Harry Potter Rollespillet 96

Saybia:
*tar ham med til sitt private kammer*
*lukker døra bak seg*
*sukker tungt*
*ser undrende på nevøen*
*setter opp en rasende mine*
*skal til å skjelle ham ut*
*hører en stemme fra baderommet*
*stivner*
*skubber nevøen inn i skapet*
*klarer akkuratt å lukke det før Henry kommer inn*
*kjenner en kulde river igjennom henne*

Henry:
*står i bar overkropp*
*holder skjorta i hånda, men kaster den på senga*
*smiler lurt*
- Bia mi..
*går mot henne*

Ather:
*kikker ut av en glipp i skapet*
*rynker pannen*
*mener han har sett den mannen før*
*ser han griper tak i Saybia og drar henne med seg mot senga*
*skal til å gripe inn, men ser tantas blikk og vink mot skapet*
*lukker øynene og lukker ørene*
*vil ikke høre på elskovsakten*

Enya:
*snufser*
*Ser med sorgfulte øyne opp på Noah*
-Skal det aldri ta slutt?

Noah:
*klemmer om hendene hennes*
*lener pannen mot hennes*
-Jeg er lei meg..
*vet hun gjør hva som helst for barna*
*kan dessverre ikke si det samme om seg selv*

Imogen:
*kommer inn dørene*
*slenger håret over skulderen og spenner av seg skoene*
*fikk brev fra Therana*
*vet hva som har hendt*
*ser på Noah og moren at de har fått vite det og*
*stille*
- Skal jeg dra...?

Ather:
*aner ikke hvor lenge han blir stående i skapet*
*hører til slutt en dør smeller igjen*
*sitter inne en stund til dør tanta åpner døra*

Saybia:
*utbrent*
*ser trett og sårt på Ather*
- Hva gjør du her....?
- Her er det ingenting å finne...

Noah:
*snur hodet mot Imogen*
-Det kan vi ikke be deg om å gjøre.
-Vi er ikke sikre på om han er der en gang
*snakker for dem begge*
*alvorlig*

Leon:
*krøllet sammen brevet og kastet det*
*inså tomme ord ikke hjelper*
*blir bare nødt til å dra og besøke dem selv*
*halter nedover mot sykestua*
*må få noe til foten sin*

Imogen:
- Tylish var en del av mannskapet på skipet..
- Grei kar.....
- Men litt for opptatt av å tjene for det beste
*kald*
- Han har nok ikke dratt fra gamlelandet....
*ser på moren*
- Du kan ikke!
- Men jeg...kan..skal klare det!
- Han kan ikke bare bli der..!!

Ather:
*svelger hardt*
*går forsiktig ut av skapet*
*klarer ikke ta øynene fra tanta*
*synes hun ser så utrolig slitt og eldre ut*
*snur seg bort når hun spørr ham*
*vet ikke riktig selv*

Noah:
*kan ikke la Imogen dra*
*vil ikke la Enya miste fler barn*
*reiser seg stille*
-Jeg skal dra
*tar mye guts å si de tre ordene*

Leon:
*trøtt og sliten der han går*
*ser fort ned på foten sin*
*gjør store øyne når han ser bandasjen er gjennomtrukket av blod*
*går fortere nedover*
*kjenner bena begynner å svikte*
-Vakter!!
*må stoppe*
*lener seg til veggen*
*svelger hardt*
*annpusten allerede*

Imogen:
*vet at når det kommer til stykke, så vil ingen av dem dra tilbake*
*ikke engang for Ather*
*svelger hardt*
*føler seg tom når hun innser fakta*
- .... Kan vi ikke bare vente litt...?
*Ser forsiktig opp på de andre*

Saybia:
- Dra Ather.
- Ikke se deg tilbake
*hard i stemmen*
*vil ikke trekke ham inn i dette*
*ser han snur seg sakte*
*og at han nikker*
*sukker tilfreds*
*smiler svakt*
- Nå

Noah:
-Vente?
-Vente på hva da?
*hever brynene*
-Til vi får liket hans i posten?
*lukker øynene*
*biter seg hardt i leppen*
*setter seg ned på armlenet*
-Enya.. jeg kan dra.

Leon:
*hører ingen skritt*
*ingen stemmer*
*ser seg desperat rundt*
-Hjelp!!
*holder rundt foten*
*tvinger seg selv til å stå oppreist*
*svelger hardt*
-HJELP!

Saybia:
*hører løvens brøl*
*ser Ather akkuratt forsvinner fra terrassen*
*går nedover gangen*
*rynker pannen svakt*
*Ser ektemannen lener seg smertefult mot veggen*
*må glise av synet*
*går bort til ham*
*ser han faller ned inntil veggen*
*Ser ned på ham*
- Stakkars Løve... fått en klo i poten
*bøyer seg ned mot ham*
- Hvordan føles det Leon...? Ligge der hjelpeløs?
*sukkersøt i stemmen*

Imogen:
- MAmma, det nytter ikke..!
*hører en dør slår igjen*
*snur seg lynraskt*
*stirrer på broren*

Ather:
*likblek*
*vært borte noen timer*
*stirrer på forsamlingen*
*sier ingenting*
*går lydløst mot trappa*

Leon:
*som om hørselen er borte*
*hører ingenting*
*ser den hånlige minen*
*stirrer rasende opp på henne*
*heiser seg sakte opp*
*legger hendene rundt halsen på henne*
*snerrer*
-Hjelp meg
*klemmer til*

Noah:
*snur seg lynraskt*
*ser det er Ather*
*lukker øynene tungt*
*klemmer hendene hardt sammen*
-Hvor har du vært?!
*ser på ham*

Saybia:
*kjenner at løven har krefter igjen*
*gisper etter luft*
*faller sammen over ham*
*klarer ikke få fjernet hendene hans*
*begynner å suse i ørene hennes*
*kjenner tårene renner*
" Jeg skal ikke dø slik! "

Ather:
*ignorerer dem alle sammen*
*går opp trappa tross i Noahs brøling etter ham*
*smeller igjen døra*

Imogen:
*stirrer etter ham*
*ser moren skyter opp og løper etter ham inn på rommet*
*står bare handliglammet igjen*

Leon:
*bruker henne for å komme seg opp*
*kjenner foten banker som besatt*
*blunker fort de hjelpesløse tårene vekk*
*takler ikke så stor smerte*
-VAKTER!!
*lar Saybia ligge der*
*brøler igjen*

Noah:
*ser Ather bare går*
-....og det var det?
*iskald*
*var i ferd med å risikere livet for den snørrklysa*

Saybia:
*ligger gispende og hiksende på gulvet*
*klarer ikke stoppe tårene og sorgen*
*hadde et håp om at han kanskje var glad i henne likevel....*
*får pusten tilbake og setter seg halveis opp*
*ser det blør kraftig fra kuttet*
*prøver å røre ved det men blir feid bort*
- JEG PRØVER JO BARE Å HJELPE DEG!!!
*stirrer ham i øynene*
*hisker*
-HVORFOR KAN DU IKKE SKJØNNE DET !?

Imogen:
*stille*
*setter seg stille ned i sofanen*
*taus og fraværende*

Leon:
*har blitt ekstremt paranoid*
*stoler så og si ikke på noen som helst lenger*
*stirrer kaldt ned på Saybia*
*kan ikke høre hva hun sier*
*tror hun roper skjellsord*
*snur seg bort*
*sleper foten etter seg mens han går*

Noah:
*dumper ned i lenestolen*
*legger hodet tilbake*
*sukker tungt og lukker øynene*

Saybia:
*Ser etter ham*
*hikser sårt*
*ser hun har sin kjangse til å komme seg bort*
*skal gripe den kjangsen*
*forlate ham*

Imogen:
*ser opp på Noah*
*stille*
*ser bort*
*har ikke noe å tilføye samtalen*

Leon:
*får tumlet seg nedover til sykestua*
*ser folkene strømmer til*
*blir lagt ned på en seng*
*vet de ikke vil gjøre noe feil*
*får med ham å gjøre senere da*
*svinner henn*

Noah:
*sitter stille i stolen*
*overhodet ikke dårlig samvittighet lenger*

Imogen:
*stille*
*ser moren kommer tumlende ned trappa etter en stund*
*rynker pannen svakt*
*hører en desperat hamring på døra*
*ser moren åpner døra fort*
*stirrer*
*ikke sett tanta på flere år*

Noah:
*reiser seg sakte når det banker på*
*ser en mørkhåret dame kommer snublende inn*
*rynker pannen*
*syns det er noe kjent*
- Hallo...?

Enya:
*stirrer på lillesøstera*
*og en skokk med unger*
*klemmer Saybia hardt inn i armene sine*
*skjelver svakt*

Imogen:
*stirrer på dem*
*synes alle ungene er mini kopier av faren*

Noah:
*syns de ser utrolig slitne ut*
*kan ikke la vær å håpe på at de ikke skal bo her*
*står i bakgrunnen*
*går forsiktig*
- Say...?
*husker ikke hele navnet*
*rynket panne*

Enya:
*klemmer hardt om søsteren*
*ser ungene er vettskremte*
*får dem alle inn og lukker døra*
*holder hele tiden armen rundt søsteren*
*nekter å slippe*

Imogen:
*reiser seg*
*smiler stramt til barna*
*trenger mye kakao*

Noah:
*får, så vennlig han kan, med seg ungene*
*går inn på kjøkkenet etter Imogen*
*lar Enya og Saybia være i fred*

Zekiye;
*Sukker stille*
*Går rolig nedover den lange gangen*
*Har mye å tenke på*
*Immiverer hjem*

Jonathan;
*Slukker alt av lys og går opp han og*
*Trett om han vil*
*Sjekker til datteren*
*Ser at hun sover*
*Alvorlig*
*Lukker døren og går inn til Lucy*

Imogen:
*Ser ned på jentene*
*svelger hardt*
*blir nesten kvalm av tripp trapp tresko effekten på dem*
*smiler svakt*
- Er dere sultne..?
*slår over på piratslengen*

Zekiye;
*Går inn døra hjemme*
*Kommer ikke langt før datteren hiver seg mot henne*
- hei em ..
*Kysser pannen hennes*