*
*ser den tomme, forfalne gangen inn i villaen*

Sencario:
*ser fort på henne*
*hever øyenbrynene*
- De er vel et sted i trollmannsverdenen.
- Et sted som ikke koster så alt for mye...
- Jeg vil tippe Paris

Will:
*ser fort på henne*
-Vi trenger ikke være her...
-Vi kan dra.
*alvorlig*
*ser det er vanskelig for henne*

Larissa:
*svelger hardt*
*livredd det skal ha skjedd dem noe*
*trekker stille på skuldrene*
-Kanskje det..

Elisabeth:
*tar et skritt lengre inn i gangen*
*ser kjellerdøra er åpen*
*vil helst ikke gå ned dit*
*går heller opp trappene*
*ser gamlerommet sitt*
*klemmer hardt om Wills hånd*
*smiler svakt mot den råtne senga*

Kristy:
*ser fra den ene til den andre*
*rister fort på hodet*
- Dette...!
*går inn på kjøkkenet*
*ser på Toms kalde rygg*
- Imogen og Xas er forsvunnet

Will:
-Ditt rom...?
*stille*
*ser på det slitte tapetet og gulvet*
*skjønner hun må ha gått gjennom litt av hvert*

Larissa:
*setter seg ned i en av de svære stolene*
*svelger hardt*
-Dette forstår jeg ingenting av..

Tom:
*snur seg sakte mot henne*
-Forsvunnet ?
*hever brynene skyhøyt*

Elisabeth:
- Ja...
*ser spilledåsen*
*smykkeskrinet*
*sløret over senga*
*smiler svakt*
- Mor leste for meg når.....
*snur seg sakte mot gangen igjen*
*kjenner en iskald bris rundt anklene*
- Jeg har ikke vært her på...årevis
- Ikke siden den gang

Sencario:
*rynker pannen svakt*
- De har vært så frem og tilbake.....

Kristy:
- Ja, som i rømt.!
*legger armene i kryss*

Will:
*syns det ligger en slags skummel stemning over hele huset*
*liker seg ikke her*
-Hvorfor viser du meg dette?
*ser ned på henne*

Larissa:
-De er søsken!
-De kan ikke holde på sånn som dette!
*fatter ikke at de ikke forstår hvor ekkelt det egentlig er*

Tom:
*nikker stille*
-Hm.
*ser ikke ut til å bry seg så mye*
*syns det bare er drama med barnebarna*

Elisabeth:
*ser opp på ham*
- Vi venter barn.
- Vi......
*ser ham inn i øynene*
- Fordi.
*ser fort bort*

Sencario:
*Ser kaldt på henne*
- Nære forhold har vel ikke stanset noen før ....hva?
*går forbi henne og inn på kjøkknet*
- Hva sier du Tom....skal vi bare la dem holde på?

Kristy:
*Ser fort på Cario*
*rynker pannen hardt*

Will:
*forstår mer enn hun aner når blikkene deres møtes*
*klemmer stille om hånden hennes*
*nikker*

Tom:
-Uansett hva vi gjør, så trekkes de mot hverandre igjen
-jeg tror ikke vi kan gjøre noe særlig nyttig..
*ser alvorlig på dem alle tre*

Elisabeth:
*slipper hånda hans*
*går mot smykkeskrinet*
*åpner det forsiktig*
*ser det ligger der ennå*
*smiler svakt*
*løfter opp et ørlite armbånd*

Sencario:
*nikker stille*
*ser på damene*
*spørrende*

Jonathan;
*Smiler lurt*
- Min kommende kone ..
*Kysser hette hett*

Will:
-Elisabeth ..
-Jeg har en dårlig følelse for dette.
-Kan vi ikke dra?
*ser seg nervøst om*

Larissa:
*ser fra den ene til den andre*
-Jeg syns ikke de skal holde på som kaniner.
-Jeg vil ha dem tilbake. Og fra hverandre.

Lucy:
*drar en hånd gjennom håret hans*
*tvinger ham ned til seg*
*lar leppene leke seg med hans og nedover halsen*

Jonathan;
*Lar det bli het tungelek*
*Har hendene stadig på vandring fra den ene til den andre plasssen*
*Kan virkelig ikke holde fingrene fra fatet*

Kristy:
*Ser opp på de andre*
- Jeg er enig.... med Tom.
*ser fort på ham*
*ser unnskyldende på Larissa*
- Jeg går og skjekket til Sophie..
*går rolig opp trappa*

Elisabeth:
- Jo, vi skal dra..
*snur seg mot ham*
*smiler svakt*
*legger armbåndet i lomma*
*ser en siste gang rundt i huset*
- Vi bør gå.

Lucy:
*kjenner mot låret sitt at han er mer enn klar*
*stønner og trekker hendene sine nedover*
*stryker over ham*

Larissa:
*skjønner ikke dem*
*ser Kristy går ut fra kjøkkenet*
*snur seg desperat mot sencario*
-Du er vel enig med meg?

Will:
*nikker*
*går med henne ut av huset*
*frysninger over ryggen*
*likte seg overhodet ikke her*

Sophie;
*Sitter på rommet sitt og leker*
*Låst døra si vel og merke*
*Vil ikke bli forstyrret av bråkete mennesker*

Jonathan;
*Mer enn klar ja'a*
*Puster tungt*
*Smiler lurt*
*Trenger seg lett inn i henne*
*Ikke vanskelig*
*Som fot i hose*

Sencario:
*stille*
*snur blikket mot Tom*
- De får finne ut av det selv
*vet Larissa kommer til å rive ham i fillebiter*

Elisabeth:
*ser tilbake på huset*
*hever tryllestaven*
- Flammio..!
*ser huset på få sekudner står i full flamme*
*klemmer hardt om Wills hånd*

Kristy:
*kommer opp i gangen*
*banker forsiktig på døra til Sophie*
- Vennen?
- Er du våken?

Lucy:
*elsker å føle ham inni seg*
*nyter hvert eneste trekk*
*nesten så hun slutter å puste*

Larissa:
-De er søsken!
*fatter ikke at de ikke skjønner*
*ser forferdet på dem begge to*
*irritert over at de ikke svarer*
-Søsken! Det er incest !

Will:
*klemmer henne inntil seg*
*kysser henne i håret*
-Det var vel godt, hva.. ?
*stille*
*ser på at huset brenner til grunnen*

Sophie;
*I sin egen lille verden*
*Svarer henne ikke*

Jonathan;
*Stønner svakt*
*Lukker øynene*
*Men holder det lille fornøyde gliset på plass*

Sencario:
- Halvsøsken.!
*ser alvorlig på henne*
- Hvis det ikke er noe problem for dem, forstår jeg ikke hvorfor det skal være noe problem for oss
*kald*

Elisabeth:
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
*smiler svakt*

Kristy:
- Sophie..?
*banker enda en gang*
*sukker tungt*
- Er du sulten?
- Skal jeg steike egg til deg?

Lucy:
*lar ham styre på*
*har ikke akkurat noen klager*

Larissa:
*rister stille på hodet*
-Du syns kanskje ikke det?
*hever brynene mot ham*
*kald*

Will:
*slipper hånden hennes*
*klemmer henne*
*vet ikke hva han skal si*
*ubehagelig situasjon*

Sophie;
*Svarer henne fremdeles ikke*
*Litt sint og skuffet etter gårsdagen*
*Er liten, men bestemt*
*Skal i grunn en del til for å skifte mening*
*Vil tilbake til Frankrike*

Jonathan;
*aaand, dotdotdot*

Kristy:
*gjør et siste forsøk*
- Du... unnskyld for at mamma ble så sint i går
- Det var ikke din skyld.
*forferdelig dårlig samvittighet*

Sencario:
*Ser kaldt på henne*
- Nei, jeg gjør ikke det.
- La dem leve.
- De er 17 begge to, myndige.

Elisabeth:
- La oss dra tilbake....
*stille*
*ser fort opp på ham*
*immiverer*

Larissa:
-Er du innstilt på å si imot meg uansett hva?!
*freser*
*blir fort irritert og opphisset*

Will:
*glad til da de ankommer ødemarken og teltet*
-Er alt bra ?
*smiler ikke lenger*

Sencario:
- NEI, men jeg vil gjøre det som er logisk og enklest.
*kald tilbake*
*blir så irritert på henne og holdningen hennes*
*prøver å senke stemmen, vet ungene kan høre dem*

Elisabeth:
*ser forsiktig opp påham*
- Nei.
*enkelt og greit x)*

Sophie;
*Sitter med dukkene sine rundt bordet*
*Biter seg i lippa*
*Skuler på døra*
*Sitter i bare nattkjolen*
*Ikke kommet lengre ettersom ingen følger med*