Harry Potter Rollespillet 97

Kristy:
*nikker fort*
*rørt til tårer*
*snufser svakt*
- Så fantastisk!
*klemmer henne igjen*
*stråler*

Will:
*hører hun blir stille*
*får ikke svar*
*ser forsiktig på henne*
- Noe galt?

Lucy:
-Dette er Frodo..
*peker mot gutten*
*ser han smiler mot stedatteren, om litt sjenert*
-Og dette er Dream
-Mine barnebarn
*setter kursen mot kjøkkenet*

Enya:
- Jeg venter barn...
*stille*
*sukker tungt*
*lukker øynene forsiktig*
- Og Noah...vet det ikke..
*drar hendene over ansiktet*
- Men han hater tanken på barn!!
- Det har han gjort ganske så tydelig!

Will:
*ser overrasket på henne*
*smiler stort*
-Det er jo fantastisk!
*vet hun drømmer om stor familie*
*klemmer henne fort*
*rister på hodet av det hun sier*
-Blås i det, det er noe helt annet når dere faktisk venter!

Enya:
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Tror du det...?
*grøtet i stemmen*
- Virkelig?

Zekiye;
*Smiler og nikker*
- Du fortjener det ..

Emilie;
*Hever det ene øyenbrynet*
*Ser skeptisk på dem*
- Hva med pappa ??
*Ser opp på Lucy*
- Kommer ikke han snart ???

Will:
-Det er jeg nokså sikker på
*smiler*
-Sånn var da jeg også når Elisabeth sa hun var gravid
-Og se på meg nå
*ler*
*klemmer henne igjen*
-Det kommer til å gå bra!

Lucy:
*snur seg mot henne*
-Emilie..
-Du vet hvor pappa er..
*stille*
*setter Dream ned på en stol*

Emilie;
*Virkelig lei seg*
*Ser lenge på henne*
- Jeg vil bare at han skal komme hjem ...
*Drypper fremdeles etter regnet*
*Enda mer av tårene hun feller*

Enya:
*klemmer ham hardt*
*lukker øynene*
- Men du har barn...!
- Det har ikke Noah...
*ikke overbevist*

Kristy:
*smiler mot datteren*
- Takk..igjen!

IM: god jul!

Lucy:
*ser hun gråter*
*slipper det hun har i hendene*
*går mot Emilie*
-Det vil jeg også..!
-Mer enn noe annet!
*tørker tårene hennes forsiktig*
-Men han kan ikke.. jeg er lei for det.
*smiler trist*
-Vi får bare gjøre det beste ut av det, hm?
-Gå opp og skift, du drypper jo..
-Jeg skal lage litt mat til imens, du må være skrubbsulten

Will:
-Da er det vel på tide ..?
*smiler skjevt*
-Vent til han får se knøttet
-Da vil han nok ombestemme seg
*ler og smiler om hverandre*
-Hva har du å tape ?

IM; God Jul søtingar <3

Zekiye;
*Smiler*
- Takk mor ..
*Klemmer henne igjen*

Emma;
*Vil og blir og med på klemmen*

Emilie;
*Hikster*
*Nikker*
- Okey ..

Kristy:
*vil ikke helt slippe*
*klemmer om henne*
*lukker øynene sakte*
*snufser svakt*

Enya:
- Jeg kan miste Noah...
*sukker tungt*
- du er så ...annerledes enn ham
*ennå ikke overbevist*
*i det hele tatt*
*begynner bare å tvile mer og mer*

Lucy:
*smiler svakt*
*stryker henne over kinnet*
-Det ordner seg
*snur seg mot barnebarna igjen*

Will:
*smiler stille*
*trekker på skuldrene*
-Hvis du mister ham for det, er han vel ikke mye å ta vare på..?

Enya:
*blir stille*
*trekker fort på skuldrene*
*presser tårene tilbake*
- Min feil uansett.....
*mutt i stemmen*

Imogen:
*våkner til*
*hører en ugle som skraper mot vinduet*
*rynker pannen*
- Xas....du....brev!

Will:
*fnyser av henne*
-Man kan ikke produsere en unge alene!
*stryker henne over armen*
*smiler svakt*
-Det er ikke din feil at du ble gravid, det er sånt som hender

Abraxas:
*ruller kun over på siden*
*sukker tungt*
-Ta den du..

Enya:
- Jo....
*legger hodet inntil skuldera hans*
*sukker tungt*
- Jeg savner å kunne krangle skikkelig med noen.. Du skjelte tilbake, men hvis jeg gjør det med Noah blir han dritsur eller bare forsvinner...årh.

Imogen:
*går sjanglet over til vinduet*
*løsner brevet rundt ankelen på uglen*
*åpner brevet*
*rynker pannen*
- Fra Grimgott....

Will:
*stryker henne over skulderen*
*flirer svakt*
- Ja..
-Han er en del konfliktsky
*legger den andre armen om henne*
*klemmer henne stille*
*sukker*
-Det skal ikke være lett..!

Abraxas:
*innser han ikke får lov til å sove mer*
*setter seg halvveis opp*
-Åh?
*gjesper stort*

Enya:
*lukker øynene*
- Nei
*nyter at han holder rundt henne*
*savner de armene noen ganger*
- Hvor godt...kjenner dere hverandre egentlig?

Imogen:
*åpner brevet fort*
*leser kjapt igjenom*
*rynker pannen hardt*
*siger ned på sofanen igjen*
*tårer i øynene*
*biter seg hardt i lippa for ikke å gråte*
*svelger hardt*
*ser papiret får små våte flekker*

Will:
*trekker på skuldrene*
-Vi har kjent hverandre siden vi var små, men..
-Vi er ikke så lett å åpne noen av oss
*smiler skjevt*
*stryker henne over håret*

Abraxas:
*ser hun gråter*
*rynker pannen*
*setter seg helt opp*
-Hva er det, Imogen?

Enya:
- Ah...
- Jeg ante ikke at dere hadde kjent hverandre såå lenge
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Kanskje litt som meg og Elisabeth

Imogen:
*rekker ham sakte brevet*
*vet ikke om hun skal stråle av glede, eller gråte av et knust hjerte*
*hikser*
- M...mystery er død..
*klemmer hardt om sofaputene*
- Jeg....jeg ante ikke at..jeg burde..

Will:
-Ja..
*smiler skjevt*
*ser fort på Norwan som sitter på dissen*
*sukker tungt*
-Jeg er bekymret for henne..
-Hun har forbannet Thobias, lar ham ikke komme hjem igjen

Abraxas:
*tar imot brevet*
*skummer igjennom det*
*stirrer bare*
-Men..Imogen!!
-Se alle de pengene!

Enya:
*snur seg og ser brått opp på ham*
- Hva?
*rynker pannen sjokkert*
- Men... hva har skjedd?
*kan virkelig ikke tro det hun hører*

Imogen:
- Jeg visste p...marve var død men....
- Mystery..
*biter seg hardt i kinnene*
*hulker*
- Mamma...

Will:
-En hel del..
*ser ned på henne*
-Han hadde lagt seg inn på avrusning
-Kom tydeligvis tilbake igjen til Synne, og
-Ja, du kjenner jo Thobias..
*kald*
*hari kke noe til overs til stesønnen*

Abraxas:
*legger rolig en arm rundt henne*
*klemmer henne stille*
*legger brevet rolig fra seg*
-Jeg er lei meg..

Enya:
*stirrer på ham*
- Nei...nei..
*sukker skuffet*
- Stakkars Elisabeth...og Synne...og Thobias og...
*ser forsiktig opp på ham*
- Hva... burde du ikke være hos henne..?
- En mor sender ikke et barn bort, og har det bra!

Imogen:
*hikser sårt*
*klemmer seg inntil ham*
*føler seg helt jævli for å bli glad for pengene, men er det, så utrolig letta!*
*men savner faktisk, og er glad i fosterforeldrene ennå, etter alt*

Will:
-Jeg er ikke ferdig
-Synne falt ut vinduet og mistet førligheten i bena
*sukker svakt*
*stryker henne over ryggen*
-Og Elisabeth er helt ødelagt.
-Jeg tror ikke helt hun kan skjønne hva hun har gjort ennå
*sukker igjen*
-Hun vil ikke snakke med meg, hun bare snakker rot og tull og...
-Jeg tror bare hun trenger litt albuerom til å tenke

Abraxas:
*kysser tinningen hennes*
*vugger henne rolig*
-Mogen..
*visste ikke at hun var så knyttet til dem*
*klemmer henne stille*