Harry Potter Rollespillet 95

Fern:
*nikker kort*
*går rolig ut igjen*
*lukker døra varsomt etter seg*

Enya:
*hører datteren skriker av smerte*
*blir for mye*
*løper opp mot døra*
*river den opp*
- Mark..! Stans..!
- Ta heller meg...!!
*så hes og sprukket røst*

Zekiye;
*Braster ut i gråt*
*Siger ned under vinduet*
*Lar bare tårene falle*

Mark;
*Ignorerer henne*
*Skal ta henne og*
*Men tar en av gangen*
*Er uovervinnelig*

Elisabeth:
- Ja....
- Jeg så henne
*ser stille på ham*
*biter kjeven sammen*
- Jeg tror aldri jeg har sett en mer misserabel skapning.

Kristy:
- Jeg tror ikke det
*hikser svakt*
*prøver å tørke tårene, og samle seg*

Imogen:
*prøver å ikke skrike, når moren er der*
*vil ikke vise hvor vondt det gjør*
*smerteklynk*
*prøver å dra ham av seg*
*ser moren prøver å dra Mark av og*
*har ikke kjangs*

Zekiye;
*Langt nede*
*Trenger "klippen" sin*
*En som bare var der, uansett bruklighet*

Mark;
*Dytter Enya over ende*
*Gjør seg ferdig med Imogen før han drar Enya med seg ut*

Will:
-Jeg trodde hun var død.
-Hvis .. om jeg bare hadde visst at...
*legger hodet i henden*
*føler seg helt maktesløs*

Tom:
*nikker sakte*
*stryker fingrene over øyelokkene*
*uendelig sliten*

Elisabeth:
- Vi trodde alle hun var død.
*ser alvorlig på ham*
- Vi var jo døde.
*setter seg sakte ned ved siden av ham*
*vet ikke hva hun skal si*
*vet han elsker Enya*

Kristy:
- Åh Tom..!
*hikser*
*går selv inn i armskroken hans*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*

Imogen:
*så vondt hun er i ferd med å miste bevisstheten*
*prøver å holde seg våken, kjempe etter Mark*
- Mamma!!!
*faller over ende på gulvet*
*svimer av*

Enya:
*blir dratt ut nådeløst av Mark*
*skriker ikke*

Will:
*legger pannen ned til skulderen hennes*
*svelger knallhardt*
-Og Xas og Mogen...
*stille*
*føler alt er helt håpløst*

Tom:
*trekker henne sakte inn på soverommet*
*har en anelse om at Sophie står og lytter*
*lar henne gråte*

Mark;
*Gjør det ikke noe bedre med henne enn Imogen*
*Bruker henne godt, om ikke bedre*

Sophie;
*Følger godt med*
*Øret klistret inntil døra*

Zekiye;
*Tenker på alt som har skjedd*
*Føler seg bare mer og mer misserabel*

Elisabeth:
- Jeg vet dette er vondt.
*stille*
*legger hånda på den andre skulderen hans*
- Men det er faktisk ikke det verste akkuratt nå
*lukker øynene tungt*
*legger hodet sitt over hans*

Kristy:
*får endelig gråte ut*
*har mye å gråte for*

Saybia:
*sendt til Azkaban for vente på rettsaken*

Enya:
*vant til røff behandling.*

Will:
*trekker pusten dypt*
-Jeg vet det.
*retter seg opp*
*stryker en hånd over håret hennes*
*svelger unna den store klumpen av sorg i halsen*

Tom:
*gjør ikke annet enn å stå og holde rundt henne*
*lukker øynene*

Zekiye;
*Skjerper seg*
*Skal til Azkaban*
*Skal sette en rimelig god straff på søsteren*
*Vet at det er få advokater som vil ha en slik dømt sak*
*Setter seg opp*
*Drar på seg kappen sin og tar staven med seg før hun forsvinner ut døra*

Mark;
*Gir henne det hun fortjener*

Sophie;
*Slipper håndtaket forsiktig*

Elisabeth:
*klemmer seg inntil William*
*svelger hardt*
*føler alt brått er så motløst*
*lukker øynene*
- Har du ennå venner her?
*hvisker*

Kristy:
*savnet Tom*
*det verste av alt under det hele, savnet ham så inderlig*

Saybia:
*venter*
*vet hva som venter*

Will:
-Vel, jeg har ikke akkurat fått tid til å oppsøke alle som bor her, men..
-Jeg vil da tro at det er noen som er imot deres regime.
*ser alvorlig ut i luften*

Tom:
*kysser pannen hennes*
-Kristy..
*lukker øynene selv*
*sukker*

Elisabeth:
*stryker nesen på kinnet hans*
- Kanskje de kan hjelpe
*hvisker*
*egentlig mistet håpet*
*lukker øynene*

Kristy:
*hikser tørt inntil brystkassen hans*
*lukker øynene*
*klemmer svakt om han*
*slipper ham sakte*
- Beklager
*tørr ikke helt se på ham*

Will:
*rister stille på hodet*
-Hvis du vil ha noe gjort her, må du gjøre det selv.
-Velkommen til øya.

Tom:
*rister stille på hodet*
*åpner øynene*
*ser ned på henne*
-Jeg er lei av å krangle.

Elisabeth:
*åpner øynene*
*Svelger hardt*
*lukker øyene*
" Robin hadde vært den perfekte pirat "
*smiler svakt*

Kristy:
- Kan vi ikke slutte fred...?
*stille*
*ser opp på ham*

Will:
-Det var ikke meningen å dra deg inn i dette.
-Spesielt ikke nå.
*kaster et fort blikk mot magen hennes*
*ser så ut i luften igjen*

Tom:
-Det vil nok være det beste.
*armene slapt rundt livet hennes*
*stille*

IM: hadii

Zekiye;
*Ankommer Azkaban*
*Skal gjøre seg ferdig med henne en gang for dem alle*
*Ser at alt er gjort klart til hennes ankommelse*
*Sender søsteren et dødelig blikk*

Frodo:
*sittet i en hel evighet og bare stirret på tvskjermen*
*ser først nå på Sophie*
*rynker pannen stille*
*sier ingenting*

Lucy:
*på vei hjemover?*

Elisabeth:
- Det var ikke din feil
*matt i stemmen*
*lukker øynene*
*svelger hardt*
- Tror du de dreper oss?
*snakker som om det skulle være tempraturen*

Saybia:
*sitter kald og venter*
*sier ikke et eneste ord*
*smil om lippene*

Kristy:
*Ser opp på ham*
*nikker forsiktig*
*smiler matt*
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*

Will:
-Ville de hatt deg her for en annen grunn?
*sukker tungt av sin egen hjelpesløshet*
*graver neglene inn i håndflaten*

Tom:
-Tilgi meg, Kristy..
-Jeg har .. ikke vært en særlig god ektemann eller far.
*ser forsiktig ned på henne*

Emilie;
*Sitter på halvåtte i sofaen*
*Sier ikke stort*
*Synes faren og Lucy har vært lenge borte*

Jonathan;
*Hatt en kjempe koselig helg*
*På tur hjemover*
*Temmelig god stemning i bilen*

Zekiye;
*Går å setter seg*
*Venter på at dommeren skal komme inn*
*Biter kjeven sammen*

Elisabeth:
*Ser stille på ham*
*sukker tungt*
*kjenner for første gang tårene kommer*
*prøver å skjule blikket*
" Thea.. Thoby ! "

Kristy:
*stille*
*drar hendene ned fra ansiktet og ned brystkassen hans*
*vil ikek helt se på ham*

Saybia:
*forventet ingen dommer*
*virkelig ikke*

Lucy:
*hører på høy musikk, vinduene åpne, og ler så tårene spretter*
*lenge siden hun har følt seg så fri*

Will:
*svelger knallhardt*
-Vi kan ikke bare sitte her..!!
*reiser seg*
*ser seg rundt etter kjente fjes*

Tom:
*trekker ansiktet hennes mot hans*
*ser ned på henne*
-Unnskyld..

Elisabeth:
*Svelger hardt*
*skjelver svakt på hendene*
*vil ikke se på ham*
*lukker øynene*
*tørker fort tårene*

Enya:
*kommer forsiktig frem i lyset*
*holder en nøkkel*
*tørr ikke se på dem*
*rekker frem en skjelvende hånd mot gitteret*

Kristy:
*blunker bort tårene*
- Vi legger det bak oss.
*stille*
*ser bort*