Harry Potter Rollespillet 96

Jonathan;
*Alvorlig*
- Hva er det du snakker om Lucy .. ?
*Setter seg ned*

Lucy:
-Banker opp din egen datter!!!
*provoseres til grensepunktet av hans rolige holdning*
*freser*

Jonathan;
- Jeg banket henne ikke.
- Hun fikk som hun fortjente etter oppførselen hun har vist de siste ukene.
*Holder seg rolig*
*Men ser at hun ikke er det*

Lucy:
-Fortjen...
*mister rent tråden*
*svelger hardt*
-FORTJENTE HUN DET?!
*stirrer rasende på ham*

Jonathan;
*Mister ikke fatningen ovenfor Lucy*
*Holder seg alvorlig*
- Ja, det gjorde hun
*Oppriktig*

Lucy:
-På hvilken måte?!
-På hvilken måte fortjener datteren din å ligge skambankt i et kott?!
*forferdelig rasende*

Jonathan;
- Jeg tar ikke dette med deg Lucy.
*Alvorlig*
- Og skambanket er å ta litt for hardt i !

Lucy:
-Hun LÅ langflat på gulvet!
*så irritert på seg selv for at hun har tårer i øynene*
*kniper dem hardt igjen*
-Hun er der oppe og gråter!

Jonathan;
- vel, da har hun fått en lærepenge.
- Og hun blir ikke å bryte den igjen, Lucy.
- Du av alle burde være glad for det ..

Lucy:
-Du er så trangsynt!
-Klarer du ikke å se at hun trenger deg?
-Vi trenger deg begge to, men ikke slik som dette.
*biter kjeven hardt sammen*

Jonathan;
- beklager ..
*Slår ut med armene*

Lucy:
*ser hardt på ham*
-Et lusent ord som det hjelper ikke
-Overhodet ikke
*snur seg på hælen*
*tramper opp trappen*

Jonathan;
*Ser etter henne*
*Sukker*
*Legger hodet i hendene*

Lucy:
*trekker hendene over ansiktet*
*presser de skjelvende leppene sammen*
*har mest av alt lyst til å skru tiden tilbake*
*ser opp i taket og trekker pusten dypt*
*banker sakte på dodøra*

Emilie;
*Stukket av*
*Åpnet vinduet på badet og rømt*

Lucy:
*banker igjen på døren*
-Emilie, kan jeg komme inn..?
*står like blank uten svar*
*sukker svakt*
*legger hånda på dørhåndtaket*
*trykker ned*

Emilie;
*Over stokk og stein*

Jonathan;
*Sukker stille*
*Innser at det var dårlig gjort av ham*
*Men vet hva datteren tydeligvis er i stand til*

Lucy:
*tar ikke lang tid å finne ut av at hun ikke er der*
*snur seg og går mot rommet hennes*
-Emilie.
-Det nytter ikke å gjemme seg..!
*åpner døra*
*finkjemmer rommet, men finner henne ikke der heller*

Jonathan;
*Går opp for å beklage*
*Hører Lucy styrer fra rom til rom*
*Rynker pannen*
- Hvor er hun .. ?

Lucy:
-Jeg vet ikke..
*snur seg fortvilt mot ham*
*svelger hardt*
-Hun er ikke nede..?!

jonathan;
*Rister stille på hodet*
*Sukker stille*
- Den jentungen ...
*Drar en hånd gjennom håret*

Lucy:
-JAMMEN SÅ GJØR NOE DA!
*så fortvilt at stemmen heves noen oktaver*
*fyker avgårde mot badet igjen*
*ser nå at vinduet står åpent*

Jonathan;
- Lucy .. !
*Går etter henne*
*Ser hun stopper opp i døra til badet*
*Står bak henne og ser på det åpne badromsvinduet*
- Hun kommer sikker tilbake ...

Lucy:
*snur seg mot ham*
*stirrer rasende*
-Skal du bare satse på at hun kommer tilbake?
-Har du ikke tenkt å gjøre noe?!

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Hva kan jeg gjøre Lucy ?
- Jeg skal gå ut, ja, men hun er nok over stokk og haug nå !