Harry Potter Rollespillet 98

Will:
*kjenner det kalde smilet stivner og blir til en grimase*
*Får det fort på plass igjen*
-Hjemme hos min kone
-Mens dine ligger i et skap.
-Ja, jeg lurer på hvem som er den beste forelderen av oss, hva ?
*kald*

Synne:
*kjenner tårene vokser i øynene*
*stirrer forferdet opp på ham*
*en svak kribling i fingrene*
*tegn på at lammelsen holder på å gå over*
-Værsåsnill...
*hes*

Noah:
*tatt med seg Ather ned*
*rolig mens han klemmer en kald klut mot kuttet over øret*

Thobias:
- Kona di!
*ler høyt*
- Dere er faen ikke gifte!
*flirer*
- Tro meg, du ryker snart!
*klemmer ennå om Imogen*
- Jeg mister ikke ungene mine
*slenger ut med det*

Mackenzie:
*sprer bena hennes*
*legger oldstaven ned mellom dem*
*hvisker noe uforståelig*
*ser henne dypt inn i øynene*
*kommer nærmere*

Ather:
*sitter stivt og stirrer rett frem*
*sier ikke et eneste ord*
*helt tom*

Kristy:
*forsvinner nedover gaten mot butikken*
*håper ikke Kiye kommer tilbake og klikker*
*sukker tungt*

Nicholas:
- Fulgte eimen av hat..
*stille*
*ser på henne*

Zekiye;
- Hvis det er Emma du vil se så er hun ikke her ..
*Fjerner blikket fra ham*
*Ordner noe i skuffen*
- Hvem slapp deg inn forresten ??
*Rynker pannen*
*Nødt å sparke den personen*

Lumen;
*Orker ikke mer*
*River og røsker i armene*
*Beverger segsåvidt et par centimeter*
- Det har du ingenting med !!

Will:
-Mer gift enn du noen gang kommer til å bli
*kjenner han treffer såre punkt*
*lar det ikke vises*
-Eller har vært.
*kald*

Synne:
-Værsåsnill..
*ser desperat opp på ham*
-Du er bedre enn Thobias
-Jeg kan se det !
*skjelver i stemmen*
-Ikke gjør dette...

Noah:
*stille han med*
-Sitt helt i ro
*går for å legge kluten i skittentøyet*

Nicholas:
- Jeg kom inn selv
*ser stille på henne*
- Jeg har bestemt meg
*alvorlig*
*ser hvordan hun virkelig er*

Enya:
*legger hånda under haka hans*
- Du brukte en utilgivelig forbannelse på broren din
*hard i stemmen*
*rynker pannen*
- Du vet du kan komme i Azkaban for det!

Thobias:
- Jeg er ennå gift jeg!
*hever den ene hånda*
*Ser ungene begynner å komme til seg selv*
*kan takle det når de ligger helt stille, men ikke de livredde blikkene*
*svelger hardt*
- Gi meg barna mine William..
- Synne er ikke her lengre

Mackenzie:
*Ser henne inn i øynene*
*mumler det siste ordet*
*klyper henne i låret*
*smiler svakt*
*håper hun kjenner det*

Ather:
*lukker øynene*
*sukker tungt*
*føler seg som en idiot*

Will:
*hever brynene svakt*
-Hvor er hun?
*setter seg sakte ned på huk*
*ser Frodo er fullt våken, og forvirret*
*og at lammevåden gjorde større utfall på Dream*
*ser hun fremdeles er borte*
*holder Frodo i armen*
*vil ikke han skal løpe bort til faren*

Synne:
*klynker svakt*
-Ikke..
*stivner brått*
*stirrer forvirret opp på ham*
*sier ingenting, bare stirrer*
*setter seg sakte opp*
*ser ned på bena sine*

Lumen;
- Så send meg dit !!
- Livet er ei verdt og leve !!
*Raser mot henne*
*Røsker seg opp*

Zekiye;
*Nikker stille*
*Klarer ikke å se på ham*
*Vet det vil svi mer enn hva det allerede gjør*
- Jeg håper du blir lykkelig ..

Thobias:
- Det vet jeg ikke
*trekker på skuldrene*
- Faktisk
*ganske så alvorlig der han står*
*Ser på sønnen*
*smiler svakt*
- William og Imogen stakk visst innom...!

Mackenzie:
*trekker seg litt bort*
*ser på oldstaven*
*gliser stort*
*ser Synne sitter i sjokk*
*reiser seg sakte*
*rekker henne hånda*

Enya:
*stirrer etter ham*
*skjønner muligens brått hva som har skjedd*
- Åh, Lumen..!
- Lumen, vent..!!
*går fort etter ham*
- Kjære deg!
- Er det Annie...har hun...funnet seg....ei annen?

Nicholas:
- Jeg håper du også blir lykkelig
*Ser lenge på henne*
- Hva skal vi gjøre med Emma..?

Frodo:
*ser lenge på ham*
*svelger hardt*
*ser på William*
-Hvorfor holder du meg slik?

Will:
*reiser seg sakte*
*begge Frodo og Dream på armen*
*alvorlig*

Synne:
*stryker håndflatene over lårene*
*ser overrasket og forvirret opp på ham*
*tar forsiktig hånda han strekker ut*
*kjenner bena er myke som gele*
*stråler opp*
-Herregud .. !

Imogen:
*svelger hardt*
*ser bedende om tilgivelse på faren*
*skjelver*
*legger hendene sine over Thobias´s sine*
- Thoby?
*liten i stemmen*

Thobias:
*ser fort ned på henne*
*Ser opp på ungene*
*rynker pannen svakt*
- Gi meg ungene...
*ser hardt på Will*

Mackenzie:
*griper tak i skuldrene hennes*
*holder henne under armhulene, så hun kan prøve bena*
*like forbløffet som henne*
" Den kan virkelig utføre mirakler"
*flirer for seg selv*

Will:
-Uflaks for deg at jeg ikke har tenkt å gjøre det
-Du vil vel ikke at de skal se at du blir drapsmann?
*legger hodet på skakke*

Frodo:
*ser hvordan faren holder om Imogen*
*liker det ikke overhodet*
*kjenner tårene vokser bak øyelokkene*
*ser bort*

Synne:
*ser forbløffet ned på bena*
*tråkker forsiktig*
*er bare nødt å smile, tross situasjonen*
*fikk beskjed om at hun aldri ville kunne gå mer*

Thobias:
- Jeg har ikke rørt henne
*Ser hardt på Will*
*klemmer ennå om Imogen*
*ser fort på ungene*
*svelger hardt*
*men vil ikke miste ungen i Imogens mage heller*
*vurderer det som den største risikoen*

Mackenzie:
*flirer svakt*
*Ser fort på det strålende ansiktet hennes*
- Pene damer med fungerende ben!
*blunker lurt*

Will:
*så hvordan Thobias strøk om Imogens mage*
*ser ikke at hun kjemper imot lenger*
*hipser stille på ungene*
*klemmer om staven skvist mellom fingrene*
-Takk for meg
*går mot døra*

Synne:
*ser sakte opp på ham*
*som om det går opp for henne hvem han er*
*trekker seg fort ut av grepet hans*
*vakler bakover*

Thobias:
*lar ham gå*
*kjenner Imogen har større vansker, men holder henne igjen*
*vet moren vil ta seg av ungene, og best av alt, ikke gi dem til Synne*

Imogen:
*Ser forandringen i farens blikk*
*stirrer*
- P...
*Ser han forsvinner ut dørene*
*stivner av skrekk*
" Han bare gikk..og forlot meg med.....!"

Mackenzie:
*griper om skuldera hennes*
*holder henne oppe*
- Nå har jeg vært veldig snill synes jeg
*Ser alvorlig på henne*
- Du står i en aldri så liten gjeld til meg.... redda livet ditt og fått deg i kjørbar tilstand på fem minutter!

Will:
*kjenner det er vanskelig å gå fra datteren*
*men vet Thobias ikke vil gjøre henne noe*
*ikke når hun bærer på hans barn*
*immiverer så fort han er utenfor døra*

Synne:
*svelger hardt*
*har ikke sjans til å komme seg unna*
*stavløs og vaklende som en høne*
-Reddet livet mitt? Jeg forstår ikke..

Imogen:
*kjenner noe av tilitten til faren forsvinner*
*igjen med monsteret*
*vettskremt*

Mackenzie:
- Koselig ektemann du har.....
*ser alvorlig på henne*
- Han ville bli kvitt deg.
- Planen var nok å sprenge med meg i det samme, men dengang ei.
- Det var en bombe under stuegulvet.
*klemmer hardere om henne*
- Ungene er med ham. Jeg antar de er trygge

Will:
*braser inn døra hjemme*
-Elisabeth!
*driter i om hun sover nå, nødt til å ha hjelp*
*lar Frodo gå selv*
*hører han har mange spørsmål, men kan ikke svare akkurat nå*

Synne:
*like før det svartner for henne*
*litt for mye på en dag*
-Bombe.................?!
-Er ungene med...
*kjenner smaken av panikk*
-Vi må finne dem!
-Du må hjelpe meg å finne dem!

Elisabeth:
*stykker til*
*rynker panne hardt*
*kommer seg fort ut av senga og ut i gangen*
*stirrer på ungene*
*skjønner noe er alvorlig galt*
- Hva har skjedd?
*rolig i stemmen*

Mackenzie:
- Jeg er sikker på at de har det bra!
*Ser alvorlig på henne*
- De tror vi er døde.
- Og det må vi la dem fortsette å tro!!
- Vi er nødt til å stanse Thobias!!
*rister svakt i henne*
- Og jeg trenger din hjelp!

Will:
*kald*
-Thobias har skjedd
-Hold dem her, ok?
-Ikke la noen komme inn!
-Imogen er fremdeles der borte
*snakker fort*
*stuper ut døra igjen*

Synne:
-stanse Thobias
-Det er ikke bare å stanse Thobias!
-Han gjør som han vil!

IM: Haha, alle elsker Thobias! xD

Elisabeth:
*stirrer på ham*
- Skynd deg!!
- Værforsiktig!!!!
*ser fort ned på barnebarna*
- Kom her dere
*løfter Dream opp i armene*
*Ser ned på Frodo*
*ser fort etter døra*

Mackenzie:
*legger hendene på kinnene hennes*
- Synne.
- Hør på meg.
*stille*
- Hadde han sprengt huset , hadde han fått staven likevel, den ville overlevd.
- Han kommer snart til å finne ut at vi lever...
*alvorlig*
- Vi er nødt til å få tak i de andre delene hans!

Will:
*klemmer om staven han har i hånda*
*alvorlig*
*går inn igjen i Imogens leilighet*

Synne:
*tvunget til å møte blikket hans*
*skjønner det er dønn alvor*
-Okei..
*for redd til å gjøre noe annet enn å hviske*
-Hvor skal vi begynne?

Thobias:
*er veldig glad i bomber.....................(:*

Mackenzie:
- Vi bør begynne med å ligge lavt...
*stille*
- Så sette planen ut i verk senere..
*holder henne ennå oppe*
- Jeg vil tro Thobias befinner seg et eller annet sted med piratene.

Saybia:
*ja*
*kor har dei bleen av?*

Synne:
-Kan du ikke sette meg ned?
-Jeg er ikke så lav, du ser meg om jeg løper.
*skjelver i stemmen, så blir ikke mye til vits*

Will:
*åpner døra til ingenting*
*stirrer ut på husrestene*
*kjenner pulsen begynner å øke*
-Imogen...
*løper rundt og begynner å lete*
*vet det ikke er mye håp*

Leon:
*det var jo også et spørsmål..*
*dratt til søsterens gamle hus*
*bedre enn et slitt motell, men ikke like bra som slottet på Øya*

Mackenzie:
*smiler svakt etter en stund*
- Vi blir her en stund..
- Jeg har telt med meg..
*setter henne ned på bakken*
- Ikke vakl nå

Elisabeth:
*sitter med barna i armene*
*svelger hardt*
*like redd som dem for hva som skjer*
*hater å bli den som ikke gjør noe*
*men ser det er den klokeste beslutning å sitte her*

Saybia:
*snakker ikke til Leon om det ikke er høyst nødvendig*
*ammer tvillingene*
*føler seg så lost*
*rast ned i kilo på de få dagene*