Harry Potter Rollespillet 96

Emilie;
*Synker tilbake i senga*
*Ser bort*
*Svarer henne ikke*
*Møtt sin overmann*

Lucy:
-Vil du si meg hva du har under senga nå?
*nikker mot sengeteppet*
-Eller må jeg sjekke selv?

Emilie;
- Perler.
*Dårlig til å lyve når det virkelig gjelder*
- Ikke noe du trenger å by deg om.
*Kald*

Lucy:
*sukker tungt*
-Husker du hva jeg nettopp sa?
*setter seg ned på knærene*
*løfter opp sengeteppet*
*stikker hendene inn under*

Emilie;
- NEI !!!
*Dytter henne unna*
*Puster fortere*

Lucy:
-Emilie!
*ser sjokkert på henne*
*ser ned på håndflaten sin*
*svimmel og halvkvalm når hun ser blodet*
*lukker øynene*
*svelger hardt*
-Hva er det for noe?

Emilie;
- Ingenting ...
*Ødelagt faren og Lucy's vakre glass samling*
*Laget glass støv av det*

Lucy:
*klemmer hånda hardt sammen*
*røsker bort sengeteppet*
*kan se glasskår som blinker i lyset*
-Hva er det for noe?
-Og hvis du sier ingenting en gang til..!
*ser hardt opp på henne*

Emilie;
*Tester skjebnen*
- Ingenting ..

Lucy:
*kjenner begeret er fullt*
*hever hånda og slår til henne før hun får tenkt seg om*
*puster fort og ser sjokkert på hånda si*

Emilie;
*Står med kinnet vendt mot henne*
*Fikk smaken på det hun hadde under senga, på kinnet*
*Klarer ikke å holde tårene tilbake*
- Ingenting ... !!

Lucy:
-Herregud...
*merker blodet strømmer til i håndflaten*
*svelger hardt*
*ser på det røde kinnet og tårene som renner nedover det*
*legger hendene over munnen*
*forstår ikke hvordan hun kunne*
-Unnskyld..!!

Emilie;
*Ser tårevått opp på Lucy*
*Hikster*
*Møtt sin overmann*
*Livredd*

Lucy:
*hikser inn i hånda*
*skjønner ikke helt hva som nettopp hendte*
*som om alt ble mørkt og stille i tre sekund*

Jonathan;
*Kommer rett inn*
- Hallo, er dere ..
*Ser fra den ene til den andre*
*Rynker pannen*
- Hva skjer ... Emilie ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Emilie;
*Hikster*
- Hun slo meg ...
*Tar ikke øynene av Lucy*
*Ser hvordan ansikts uttrykket forandrer seg*

Lucy:
-Jeg mente det ikke!
*Vet det ikke høres veldig troverdig ut*
*kjenner tårene begynner å strømme*
-Hun har pulverisert glassene våre!!
*ser desperat på Jonathan*

Jonathan;
- Emilie .. ?
*Hard*
- Er dette sant ?

Emilie;
- Hun lyver !!!
*Gråter*
- Alt er hennes feil !!

Lucy:
*rister desperat på hodet*
-Nei, det er ikke det!
-Det var ikke meningen, tro meg!
*svelger hardt*
*klemmer hardere om den blodige hånda*

Jonathan;
- Lucy .. gå ned, jeg kommer straks.
*Ser på datteren*
*Kald*
- Jeg skal ha et ord med deg.
*Vet at hun er hovedpersonen i denne saken*

Emilie;
*Skjelver*
- Nei !!!

Lucy:
*kjenner magen knyter seg av Jonathans kalde tone*
-Jeg...
*ser fort på Emilie*
*vet ikke hvorfor, men ser hun er redd*
-La meg snakke med henne.

Emilie;
*Forventet aldri å bli tatt av faren*
*Men er ille ute*

Jonathan;
- Nei Lucy.
*Hard*
- Jeg tar meg av det.
- Gå ned å vent !

Lucy:
*kjenner håndflaten svir som pokker*
*svelger hardt*
*går stille ut av soverommet*
*lukker døra etter seg*
*kniper øynene igjen*
*stomler seg bortover mot badet*

Jonathan;
*Ser biter som stikker ut under senga*
*Ser på Emilie*
*Rasende ildsint*
*Pryler henne skikkelig*
*Gir seg ikke før han mener hun har fått nok*

Emilie;
*Får gjennomgå*
*Klarer verken å sitte eller stå etterpå*
*Blir sendt på skamme kottet etterpå*

Jonathan;
*Går ned til Lucy like etter*

Lucy:
*syns hun hører klynking og skriking*
*stirrer på sitt eget speilbilde*
*forbanner seg selv for å gå fra det rommet*
*lar øynene gli igjen*
*kjenner flere tårer presses ut*
*skjønner hva hun kan ha stelt i stand*
*går ut av badet*
*ser Jonathan kommer stormende*
*ser bare bebreidene og trist på ham*
*begynner å gå bortover mot Emilies rom*

Jonathan;
- Hun er ikke verdt det nå Lucy !
- La henne være ..
*Går ned i stua*

Emilie;
*I slemme kottet*