Harry Potter Rollespillet 96

Sencario:
*ser etter henne*
" Herregud Cario, du er verdens største idiot!!!!!! "
*freser for seg selv*
*slenger på klerna*
*nødt til å finne Tom*
*må få faderlige råd*

Kristy:
*Ser fort på ham*
*smiler svakt*
*gjesper*
- Jeg går bare og steller meg.
*reiser seg*
- Virkelig gåen i kveld..

Enya:
*Ser Imogen står med tårer i øynene *
*strekker trett ut armene mot henne*
*drar jentene med seg inn i stua*
*legger seg taust ned*
*sovner momentant*

Tom:
-Ja..
-Jeg kommer straks
*smiler svakt mot henne*
-God natt
*legger kruset mot leppene igjen*
*blir stille*

Kristy:
*går ut*
*forsvinner opp trappa*

Sencario:
*kommer inn*
- God kveld.
*nikker fort til Tom*
*smiler fort*
- Hjelp.
*synker ned på en stol*
- Jeg..føler meg som en idiot
*ser opp på ham*
- Jeg kom ut for...å...knulle Larissa.
*legger hpdet i hendene*

Zekiye;
*Hjemme i leiligheten si*
*Helt ødelagt etter den siste uka*
*På randen til å ikke klare mer*
*Ser opp på Fern*
- Han lever ...
*Gråter stille*
- Og det i sitt beste velgående borte hos Saybia !!
*Peker i en vilkårlig retning*
*Rasende og lei alt*

Sophie;
*I senga hos foreldrene nok en gang*
*Føler seg mest trygg der*

Jonathan;
*Setter seg i sofaen med Lucy*
*Skrur på tv'en*

Tom:
*kan ikke si han er overrasket*
*syns han hørte lyder ovenifra*
-Kom ut for?
*ser på ham over kaffekoppen*
*hever brynene*
-Hva skal det bety?
*angrer med en gang han har sagt noe*
*vet ikke helt om han vil vite likevel*

Lucy:
*sitter godt i armkroken hans*
*trives best der*

Fern:
*Ser alvorlig ned på Zekiye*
*knuer hendene hardt sammen*
*lukker øynene*
*rister svakt på hodet*
- Høyforæderi
*ser opp på henne*
- Dette er en skandale

Sencario:
- Jeg fikk inn på soverommet, og skulle inn på badet og der kommer hun spradende helt naken !!
- Hun vet godt at jeg bor på det rommet også!
- Åsså faller hun så elegant over meg og forfører meg og...
*stønner irritert*
- Jeg er svak..!

Jonathan;
*Prater fritt og uhemmet om dagen*
*Lar alle bekymringer fly*

Zekiye;
- Jeg orker ikke mer ..
*Hvisker*
*Legger hodet i hendene sine*

Fern:
*Ser ned på henne*
- Zekiye
*setter seg ned ved siden av henne*
*legger hånda på kneet hennes*
- Du kan ikke gi opp!

Zekiye;
*Mister kontrollen over gråten*
*Gråter til brystet på Fern*
*Glad hun har ham der*
- Jeg makter ikke ..
- Hun har fått det som hun ville !

Fern:
*sitter stivt med armene rundt henne*
- Hun har ikke det
*alvorlig*
- Jeg kan ikke forstå at Saybia kan ha vært om dette alene..
- Det virker ulogisk!
*Ser ner på henne*
- Zekiye!
*sukker tungt*

Zekiye;
- Hva mener du ?!
- At hun har medhjelpere ?!
- Hah !
*Hikster*
- Hun er for egenrådig til det !
*Rister sørgelig på hodet*
- Du skulle ha sett henne ..

Damian;
*Kommer inn*
*Ser Zekiye og Fern i sofaen*
*Bukker*
- Alt bra ?

Fern:
- Hva med denne.....Leon?
*ser alvorlig ned på henne*
*rynker pannen svakt*
*snur seg mot Damian*
*nikker tilbake*

Damian;
*Kremter*
- Ikke for å forstyrre ..
- Men jeg har nytt .. dårlig nytt ..

Zekiye;
*Ser opp*
*Fortvilet stakkars*
- Hva ..
*Hikster tørt*

Damian;
*Ser på dem begge*
*Holder seg alvorlig*
- Leon har fått kontrollen over den nordlige og vestlige delen ..

Fern:
*retter seg høytidelig opp*
- Som jeg sa, Zekiye.
- Leon er hjernen bak dette
*alvorlig*

Zekiye;
*Hikster*
- Men .. Saybia ?
*Rynker pannen*
- Hvor kommer hun inn i bildet ?
*Ser på Fern*

Fern:
- Sannsynligvis som Leons.....
- Hva skal man kalle det.
- Eskortepike, vil jeg tro er et passende navn.
*ser alvorlig opp på Damian*
*rynker pannen*
- Vel vel vel.
- Jeg tror jeg har en liten idé.

Damian;
*Nikker kort*
- Ja ?
*Rynker pannen*

Zekiye;
*Prøver og komme seg over det*

Fern:
*Ser dypt alvorlig over den lille forsamlingen*
- Vel
- Siden min første antagelse er rett, vil jeg tro min andre er det også.
- Jeg kjenner Leons type
- Og vi vet , via Zekiye, at Leon og Saybia har hatt sine..
*humrer*
- Ups and downs..
*like alvorlig igjen*
- Og jeg vil anta at lille Saybia har dratt hjem til mamma for trøst
*Snur seg mot Zekiye*
- Leon vil nok ikke smigres.
- Men nå kan Saybia knuses..

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Jeg kan ikke dra dit .. !
*er fra den ene til den andre*
- Hun blir å kverke meg !

Damian;
*Står alvorlig*
- Jeg blir nødt å trekke mine tropper ut Zekiye.
- Neste gang kan det hende det ikke går like greit.
- DU burde dra dit og få det ordnet nå

Fern:
- Såså Damian.
- Vi kan vel hjelpe til?
*hever øyenbryne*
*ser på Zekiye*
- Hva med å lokke dem ut av hiet?
*rynker pannen svakt*
- De må vel en gang .....puste.....

Damian;
- Ikke så lenge troppene mine er der ..
*Alvorlig*

Zekiye;
*Holder hodet i hendene*
- Jeg skal gjøre det.
*Bestemt*
*Ser opp*
- Og denne gangen skal hun ikke slippe unna.
*Reiser seg*
- Men jeg gjør det alene.

Fern:
*Ser alvorlig på henne*
*smiler svakt*
*nikker*
- Som du vil.
- Men vil du noen skal sjekke om hun virkelig er der før du drar?

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Hun er det.
*Bestemt*
- Hun vil komme dit en dag før eller siden.
*Alvorlig*
- It's payback time.

Fern:
*humrer *
*Ser på Damian*
*Ser alvorlig på Zekiye igjen*
- Isåfall
*bukker dypt*

Enya:
*ligger våken og ser på Saybia*
*sukker svakt*
- Det må ha vært fælt..
*hvisker*

Saybia:
*svelger hardt*
*nikker stille*
- Jeg antar du ikke ...hadde det kjekkere..
- Jeg er så lei for det!

Enya:
- Du
*tar hånda hennes*
*klemmer*
- Ikke tenk på det
- Jeg fant ut av ting .
- .... Gav slipp på Will.

Damian;
*Bukker dypt for Zekiye*
*Ser hun går ut*
*Ser bort på Fern*
- Sikker på at det vil gå bra med henne .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*
- Hun er for svak !!
- Vi kan ikke holde oss til henne lengre ..

Zekiye;
*Immivert til Venster huset*
*Banker forsiktig på*