Harry Potter Rollespillet 95

Ny Rollelista:

Imsdal:
- Zekiye
- Christine
- Bellatrix
- Oliver
- Jonathan
- Lumen
- Alice
- Sophie

Lizzi:
- Sencario
- Kristy
- Saybia
- Thobias
- Enya
- Voldemort
- Therana
- Ather

Januar:
- Carlos
- Abraxas
- Mystery
- Lilly
- Alanya
- Noah
- Lucy
- Tom
- Synne
- Leon

Saybia:
- Hva Zekiye!?
*snur seg mot henne*
*hoven i de mørke øynene*
- Du har ydmyket meg....satt livet mitt i fare.....jeg ofret meg for deg!!!!!
- Og du stakk....
*kjenner tårene renner*
- Hold deg unna meg!

Zekiye;
- Saybia, vennen .. !
*Snur henne mot seg*
- Jeg kunne ikke noe for det !
- Jeg hadde intet valg !
- Det var en, eller begge .. !
*Klemmer henne inntil seg*
*Kjenner at hun egentlig blir litt kvalm av det*
- Jeg mente aldri at dette skulle skje !

Saybia:
- Nei..NEI ZEKIYE!!
*skubber seg desperat fra henne som gift*
- HOLD DEG UNNA MEG!!!!!
*skriker mot henne*
*virkelig livredd*
- JEG HATER DEG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Zekiye;
*Blir stående og se på henne*
- Saybia ..
- Hvorfor gjør du dette mot meg ... ?
*Kan også ta til tårene om nødvendig*
- Jeg mente aldri at det skulle skje .. !
- Og jeg fikk sendt folk til deg !
- Du kom deg jo ut til slutt !

Saybia:
- DI JÆVLA HYKLER!!!!!
- LAR SØSTERA DI I STIKKEN HOS ET MONSTER!!!!
- HVORDAN KUNNE DU!?
- DU VISSTE HVA HAN GJORDE MOT MEG!!!!!!!!!!!!
*begynner å slå løs på søstera*
*klore, spytte, slå, spenne*
*skal drepe henne*

Zekiye;
*Blir skikkelig brutalt angrepet, både verbalt og fysisk*
- KRISTY !!
*Kan ikke ta henne i foreldrenes hus*
*Vil miste alt*

Mackenzie:
*kommer løpende ut*
*stirrer på de to søstrene*
*ser en annen mørkhåret kvinne kommer løpende for å hjelpe*
*griper tak i Saybia og holder henne tilbake*

Elisabeth:
*drar Zekiye bort*
*lar fort et skjold mellom søstrene*
*stirrer fra den ene til den andre*
*iskald*

Saybia:
*skriker bare mer når Mackenzie griper tak i henne*
- HORE!!!!!
- DU LIGGER MED DIN EGEN BESTEFAR!!!!
- JÆVLA PEDOUNGEE!!!!!!!!!!!!

Zekiye;
*Tatt til tårene*
- Saybia .. !
*Står ved Elisabeth*
*Gjør intet motstand*
- Du forstår ikke !!
*Hikster*

Elisabeth:
*stirrer på Saybia*
*stivner*
*rynker pannen*
- H...hva?

Saybia:
- KNULLER HAN BRA KIYE!?
- HAN MÅ JO DET HAN HAR JO LAGET PAPPA!!!!!
*skriker av full hals*
*gråter som en gal når Mackenzie prøver å lukke kjeften hennes*
- HAN VOLDTOK MEG ZEKIYE!!!!
*hikser*
- JEG HUSKER ALT!
- HVER ENESTE NATT I TRE MÅNEDER KOM HAN!!!!!!
- HVER ENESTE!!!!!!

Zekiye;
*Klarer ikke å holde seg lengre*
*Er den som får det siste ordet*
*Eller slaget*
*Langer ut mot søsteren*
*Biter kjeven hardt*
*Blir overmannet av Elisabeth igjen*
*Puster tungt*
- Liars pourrissant en enfer .. !!

Elisabeth:
*griper fysisk tak i Kiye*
*stirrer kaldt på søstrene*
*så uendelig glad hun selv er enebarn*

Saybia:
*skriker av all kraft*
*kommer ikke med ord eller mening*
*spenner vilt rundt seg*

Mack:
*STORE problemer med å holde Saybia rolig*
*må til slutt prøve å legge henne i bakken*

Zekiye;
*Står kald*
*Hører foreldrene kommer løpende*
*Skal ikke tape denne gangen*

Tom:
*kommer stabbende ned trappa*
*hørte oppstyret altfort godt*
*kjenner skrikene runger i ørene*
*ser halve familien står og holder igjen døtrene fra å fly på hverandre*

Carlos:
*rister på hodet*
-Nei..
-Men takk for at du sier det
*flirer svakt*
*hører oppstyr fra stuen*
*hever brynene ned mot henne*
-Hva nå?

Kristy:
*stirrer på dem*
*like sjokkert som de andre*
- Hva...hva er det som foregår?
*alvorets stund i stemmen*

Therana:
*Ser forvirret opp på ham*
- Vi får se..!
*løper inn etter dem*

Zekiye;
- Jeg prøvde bare, Kristy ..
- Hun ..
*Rister på hodet*
*Tar til falske tårer*
*Blunker dem bort*
- Hun hater meg ..
*Ser ned på søsteren*
*Og så opp på foreldrene*

Saybia:
- Og med god grunn!
*iskald i stemmen*
*blir ennå holdt nede av Mackenzie*
- Fortell hva du driver med Zekiye!
- Fortell familien din om dine stolte planer!
- Hva? Ikke det nei!
- Så la meg fortelle da!!
*snur seg mot Kristy*
- Hun og Henry og tideligere dødsettere lager kaos, for å ta kontrollen tilbake!!!
*ser rasende på søsteren*
- For å føre videre Mørkets Herres lærdom!

Carlos:
*følger etter søsteren*
-Hva ?
-Tilbakekalle Mørkets Herre?
-Hva babler dere om?
*rynker pannen og ser fra den ene til den andre*

Therana:
*kjennes som en tonn faller på skuldrene hennes igjen*
*stirrer skremt på Saybia*
*trekker seg sakte tilbake*

Saybia:
- Henry....
*lukker øynene*
- Dette høres helt sykt ut
*åpner øynene*
*Ser på Zekiye*
- Henry er onkelen vår!

Elisabeth:
*ser på Zekiye*
- Ok, nå er det nok her!
*Ser fort opp på Tom*
- Nok Sirkus , hva?
*kald*

Tom:
-Definitivt nok sirkus !
*ser på døtrene*
-Og ingen av dere to går ut fra denne døra
*alvorlig og kald*

Saybia:
*vet ikke helt hva som skjedde nå*
*føler hun mister kontroll over situasjonen*
- Pappa, du tror på meg!!
*ser bedende på ham*
*ser fort på Elisabeth*
- Og du..!
- DERE MÅ TRO MEG!

Elisabeth:
*helt tom i hodet*
*hører en kald suselyd*
*svelger kvalmt ned*
*ser fort ned på Zekiye*

Tom:
-Si meg hvorfor noen skulle hatt glede av å vekke ham til live igjen!
-Har han noen gang gjort noe bra?!
*vet ærlig talt ikke hva han skal tro*
*kan ikke se for seg at de gjør noe slikt*

Elisabeth:
*Ser kaldt opp på Tom*
- Hvorfor skulle da noen lyve om det?
- Tror du ikke han er utspekulert nok?

Saybia:
*snur seg mot Elisabeth med tårer i øynene*
- Du tror meg..!
*hikser svakt*

Tom:
*skjønner ikke hvorfor de alltid må ha ham til å fikse ting*
*lei av å gjøre andres drittjobber*
*ser alvorlig på Elisabeth*
-Jeg sier ikke at det er umulig !

Elisabeth:
- Om du så sa det... han har gjort det umulige før
*Ser kaldt på Zekiye*
- Og det var ikke du som hjalp Saybia ut

Saybia:
" Endelig!!! ENDELIG!"

Jakob:
*smiler forsiktig ned til barnet sitt*
- Hei
- Hei...
*stråler av stolthet og ømhet i øynene hans*
*snakker lavt*
- Så utrolig vakker du er, ja, vakker
*stryker barnet over pannen*