Harry Potter Rollespillet 98

Synne:
-Det går fint
*står i ro*
*vet hun faller om hun prøver å gå*
*ser forsiktig på ham*
-Takk..

Will:
*lenge siden han har grått, men gråter nå*
*sitter i asken*
*verdens dårligste samvittighet*

Frodo:
*ser stille opp på farmoren*
-hvorfor er alle så redd for pappa?
-Han er ikke slem

Leon:
*tilbydt seg å hjelpe henne*
*får et snerrende svar eller ikke noe i det hele tatt tilbake*
*gitt opp*

Mackenzie:
*smiler fort til henne*
*drar frem sekken med teltet*
*begynner å sette det opp*
*holder et våkent øye med henne*

Elisabeth:
*Ser ned på den lille gutten*
*sukker tungt*
*synes han ligner så forferdelig mye på sin egen sønn*
*klemmer bort tårene*
*klemmer om dem*
*svarer ikke*
*har ikke noe svar*

Saybia:
*vil ennå dra til Enya*
*vet hun har en søster som vil hjelpe*
*og for mange unger*
*begynner å bli temmelig deprimert og desperat*

Synne:
*kjenner det verker i bena*
*setter seg forsiktig ned på bakken*
-Hvorfor jobber..
*retter seg selv*
-Jobbet du for ham?

Frodo:
-Farmor?
*stille*
*sukker*
*får ikke svar fra noen i dag*
*ser Norwan dukker opp i døråpningen*
*og at Dream øyeblikkelig farer ut av sofaen og mot ham*
*anser seg selv som for voksen til leking*
*ser ned*

Leon:
*lar henne ikke dra dit*
*vil ikke at de skal få for mye oppmerksomhet nå*

Mackenzie:
- Vel..
- Kjente ham via skolen...før mor døde..
- Da tok jeg over hennes sted i pirat..
*Ser fort på henne*
*ser hun nikker*
- Piratøya..
*får teltet opp*
- Jeg ville bort.
- Han kom med den perfekte plan
*ser fort på henne*
- End of story

Elisabeth:
*klemmer om Frodo*
*stryker ham igjennom håret*
- Ting er vanskelige nå...
- Du vet hvordan pappa er når han er sint.

Saybia:
*ergo*
*klikker totalt snart*

Synne:
-Å..
*vet han er flink til å snakke for seg*
*ser ned på hendene sine*
*ber en liten bønn om at ungene må være i orden*
*ser stille opp på ham igjen*
-Vet du hvor han har de andre?
*nikker mot staven*

Frodo:
*rister på hodet*
-Han er aldri sint
-Ikke på meg iallefall..
*stille*

Will:
*en knust mann som kommer inn døra*
*slipper kappen, staven og skoene rett ned*
*går mot trappen*

Mackenzie:
- På seg vil jeg tro....
*åpner teltet*
*smiler mot henne*
- Du må være sliten...
- Velkommen inn i min bolig!
*et lite flir*

Elisabeth:
- Nei han er ikke sint på deg, men på alle andre..
*klemmer om ham*
*ser brått opp*
*kjenner igjen Wills fotrinn*

Synne:
*ser fort på ham*
*nikker stille*
*reiser seg på geleaktige ben*
*stumler seg bortover som en full mann*
*et virkelig dumt syn*

Frodo:
*ser han går forbi stuedøra*
*stille*

Will:
*lukker soveromsdøra stille etter seg*
*vet at hvis hun var i huset da bomben gikk av, så er hun i flere biter nå; umulig å finne*
*og hvis ikke..er hun med Thobias*
*sitter seg stille ned på sengekanten*

Mackenzie:
*flirer svakt*
*legger armen rundt henne og støtter henne inn*
*lukker teltduken bak dem*

Elisabeth:
*stivner helt*
- Gå og lek med onkel Norwan Frodo...
*slipper ham fort*
*løper inn til Will*
*setter seg ned forann ham*
*legger hendene på kinnene hans*
- Hva så du...?
*Ser tårene i øynene hans*

Synne:
*dumper ned på den harde bakken, kun dekket av den tynne teltduken*
*svelger hardt*
*legger seg sakte ned*
*føler hun er låst inn i en umulig situasjon*

Will:
*møter ikke blikket hennes*
*lukker øynene*
*kjenner tårene renner over*
-Sprengt.. hele huset..
*åpner de tårevåte øynene igjen*
*ser Frodo står i døråpningen*
*svelger hardt*

Mackenzie:
*har nå et skikkelig trollmannstelt da*
*stjålet det (:*
*ser ned på henne*
- Skal vi ta den vinen nå kanskje?
*flirer svakt*

Elisabeth:
*Ser sakte bak på Frodo*
*Svelger hardt*
- Gå inn og lek du Frodo
*hard som sten i ansiktet*
*legger armene om Will*
*klemmer ham hardt*

Synne:
*åå såpass*
*la seg ned på en sofa*
*setter seg opp*
*ser hardt på ham*
*ser så bort igjen*
-Jeg går og legger meg
*reiser seg opp igjen*
*konsentrerer seg hardt om å gå rett*

Will:
*ser Frodo forsvinner*
*sitter dønn i ro*
*stirrer inn i veggen*
-Hun er borte.. jeg...

Mackenzie:
- Jeg beklager...
- God natt.
*ser etter henne*
*leker med oldstaven heller (:*

Elisabeth:
*klemmer hardt om ham*
*kan virkelig ikke tro det*
- Nei....
*kjenner tårene kommer *

Synne:
*legger seg ned på senga*
*sovner momentant*

Will:
*stirrer ut i luften*
*svelger knallhardt*
*kjenner en økende banking i hodet*
*og at kvalmen i magen sprer seg*

Elisabeth:
*hikser selv*
- Jeg...morder..!
*klemmer hardt om ham*

IM: må gå! snakkes

Will:
*dytter henne forsiktig unna*
*kjenner seg syk ved tanke på at det er hennes sønn som har gjor det*
*snur seg bort*
-Imogen.. min Imogen..
*føler seg like hjelpesløs som da Aiza døde*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Jeg vet ikke ..
*Stille*
- Men hun burde kanskje være hos meg ..
- Til at du har funnet deg noe annet ?
*Ser opp på ham*
*Helt ødelagt*

Lumen;
- Det bryr du deg en viss plass med !!
*Ildsint*

IM: Girls..... never go to julabord.... mandagen blir jævli hard.

Enya:
*løper etter sønnen et stykke*
*lar ham gå*
*stille*
*drar hendene over ansiktet*
*dypt rystet over hva sønnen gjorde*
*går for å sjekke til Ather*
*ser Noah får lappe ham sammen*
- Er du ok?

Ather:
*svarer ikke moren*
*temmelig forbannet selv*
*kjenner det dundrer i hodet*
- Jeg flytter.
*Ser hardt opp på henne*

Nicholas:
*nikker enig*
- Ja...
*stille*
*Ser lenge på henne*
*ingen tårer igjen*
- greit.
*snur seg mot døra*
*vil si noe å trøste.. men finner ikke ord*

Elisabeth:
*blir sittende, hiksende*
*legger hodet ned i senga*
*vil dø der hun ligger*

IM; ahahahahahahahHAHHHAHAHAH, you drunk addict.

Zekiye;
*Reiser seg*
- Nicholas ...!
*Ser på ryggen hans*

Noah:
*kan ikke klandre ham*
*ser fort på Enya*
*stille*

Will:
*kjenner tårene bare renner uten stopp*
*svelger knallhardt*
*trekker hendene over ansiktet*

IM: Det viste seg å ver influensa faen. åhr så kjedelig!!! Gro rs me meg seinare <3

Enya:
*Ser lenge på sønnen*
*sukker tungt*
- Du treffer ham jo på skolen likevel..
*men innser at det nesten begynner å bli farlig*
*vet virkelig ikke hva hun skal gjøre med det*
*vil ikke at Lumen skal ende opp som Ther*

Ather:
- Så slutter jeg på skolen da..
- Og drar til Durmstrang med Gary!
*Ser hardt opp på moren*
- Jeg vil ikke gå på Galtvort lengre!!!

Enya;
- Vennen, tenk deg nå om...
*ser lenge på ham*
*kjenner skulderen hans mot sin mens han styrter ut av rommet*
*lukker øynene tungt*

Nicholas:
*snur seg mot henne*
*Ser opp på henne, håper hun har noe å si for å gjøre alt godt igjen*
- Ja...?

IM; I will !! Såfremt eg ikkje må sitta foran bøtta sjøl resten av dagen xD

Zekiye;
*Skulle ønske hun kunne det*
*Si nøyaktig hva han ønsker å høre*
*Si noe, som ville gjøre alt godt igjen*
- Jeg elsker deg .. og det vil jeg aldri slutte og gjøre ...

Nicolas:
*Ser på henne, tårevåt*
- Jeg elsker deg og...
- Men dette går ikke
- Du har....virkelig..såret meg dypt
*skjelver svakt av raseri og skuffelse i stemmen*

Zekiye;
*Nikker stille*
- Jeg ..
*Ser ned i bordet*
*Rynker pannen en smule*
- Jeg vet at jeg ikke kan beklage nok ..
*Ser opp på ham*
- Men jeg gjorde bare .. hva jeg .. trodde var rett ..

Nicholas:
*Ser lenge på henne uten å si et ord*
*snur seg mot døra*
*kan virkelig ikke forestille seg at hennes syn på noensom helst måte kan være rett*
*lukker døra bak seg*
*forsvinner ut*

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
*Setter seg rett ned på stolen sin*
*Ser etter ham*
*Må konsentrere seg for å ikke bryte ut igjen*