Harry Potter Rollespillet 95

Leon:
*svelger hardt*
-Du hadde rett, men det forandrer ikke hva jeg føler.
*snur seg mot henne*
*steinansikt*
-Ikke gjør dette noe vanskeligere enn hva det er.
*flink til å skjule følelsene sine*

Will:
*ser kniven spiddes inn i tregulvet*
-Hva babler du om?
*tror han bare prøver å endre tema*

Saybia:
- Vi skulle ha barn!!
*hikser*
*ser på ham*
- Jeg vil føde barna dine Leon!!
- Jeg orker ikke tanken på...
*skjelver svakt*
*hikser sårt*
- Jeg elsker deg!

Ramsley:
*ser alvorlig på ham*
- Se deg om Will
*kald*
- Tror du virkelig jeg gjemmer meg som ei rotte for noen ting...?

Leon:
-Jeg trodde vi skulle ha barn, men du løy for meg!
-Vet du hvor vondt det gjorde, Bia?
*rister på hodet*
-Det kan du umulig vite.
-Du har ødelagt meg helt innvendig fra, og jeg orker ikke mer!

Will:
-Hva er det som har skjedd her..?
*klemmer hardt om tryllestaven*
*hvit på knokene*
*hard i ansiktet*

Saybia:
- Jeg visste ikke det var Henrys barn!!!
*hikser*
*ser ikke noe igjennom tåretåken*
- TROR DU DET VAR SÅ MYE ENKLERE FOR MEG !? "

Ramsley:
*ser alvorlig på broren*
- Det er på tide du drar.
- Han kan vite det allerede.
*kald*

Leon:
-Det er det som er problemet ditt, Saybia, du ser bare hva som er så sinnsykt forferdelig for deg!
-Du ser det ikke om jeg sliter eller har det jævlig!!
*lar alt sinnet slippet ut*

Will:
-Han, hvem han?
-Og hvor skal jeg liksom dra?
*ler lett*
-Dette er det eneste jeg har igjen.

Saybia:
- Jeg tenkte på deg hver dag!
- Hver eneste fuckings dag!
- Jeg prøvde å kontakte deg, men det gikk ikke!!!!!
*hikser*
- Hadde jeg ikke dratt hadde jeg stått her med Voldemort i armene mine nå
- Og JA jeg tørr nevne hans navn!
*freser*

Ramsley:
- Han kommer etter deg
*alvorlig*
- Og ungene dine
- Alt du er glad i
*ser seigt ned på tryllestaven hans*
- Han kommer

Leon:
-Du tenkte på meg hver dag, ja, åh for en trøst!
-Jeg kunne ikke tenke på deg, Saybia.
-Vet du hvorfor?
-Fordi søsteren din lammet meg og fjernet minnet mitt.
*retter pekefingeren mot henne*
-Og du har hatt SÅ mange sjanser til å stoppe henne!!!

Will:
*griper om haken hans*
-Hvem, RAmsley?
*freser*
-Hvem snakker du om?

Saybia:
- NEI JEG HAR IKKE DET!
- JEg visste ikke engang at hun gjorde det!
*hikser*
- Jeg måtte få bort barnet!!
- JEg beklager at verden kom i første prioritet og du i andre!!

Ramsley:
*lukker øynene*
*svelger hardt*

Mackenzie:
*står bak Will*
*smiler lurt*
- Hei onkel William

Leon:
*gnir seg i tinningen*
*hodepine*
-Dette fungerer ikke.
-Vi..
*sukker tungt*

Will:
*slipper Ramsleys hake sakte*
*snur seg fort mot Mackenzie*
-Du?
*rynker pannen*

Saybia:
*ser stille på ham*
*svelger hardt*
- Er du....har du en annen...?
*kjenner hjerte stivner*

Mackenzie:
*smiler svakt*
- Hva gjør du her...?
*alvorlig*
- Kommer for å hilse på onkel Ramsley og co.
- Hyggelig
*flirer svakt*

Leon:
-Nei, Saybia.
*sukker*
*lukker øynene*
-Selvfølgelig ikke..

Will:
-Jeg trodde du var i England.
*ser på ham*
*trekker på skuldrene*
*skjuler staven rolig inni kutten*

Saybia:
*takknemmelig for det*
*svelger hardt*
*ser på ham*
- Hvis du ikke takler det.....at jeg måtte dra for å..."redde verden"...
- Vil du ikke leve i skyggen min..?!
*roligere i stemmen*

Mackenzie:
*ser rolig på ham*
*smiler svakt*
- Hvordan står det til med Imogen og Abraxas?
*smiler lurt*

Leon:
-Nei, Saybia.
-Det er ikke bare dette..
-Vi to .. vi er så forskjellige.
*ser alvorlig på henne*

Will:
*liker ikke blikket hans*
-Hvis du har gjort dem noe..
*turende kald*

Saybia:
*Ser på ham*
- Hvordan da...?
*kjenner tårene ennå renner*
*stille*
*føler seg så liten og forlatt*

Mackenzie:
*hever øyenbryne*
- Hvorfor skulle jeg det...?
- Hm?
*smiler lurt*

Leon:
-Du har vel merket det.
-Vi har vært sammen siden du gikk i første klasse..
-Jeg tror vi trenger litt .. rom. Albuerom.
*nikker for seg selv*

Will:
-Hvis du har gjort dem noe..
-Da kan jeg ikke garantere at du vil kunne snakke igjen.
-Så det er bare til å spytte ut!
*freser*

Saybia:
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*skjelver*
- Er det pga det med Thobias.....?

Mackenzie:
*flirer svakt*
*hever armene *
- Jeg har ikke gjort dem noe jeg!
*ser fort på Ramsley*
- Men........................!

Leon:
-Saybia!!
*legger hendene over ansiktet*
*sukker tungt*
-Stopp!
*ser på henne igjen*
-Værsåsnill..

Will:
*slipper ikke taket av ham med blikket sitt*
-Jeg stoler ikke på deg.
*sier det rett ut*
*Retter staven mot ham*
-Ut med det.

Saybia:
*ser på ham*
*forstår det ikke*
*vil ikke innse*
*stille*
*hikser svakt*
*Ser bort*
*legger armene rundt seg*

Mackenzie:
*ser på ham*
*hever øyenbryne*
- Ojoj, hva har vi her?
*har også tryllestav*
- Vet du ikke hvor barna dine er Will?
- Aj. Aj. Aj.

Leon:
*ser hun er i ferd ved å bryte sammen*
*lukker øynene sine*
*tar de gjenstående skrittene mot henne*
*drar henne forsiktig inntil seg*
-Ssj...

Will:
*presser stavtippen i brystkassen hans*
-Har du gjort dem noe?
*freser*
*mye større enn ham*

Saybia:
*klemmer seg tett inntil Leon*
*lar alt bare komme ut*
*trodde ikke han turte å ta i henne engang*

Mackenzie:
*men mye farligere*
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Nei.

Leon:
*holder om midjen hennes*
*kniper øynene hardt igjen*
*lar henne gråte og hikse*

Will:
-La det fortsette slik.
*iskald*

Saybia:
*har ikke ord*
*klemmer seg inntil ham*
*hikser svakt*
*føles som om hun endelig er hjemme i armene hans*

Mackenzie:
*Ser på ham*
*hever øyenbryne*
- Hva gjør du her?
*kald*
- Jeg trodde du passet på jeg

Leon:
-Jeg er så lei for det, jenta mi...
-Jeg klarer ikke mer.
*legger kinnet inntil håret hennes*

Will:
*smiler syrlig*
-Det kom en liten fugl og hvisket meg i øret at de trengte superwill her.
-Det ser ikke ut som om alt går så bra.

Saybia:
*hikser stille inntil brystkassen hans*
*lukker øynene, men klarer ikke holde tårene tilbake*
- Babe...Jeg elsker deg så sykt mye
*krampeholder seg inntil ham ennå*

Mackenzie:
*setter brått ut i latter*
- Vel vel.
- Nei dessverre onkel William, vi har ikke behov for superhelter
- De tar så stor plass
*kald*
- Men hvis jeg var deg.
- Ville jeg i aller høyeste grad vurdert å dra hjem.

Leon:
-Hysj... ssj..
-Det går bra..
*vugger henne stille fra side til side*
*klemmer henne inntil seg*
-Det går over.
*snakker mest til seg selv*

Will:
-Vet du?
-Jeg blir. Jeg går ingensteder.
*kjølig*
-Så hvis du kan passe kjeften din litt, og ikke være så jækla selvsentrert, så tror jeg nok vi kan bygge noen regnbuer.
*kjølig*