Harry Potter Rollespillet 95

Kristy:
*Ser teltet brenner*
*svelger hardt*
" Zekiye..!"
*løper mot teltet*
- Aquatorium!
*kjemper en desperat kamp mot ilden*

Imogen:
*glipper med øynene*
*kjennes tungt å puste*
*får en hostekule uten like*
*kjenner en madrass under seg*
*rynker pannen hardt*
- Xas...?
*åpner øynene sakte*
*kjenner seg ikke igjen*

Henry:
*ligger livløs på gulvet*

Damian;
*Legger hendene sine på skuldrene hennes*
- De er dratt ..

Mark;
*Sitter og studerer henne*
*Har bundet henne selv til senga*
*Liker det røft*

Zekiye;
- Henry .. !
*Løper bort til ham og kneler*
*Rister i ham*
- Henry hører du meg ?!!
*Utrolig sliten*
- Henry .. !!
*Hører hun ikke er alene*
*Stanser forsiktig*

Kristy:
*stykker så hun holder på å forsvinne inn i glørne*
*snur seg rasende rundt*
- DU!!!
- Ikke rør meg!
*freser kaldt*

Imogen:
*prøver å sette seg opp*
*merker et rep rundt armene*
*stivner*
*kjenner en trekk kiler over kroppen*
*puster fortere og stresser*
- S..Hjelp!!

Saybia:
*kommer ut fra soverommet hennes*
*ser ned på søsteren*
*har tryllestaven hevet*
-Hei Zekiye

Damian;
*Slipper henne*
- Beklager ..
- Jeg mente ikke å skremme deg ..
*Ser på henne*
- Zekiye dro like etter deg
- Det tok på henne å komme hit.

Mark;
*Smiler griskt*
- Skrik alt du vil ..
- Ingen kan høre deg
*Smiler ondt*
*Reiser seg og kommer gående*

Zekiye;
*Trekker seg etter sin egen*

Kristy:
*Ser kaldt på ham*
*har aldeles ingenting å snakke med ham om*
*går rasende mot huset*
*slår etter ham når han prøver å stanse henne*

Imogen:
*stivner totalt av skrekk*
*spenner som en gal*
*spenner bena under seg*
*prøver å dra seg løs i bru*
*skriker som en gal*

Saybia:
*et lite vipp, og staven hennes er i hånda hennes*
*kald*
*ser ned på dem*
*hever staven igjen*

Damian;
- Dere gjør en feiltagelse !
*Står på stedet hvil*
- Hun vil dere bare godt !
- Iforhold til den andre parten.

Mark;
*Legger seg over henne slik at hun ikke kan røre seg*
*Samt en hånd over munnen hennes*
*Smiler ondt*
- Shhh ...
*Kysser henne på halsen*

Zekiye;
- Saybia ..
- Det er over.
*Kald og sliten*

Kristy:
*ikke et ord*
*snur seg i døra*
*smeller den hardt igjen*
*hever øyenbryne ut til ham*
*trekker for gardinene*
*kjenner gråten presser seg på*

Imogen:
*kniper øynene sammen av smerte*
*skriker av panikk*
*prøver å vri seg løs fra ham*
*kommer seg ikke av flekken*
*hyperventilerer*

Saybia:
*ser ned på henne*
*kald*
- Ja
*hever staven*
- Si farvel.

Damian;
*Returnerer til basen sin for å passe på*
*Men gjør ikke noe annet enn å tenke på Kristy*

Mark;
*Gjør livet hennes verre som bare en pirat kan gjøre*
*Både på den ene og den andre måten*

Zekiye;
*Lar en enslig tåre trille over kinnet*
- Farvell Saybia ..
*Ser Fern ordne alt for henne*
*Vender hodet mot Henry*
*Klemmer ham inntil seg*
*Kjenner tårene strømme på*

Fern;
*Slo Saybia ned*

Kristy:
*vet de blir overvåket*
*begynner å gjennomsøke huset etter spioner og speil til utsiden*
*må bare la tankene forsvinne*
*så sår*

Imogen:
*gjennom går et helvette*

Saybia:
*faller hardt i bakken*
*ser Kiyes tårer før hun faller*
*sikker på at hun aldri skal våkna opp igjen*

Damian;
*Lar alle sine tanker gå til familien hennes*
*Vet at de vil trenge det*

Mark;
*Kjører henne i sønder*
*Er en jævlig fyr for å si det mildt*
*Stanser når han ikke lengre kan høre henne skrike*
*Eller gjøre motstand*

Zekiye;
*Gråter sårt*
*Trenger ham innerst inne*
*Men blir dratt unna*
*Klamrer seg til Fern*
*Mens de andre tar med seg Henry*

Abraxas:
*kjemper av alle sine krefter for å komme unna dem*
*brøler og slår rundt seg*
-IMOGEN!!!!!
*får plantet et slag i trynet på han ene*
*kjenner et lite stikk på siden av halsen, også blir han borte*

Will:
*ser barna blir halt ned*
*ser ikke Enya i alt rotet*
*klamrer om Elisabeths hånd*
*kjenner hender tar tak på skuldrene hans*
*rister dem bort*
-Jeg klarer gå selv.
*freser*

Mackenzie:
*ser piratene griper tak i de gjenværende*
*får dem ført ned til kjelleren og fangehullet*
*fører Abraxas alene *
*får ikke Elisabeth og Will fra hverandre*
*i et strålnde humør*

Henry:
*sover bare litt (:*

Kristy:
*løper opp for å finne Tom*
*nødt itl å si hva som har skjedd*

Imogen:
*ligger bare og stirrer i taket*
*svimte av og våknet til etter en stund mens han holdt på*
*føler som om verden går rundt som en karussel*

Fern;
*Stryker henne varsomt på ryggen*
*Ser de andre tar med seg Saybia*
*Alvorlig*
*Stryker henne over håret*

Zekiye;
*Holdes oppreist av Fern*
*Hikster sårt*
*Valgt å spille det dødelige spillet*
*Får bare et liv*

IM; Dokker MÅ høre Shadowland !! https://www.youtube.com/watch?v=s0xU6Pu3ifw

Sophie;
*Står i døra si*
*Hørte rabalder utenfor*
*Ser moren kommer løpende opp*
*Står der som et spørsmålstegn*

Mark;
*Trekker seg bort*
*Smiler ondt*
- Flink jente ...
*Forsvinner ut i det mørke rommet*

Saybia:
*hører fjerne stemmer, men klarer ikke gjenkjenne dem*
*ligger halveis bevisst*
*stønner svakt av smerte*

Kristy:
*ser brått Sophie*
- Bare gå og legg deg igjen vennen..!
- Ingenting å bekymre seg for
*smiler anspent*
*skynder seg å skubbe henne inn på soverommet*

Imogen:
*lar endelig tårene komme*

Sophie;
- Hva er galt .. ?
*Ser spørrende opp på moren*
- Jeg hørte en lyd .. !
*Prøver å holde seg igjen*

Mark;
*Hører henne idet han forlater rommet*
*Stenger henne inne*
*Uten mulighet for å komme seg ut*

Fern;
- Jeg burde dra ..
*Tørker tårene hennes*

Zekiye;
*Nikker stille*
- Jeg kommer snart ..

Fern;
*Nikker kort*
*Kysser henne på pannen*
*Forlater henne*

Kristy:
- Det er ingenting vennen
*smiler vennlig*
*legger henne under dyna gijen*
- Så så..
- Det går så bra så!

Imogen:
*i og emd at hun er bunden blir jo ikke det noe problem....*

Saybia:
*Em...hvor?

Sophie;
*Forstår jo at noe er galt*
*Blir urolig hun og*
- Mamma .. !
*Klagende*
*Klamrer seg nærmest til henne*

Mark;
*HAHAHAH, stemme !!*

Fern;
*Ankommer først*
*Ser de har bundet henne godt fast*
*Nikker kort til sine undermenn igjen*
*Stiller seg foran Saybia*
*Alvorlig*
- Saybia Venster.
- Du har svekket din familie.

Will:
*lar ikke gravide Elisabeth gå alene*
*har tydeligvis litt innflytelse igjen*
*blir latt i fred når de kommer ned trappa*

Tom:
*våken allerede da han hører Sophie rope*
*tumler seg ut av sengen*
*trekker en morgenkåpe rundt seg*
-Kristy..?
*rynker pannen*

Kristy:
- Neida vennen, alt er bra
*prøver å få henne inn på rommet igjen*
*dårlig til å skjule angsten*
*Snur seg mot Tom*
- Kiye. Utenfor. Menn. Hun hun
*klarer ikke presse frem ordene*

Elisabeth:
*stirrer inn i muren i fangehullet*
*vet hva hun så*
*begynner for alvor å bli redd*

Saybia:
*freser mot Fern*
- Jeg har ikke sveket noen!
*triumferende i stemmen*

Sophie;
*Våkner virkelig når hun hører Zekiye's navn*
- Hvor er Zekiye ?!!
*River og sliter i moren*

Fern;
*Blir stående, enda Zekiye kommer inn*

Zekiye;
*Kommer rolig inn*
*Kald, men samtidig trist og lei seg*
*Stiller seg ved fern*
- Du ...
*Rister stille på hodet*
*Gir henne en lusing hun vil kjenne lenge*

Saybia:
*stønner av smerte av søsterns slag*
*lukker øynene for å skjule tårene*
*svelger hardt*
*retter blikket mot Zekiye*
- Er han død...?
*sukkersøt i stemmen*

Tom:
*hever brynene skyhøyt*
*overser Sophie for øyeblikket*
-Er hun fremdeles her?
*alvorlig*

Will:
*legger en hånd på Elisabeths skulder*
-Jeg beklager..

Kristy:
*rister på hodet*
*trekker pusten raspett*
*legger armene rundt seg selv*
- Hun ville ikke drepe oss... snakket så solidarisk...
*ser bort*
- Snakket til meg som en mor

Elisabeth:
- Vet du hva du så..?
*bryr seg katta om hun sitter i cella nå*
*død uansett*

Tom:
-Det hadde vært bedre om hun bare hadde gjort det..
*mumler*
*snur seg*
*går for å ta på seg klær*

Will:
*sukker svakt*
-Jeg kan ikke tro det selv..
*synker ned inntil murveggen*

Kristy:
*Ser etter ham*
- De holder øye med oss Tom.
- Vi er overåket..
*kjenner virkelig frykten på kroppen*

Elisabeth:
- Det der var ikke en vestelig magi
*snur seg mot ham*
- Det der var urgammel magi..
*isende i stemmen*
- Magi som vi trodde hadde gått tapt..men tydeligvis ikke
*setter seg på huk forann han*
- Jeg har en gang før vært vitne til fremkalling.
- Og det var en fillot, en lavere klasse av djini, som egentlig ikke kan gjøre mye skade.
- Men dette var alt annet enn en fillot.
*svelger hardt*
- Det var en Afrit , en demon
*hvisker*
*stirrer intrengende på et svart hull i lufta*