Harry Potter Rollespillet 98

Abraxas:
-Eh.
*kremter svakt*
-Ok, vi skal ikke ha denne snakken nå
*går mot henne*
-Kom og legg deg.
*går med en arm rundt henne mot soverommet*

Leon:
-Jeg vet ikke hva du snakker om
-Legg den ned før jeg må gjøre det personlig
*kald*

Noah:
*synker nå innover ham hva han nettopp sa*
*overrasket og en smule sjokkert over seg selv*
*kysser henne lett*
*smiler ned mot henne*

Will:
-Du fortalte det nå..
*kysser pannen hennes*
-Jeg er så lei for det..
-Jeg skulle vært der hos dere
*stivner svakt*
-Han gjorde vel ikke Norwan noe også?

Zekiye;
- Vi er kommet dit altså ?
*Nikker stille*
*Har Thobias i øyekroken*
- Og hva med ham ?
- En lakei for din kone ??
- Hum .. ?
*Rører seg ikke*
- For de nettene du ikke tar nok vare på henne ?

Leon:
-Det er jo du den absolutt beste til å snakke om
*smiler kaldt*
-Bare synd Henry ikke er blant oss lenger til å tilfredsstille dine behov.. eller hva?
*ser Thobias og Saybia beveger seg bakover i øyekroken*

Saybia:
*løfter datteren fra vuggen og opp i armene hennes*
*forbanner Kiye for alltid å treffe der det gjør mest vondt*
*sniker seg inn i rommet ved siden av*

Thobias:
- Hun får seg nå noe iallefall, iforhold til deg
*kald*
*hopper etter staven*

Therana:
*går ganske hjulbeint*
*hikser sårt*
- Han var så perfekt, helt til det!!!
*går med ham likevel*
- Gjorde han det med vilje?!

Imogen:
*kikker fort inn til dem*
*har kjøpt mat til et helt bryllupsselskap*
- HEy...
*rynker pannen*
- Dere så..glade ut?
*hever øyenbryne*

Elisabeth:
- Norwan var med deg
*stille*
*lukker øynene*
*kjenner hun er lettet for å ha fortalt det*

Zekiye;
*Biter tennene sammen*
- Det vet du ingenting om !!
*Snur seg og skyter en våde i Thobias*
- Hindrio !!
*Ser han stanser ganske fort*

Thobias:
*stivner der han står*
*kommer ikke nærmere*
*Svelger hardt*
*ser Saybia har kommet seg unna*
*Ser opp på Leon*
*nikker fort*

Zekiye;
*Snur seg raskt tilbake mot Leon*
*Staven rettet i ansiktet på ham*
- Gi meg den.
*Alvorlig, kald og utolmodig*

Abraxas:
*smiler svakt*
-Hvis det var frivillig, så tviler jeg på det
*hjelper henne ned i sengen*
*går og kommer inn igjen med et vannglass*

Noah:
*snur seg mot Imogen*
*smiler mot Enya*
*nikker rolig*
*klemmer hardt om henne*
-Du må love å ikke fortelle det videre

Will:
-Å ja, takkgud..
*svelger hardt*
*klemmer om henne*
-Jeg er så lei for det

Leon:
*ser på staven som står mellom øynene på ham*
-Zekiye, jeg sier dette en siste gang
*rolig*
*sniker foten sin bak hennes*
-Jeg aner ikke hva du snakker om
*drar foten til seg så hun faller bakover på teppet*
*ser staven faller ut av hånden hennes*
*sparker den bort*

Zekiye;
- AhH .. !!
*Snur seg fort over på magen og strekker seg etter staven*
*Rekker den nesten*
*Ser kaldt opp på Leon*
- Hva med en kamp ?
*Hever det ene øyenbrynet*
- Vinner jeg, får jeg stenen.
- Vinner du, skal du aldri se meg igjen.

Leon:
*like uforstående*
-Jeg kjemper ikke for ting som ikke finnes
*legger foten pent og pyntelig over staven hennes*
*tråkker den ned i teppet*
*hører et svakt knekk*

Zekiye;
*Lukker øynene*
*Fryktet det*
- Det der, var unødvendig.
*Kald*
*Ligger fremdeles langflat*

Thobias:
*brøler va latter*
- Du har allerede tapt Zekiye
*kommer gående mot henne bakfra
*kaster sin egen stav opp og hennes på veien*
*Ser ned på henne*
- Hva skal vi gjøre med henne herre?
*Ser opp på Leon*

Therana:
*får ligge i senga i dag, haha!*
*hikser*
*tar i mot glasset*
*legger seg godt tilbake i putene*
*snufser*
- Gjør det så vondt....hver gang?!

Enya:
- Ja, som om Imogen klarer det
*flirer*
*klemmer seg inntil forloveden*
- Hadde jeg hatt en ring ville jeg vist deg den nå
*blunker til datteren*

Imogen:
*Ser uforstående på dem et øyeblikk*
*stirrer brått*
*måper*
- OMG OMG OMG!!!!
*hopper av glede*
- Skal dere gifte dere !?!?

Elisabeth:
- Det...går bedre
*svelger hardt*

Zekiye;
*Tenker forbrilsk*
"Fern, jeg trenger deg nå .. !!!"
*Prøver forsiktig og komme seg på bena*

Fern:
*i serriøs bakrus* xD
*heller ikke tankeleser*
*men inne på kontoret til Leon og snoker*

Zekiye;
*Dødsens*
*Svelger*
*Reiser seg opp*
*Hever hodet*
- Dere lurer bare hverandre ..

Leon:
-Like unødvendig som det var å presse min kone når du kunne gått rett til meg
*dytter henne over på rygg med skotuppen*
*ser kaldt på Thobias*
-Vel, du liker jo Vensterpikene har jeg hørt..

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
*setter seg på sengekanten*
-Ikke for oss
*flirer*
-Kan angre på at du ikke ble gutt nå, hva

Noah:
*smiler lurt*
-Hysj!
*ser fort mot døra*
*ønsker ikke unødvendig mye styr*

Will:
-Nei, det gjør det ikke
-Jeg skulle ikke gått
*overtar stolen*
*får henne ned på fanget*
-Jeg er så fryktelig lei for det
*skjønt han ikke kan gjøre noe med at sønnen hennes er et potethode*

Zekiye;
*Kjenner panikken stiger*
*Trekker seg unna*
- To mot en er vel ikke retterdig, hva ??
*Hever det ene øyenbrynet*
*Prøver og holde fatningen*

Leon:
-Utpressing er heller ikke særlig hyggelig
*smiler svakt*
-Ser ut som vi begge må øve på manerene våre
-Før henne til fangehullet, Thobias
-Vi finner ut hva vi gjør med henne senere

Zekiye;
*Ser Thobias komme gående mot henne*
- Jeg tviler litt på det .. !
*Kaster seg mot peisen*
*Flumpulver i hånden*

IM: Potethode?
*snøfte*

Thobias:
*smiler lurt*
- Vel....Henry må jo ha holdt ut med henne for en grunn hva?
*hever øyenbryne*
*går etter henne*
*høy, mørk,truende*

Therana:
- JA!
*drikker hele glasset i en styrt*
- Hadde du noe oppi dette?
*skuler på ham*
- For hvis du og plutselig finner ut, oj, therana er jente, og når jeg til og med sier ta det med ro, åsså gjør han ikke det...!!!!!
- Hvis det da er sovemiddel, så takk!
*sukker tungt*

Imogen:
*ikke den som holder kjeft*
*hopper inn og klemmer dem begge*
- OMG!OMG!!!
- Kan jeg få være brudepike, please please please!?
*kjenner ikke utrykket, ikke mye oppmerksomhet*

Elisabeth:
*klemmer seg inntil ham*
- Du kunne ikke forutsett det
*stille*
*lukker øynene*

Leon:
*kaster seg etter henne*
*griper bare etter luft*
*snur seg rasende mot Thobias*
-Jeg skjønner det å være treg er en del av imaget ditt, men det går ann å gjøre unntak?!!
*freser*
*snur seg og går fort mot rommet hvor barna og kona befinner seg*

Abraxas:
*rynker på nesa*
-Vi var søsken en gang
-Du er ekkel som i det hele tatt bringer det opp

Noah:
*sukker tungt*
*ser på Enya og hever brynene*
*ønsker ikke et stort og overdådig bryllup*
*håper ikke det er det hun har i tankene*

Will:
-Nei, men..
*biter seg i leppa*
*vil helst være der og beskytte alle han er glad i*
*skylder på seg selv når han ikke var der*
*stille*

Zekiye;
*Ankommer huset sitt*
*Fremdeles litt shakey*
*Vet ikke hvordan hun skal forklare tapet av staven sin*
*Håper dem fremdeles sover*

Thobias:
*Ser etter ham*
*går like fort etter for å sjekke at Saybia har det bra*
*Ser hun sender ham et bedende blikk*
*blir stående utenfor*
*lukker døra bak Leon*
*blir alene i rommet*

Saybia:
*lagt ungene ned i senga*
*holder hendene i håret*
*stirrer som i sjokk*
*kan ikke forstå hvordan hun kom der*

Therana:
*ser på ham*
- Ja...fo....
*finner det best å holde kjeft*
*snufser svakt*
*setter glasset fra seg*
- Takk...

Enya:
*flirer svakt*
- Kanskje vi burde finne litt mer ut av ting først jenta mi
*ler høyt*
*klemmer om henne*
- Men ikke si det til hele verden med en gang, sant?
*ser hun nikker*
*vet hun aldri kommer til å holde kjeft*

Elisabeth:
*kysser tinningen hans*
- Jeg skulle sagt ting før...
*stille*
*lukker øynene*
*hører OMGOMGOMG! fra naborommet*
*rynker pannen*

Zekiye;
*Lister seg stille opp*
*Kan ikke høre noe*
*Åpner soveromsdøra forsiktig opp og går inn i mørket*

Fern:
*har litt større problemer*
*men kom seg ut*
*flaks*

Nicholas:
*Der hun la ham fra seg*