Harry Potter Rollespillet 97

Leon:
*stopper opp*
*ser sakte opp på ham*
-Tør jeg spørre hvilke kilder det er?

Abraxas:
*blir aldri vant til dagen derpå*
*føler seg ekstremt dårlig*

Thobias:
*smiler svakt*
- Jeg vet hvor en befinner seg
- Så la oss gjøre en avtale....
- Jeg henter den til deg..og du lar meg bli her hos deg

Enya:
*klarer ikke å sovne*
*står like gjerne opp og går seg en tur*
*går forbi en lekeplass*
*synes hun kjenner igjen noe ved en gutt der*
*rynker pannen*

Imogen:
*kommer etter en stund*
*rekker ham glasset*
- Sånn vennen min
*setter glasset til lippene hans*

Leon:
-Er det alt du vil ha i gjengjeld?
*alvorlig*
*ser nøye på ham*

Abraxas:
*sukker svakt*
*ser opp på henne*
*takknemlig*
*svelger ned vannet, og dytter hånden hennes vennlig bort*

Thobias:
- Og at du står i en stor tjeneste til meg
*lur i stemmen*
*mønstrer ham lenge*
- Har vi en avtale?

Imogen:
*ser ned på ham*
*setter fra seg koppen*
*setter seg litt bedre til rette*
*trekker ham ned så han ligger inn mot henne*
*stryker ham igjennom håret*
- Hvor ble du av?

Enya:
*skynder seg igjennom parken, etter gutten*
- Withon...?
*følger etter ham*
*stanser brått*
*stirrer opp på Will*

Leon:
*sukker tungt*
*ser opp på ham*
-Hvilken av talismanene er det vi snakker om?
*hever brynene*

Abraxas:
-Tror jeg prøvde å følge etter Gloria igjen..
*kniper igjen et øye*
-Men jeg husker ikke mer av det..
*flirer opp til henne*

Will:
*sitter på parkbenken og følger med*
*ser en silhuett som følger etter sønnen*
*rynker pannen*
-Norwan!
*reiser seg*
*ser det er Enya*
*synker lettet sammen*
*smiler svakt*

Thobias:
- Steinen
*smiler lurt*
- Oppstandelsesteinen.
*vet han har ham i sitt hule grep*

Imogen:
- HAHA!
- Då så.. en strålende aften etter alt å dømme!!
*legger seg lengre bak i sofanen*
*drar ham ned seg i armskroken*
*lar ham ligge inntil brystet hennes*
- Ja... kjekt i går
*flirer svakt*
- Liam var en grei kar!

Enya:
*smiler svakt, overassket tilbake*
*snur seg mot barnet igjen*
*nesten litt skuffet over at det ikke var sønnen*
*smiler ned til gutten*
*går rolig mot Will*

Leon:
*sitter tenkende en stund*
*lurer på om det virkelig er verdt det*
*men som om stenen drar ham mot seg*
*nikker alvorlig*
-Det er en avtale.

Abraxas:
*savnet en å snakke med*
*nyter å ligge inntil henne*
*kjenner kvalmen bygger seg opp*
-Du trenger ikke snakke om det..!
*flirer spakt*
*kan tenke seg hvor de endte opp*

Will:
*følger sønnen med blikket*
*legger armene i kors over brystkassen*
-Han ligner, gjør han ikke?

Thobias:
*smiler fornøyd*
*har Saybia i samme bygning*
*hørt rykter om at det ikke står så bra til med Leon og henne*
*Skal i så tilfelle benytte seg av anledningen*
*bukker fort*
- Takker....Herre

Imogen:
*flirer ned til ham*
*rufser ham i håret*
*lukker øynene*
- Åhr....latdag...elsk!

Enya:
*snur seg og holder blikket med Norwan og*
- Veldig.
*smiler svakt*
- Men han har trekk fra Elisabeth...når jeg ser etter

Leon:
*nikker*
*ser på ham*
-Hva venter du på?
-Dra og finn den!
*utolmodig og irritert tone*

Abraxas:
*snur seg inntil henne*
-Det er godt å ha deg her nå
*gjesper stort*
*klemmer om henne*

Will:
-Ja..
*smiler skjevt*
*stikker hendene ned i bukselommen*
-Hva gjør du her?
*holder øynene på sønnen*

Thobias:
*snur seg og forsvinner ut døra*
*smiler lurt for seg selv*
*tar seg tid til å studerer rundt seg ned mot utgangen*
*ser dronningen kommer gående oppover*
*gliser*

Saybia:
*Ser stygt på ham*
*kjenner ennå ikke igjen ham*
- Hold blikket for deg selv!
*skubber ham hardt i veggen*
- Eller får du med Fyrst Leon å bestille!!

Thobias:
*flirer mot henne*
*stryker henne over kinnet*
- Bia mi...kjenner du meg ikke igjen?
*ler*
*Ser hun står sjokkert*
*kjenner brått lippene hennes mot sine*
*lukker øynene*
*legger hånda håret hennes*
*griper godt fast*

Imogen:
*Ser stille på ham*
*smiler svakt*
*klemmer om ham og*
*ligger og halvsover*

Enya:
- Jeg trengte luft....
*smiler svakt*
*Ser opp på ham*
- Og du..?

Leon:
*hører et hardt slag mot veggen*
*lukker øynene tungt igjen*
*har bedt om ro, forventer at de skjønne det*
*gnir fingrene mot tinningen*

Will:
-Det samme.. pluss at Elisabeth trengte litt ro
*sukker tungt*
*graver hendene lenger ned i bukselommene*

Francine;
*Blir sittende irritert igjen*
*Er den som har ordnet opp i det meste*
*Dog i dette, men for seg selv*

Zekiye;
*Står i døra*
*Har Emma på skulderen*
*Smiler trist*
- Tiden går for fort ..
*Ser på Kristy som styrer på gjesterommet*

Christine;
*Blir trillet ut*
*Matt og utslitt*

Emilie;
*Dødssint på Lucy*

Saybia:
*slipper lippene hans motvillig*
*stirrer på det brente ansiktet hans*
- Hva har skjedd?
*tårer i øynene*

Thobias:
- Lang historie...
*stryker henne over kinnet igjen og igjen*
*smiler svakt*
*trekker henne inntil seg igjen*
*holder henne lenge denne gangen*

Enya:
*ser undrende på ham*
*skjønner noe er galt*
*men vil ikke mase*
- Ja... alle trenger ro i blant

Kristy:
*Ser opp på henne*
*smiler trist*
- Ja, den gjør det

Lucy:
*sitter i bilen på vei hjem*
*smiler fort bak til Dream ogFrodo*
*så at både dem og Synne lyse opp når de så hverandre*
*stopper foran huset*
*åpner døra og tar av barna bilbeltene*
*går opp med dem mot huset*

Will:
-Mhm..
*smiler skjevt*
*syns ikke han skal begynne å snakke om det*
*ser Norwan løper opp og ned rutsjebanen*
*smiler av ham*
-Alt bra siden sist?

Zekiye;
- Dere er ikke nødt å dra heller
*Smiler prøvende*
*Hipster på Emma*

Emilie;
*Sitter snurt på trappa*
*Gjennomvåt og kald*
*Ser bilen kommer*
*Reiser seg og står foran døra*

Lucy:
*løper gjennom regnet*
-Emilie!
-Er du hjemme?
*rynker pannen*
*setter Dream ned på asfalten*
*finner nøkkelen fra lommen*

Saybia:
*Ser han drar av gårde*
*kjenner hjertet pumper*
" Endelig"
*har kanskje begynt å knulle Leon igjen, men sliter følelsesmessig*
*ingen som vet at hun og Thobias er søskenbarn*
*tviler på at noen bryr seg*
*går rolig inn til Leon*
- Du kalte på meg?

Enya:
- Vel....
- Therana kom DRITINGS hjem...
- Du må hilse Xas og si takk!
- Hvis ikke han hadde kommet vet jeg virkelig ikke hva hun kunne gjort
*rister på hodet*
- Ungdom.

Kristy:
*Ser opp på henne*
*smiler svakt*
- Det er på tide.
*lukker kofferten*
- Har utsatt det for lenge nå allerede

Leon:
*gransker henne stille*
-Ja
-Jeg vil du skal holde deg unna Thobias
*vet de har historie*
*dødsalvorlig*
-Hvis jeg finner dere sammen .. samme hvor..går han på hodet ut herfra
-Det samme gjelder deg

Will:
*ler og rister på hodet*
-Hvorfor overrasker det meg ikke?
*ser lurt på henne*
*sukker tungt*
-Sønnen min er ikke bare dum altså.

Saybia:
" Hørte han noe...!? "
*svelger hardt*
*rynker pannen*
*smiler prøvende*
- Thobias....?
- Thobias hvem?

Enya:
*rynker pannen*
*Ser opp på ham*
- Dum?
- Det er ikke slik jeg har oppfattet Xas...
*dunker i ham*
- Ligner veldig på far sin!
- Kanksje det er din egen dumskap du ser?
*smiler små lurt*

Leon:
-Ikke spill dum, er du snill
-Hvor mange Thobiaser kjenner du?
*Vil ikke bli latterliggjort nok en gang*

Will:
*smiler svakt*
*trekker på skuldrene*
-Kanskje
-Han har arvet min trang til å ta gale avgjørelser iallefall
*alvorlig*
-Men la oss ikke snakke om dem
*smiler skjevt*

Saybia:
*blir stille*
*nikker stivt til slutt*
*Snur seg for å gå*

Enya:
*smiler svakt*
- Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe vet du...
*Ser ut på Norwan*
- Hvor gammel er han?

Emilie;
- JA !!
- Men ikke du !!!
*Sint*
- Du sa du skulle være hjemme !!

Zekiye;
*Nikker stille*
- Vel .. joda ..
*Sukker stille*
*Smiler svakt*
- Jeg .. har noe til deg forrsten ..
*Drar frem en nøkkel fra lomma*
*Rekker henne den*
- Leiligheten min i Frankrike ..
*Ser på henne*
- Den står tom, og trenger noen til å passe på det
*Smiler*

Leon:
*lar henne gå*
*hører døra går igjen*
*igjen alene*

Will:
-Snart fire
*smiler*
-Ferdig med alle dine, har jeg forstått!
-Store er de blitt..!

Lucy:
*kommer seg inn i varmen*
*sukker*
-Unnskyld,Emilie, det var ikke meningen du skulle stå her og fryse!
-Jeg trodde ikke du var hjemme !
*hjelper Dream å kle av seg*

Kristy:
*stirrer på henne*
*kjenner munnen glir opp*
*går tårevåt og klemmer datteren*
-Åh, engelen min!
*tar i mot nøkkelen*
- Tusen takk!!

Enya:
*blir veldig veldig stille*
*Ser ned på skoene sine*

Zekiye;
*Klemmer henne tilbake*
*Smiler*
- Ingenting å takke for ..
- Den sto der jo bare !
- Men den er nok nedstøvet
- Så det burde nok vaskes, med tanke på Sophie
*Smiler skeivt*

Emilie;
- Jeg var det ..
*Ser på barna hun har med seg*
- Hvem er det ?