Harry Potter Rollespillet 96

Lucy:
*ser håpløst ned på ham*
-Jeg kan ikke bare glemme det
-Det er ikke så enkelt.
-Og det håper jeg virkelig ikke at du synes.

Jonathan;
- Det skjedde ingenting Lucy.
*Alvorlig*
- Hun fikk ris, jeg banket henne ikke !

Lucy:
-Og du ser ikke alvoret i det!
-Det er det som er poenget mitt!
-Du riser ikke ungene dine!

Jonathan;
- Hvis du mener du hadde en bedre måte
- Hvorfor gjorde du ingenting da ?
*Setter seg opp*
- Hvorfor ?!

Lucy:
*fatter ikke at han snur det over til henne*
-Hva skulle jeg gjort?
*ser sårt på ham*
-Det virker kanskje sånn for meg, men hun er ikke min datter.
-Og hun hører ikke på meg.

Jonathan;
- Hun syker deg ut .. !
- Ser du det ikke ?!
*Tar hendene hennes*
*Tvinger blikket hennes*
- Hun trenger deg, en morsrolle !

Lucy:
-Jeg har jo prøvd!
-Jeg har prøvd så mange ganger!
*ser vekk*
*setter seg ned på sengekanten*

Jonathan;
*Ser på ryggen hennes*
- Ikke la henne kontrollere deg.
- Det vil ødelegge deg .. oss ..
*Stille*
- Du må bare prøve hardere.
*Bestemt*
- Hun vet jeg har makten.
- Og hun vil ta din makt om du ikke viser hvem som bestemmer.

Lucy:
-Hører du deg selv?
-Du snakker om din egen datter som om hun var ugress som du vil ha luka bort
*lukker øynene trett*
-Hun gjør det ikke for å kontrollere.
-Hun gjør det for oppmerksomhetens skyld.

Jonathan;
- Isåfall viser hun der ikke så bra.
- Jeg kjenner henne.
- Hun er slu.
*Alvorlig*
- Det må du og være.

Lucy:
*knytter nevene sammen*
*snur seg mot ham*
-Hva er galt med deg?
*hard*
-Snakker slikt om din egen datter?!

Jonathan;
- Det er den eneste måten til å få deg til å forstå Lucy !!
*Ser på henne*
- Men jeg ser jo at du fornekter det !

Lucy:
*presser leppene sammen for å ikke skrike mot ham*
*gnir pekefingrene til tinningen*
*skjønner ikke synspunktene hans*

Jonathan;
*Sukker*
- Lucy .. vær så snill ..
*Strekker hånden sin ut mot hennes*

Lucy:
-Nei, jeg.. orker ikke dette.
*ute av rommet før han får sukk for seg*

Jonathan;
*Sukker*
*Setter seg på sengekanten*
*Legger hodet i hendene*

Lucy:
*vært gjennom et mislykket ekteskap før*
*vet når det begynner å gå gale*
*redd hun og Jonathan har møtt sitt krisepunkt*
*sitter nede i stuen med armene rundt knærene*

Jonathan;
*Sitter slik en stund*
*Tenkende*
*Fortvilet over situasjonen*
*Ønsket det ikke slik*
*Men innrømmer ikke sin egoisme*

Ather:
*stirrer ned på søstera*
*svelger hardt*
- Jeg har ikke gjort noe!!!
*ser ned på Saybia*
- Herregud, vi må få a vekk!

Enya:
*klemmer hardt om søsteren*
*i en indre kamp om å kaste henne bort eller ikke*

Lucy:
*sitter stille og tenker*
*kan ikke bare dra heller*

Noah:
*kommer ut i stuen*
*ser på Enya og Saybia*
*aner ikke hva som vil skje når de merker at hun og barna er borte*
*lener seg inntil veggen*
*alvorlig*

Jonathan;
*Snur seg bare og legger seg til og sove*
*Nødt å tenke*

Saybia:
*hikser sårt*
- Han er skadet..!
- Jeg håper han dør...!!!
*hvisker*

Enya:
*Svelger hardt*
*ser rådløst på Noah*
*kan ikke kaste henne bort*

Thobias:
*sitter og lytter*
*hører Synne sover*
*reiser seg sakte opp og går ned i stua*
*sukker tungt*

IM; midt på side 60

Nicholas:
*kommer rolig inn igjen*
*ser fra den ene til den andre*
*Stille*

Im; Beklage, mente Francine xD !!! GOD MORGEN LIKSOM :DD

Zekiye;
*Gjør plass til Nicholas*
*Smiler prøvende, men kort*
- Du kan jo vise Sophie hvor flink du er til å spille gitar ??