Harry Potter Rollespillet 99

Lucy:
*hikser tungt*
*klemmer seg inntil*
-Jeg elsker deg..
-Takk

Sina:
-Da kan jeg bli den første jenta !
*smiler fornøyd*
-Hva skal du bli da?

Jonathan;
- Jeg elsker deg og elskling ...
- Meget meget høyt

Christine;
*Smiler skeivt*
- Jaha ?
*Ler kort*
- Nei, hvis du bare klarte og jette det ..
*Setter seg ned i sofaen*

Lucy:
*snufser høyt*
*klemmer armene om livet hans*

Sina:
-Neei.. jeg vet ikke
*kaster seg ned i sofaen*
*trekker bena opp i den*
-Gi meg et hint!

Jonathan;
- Vi klarer dette ..
- Husk, du er ikke alene ..
*Kysser henne igjen*

Christine;
*tenker på det*
- Ok, ett hin, men KUN ett !
- Ok ?

Lucy:
*sukker svakt inntil leppene hans*
-Jeg vet det
*smiler skjelvent*

Sina:
*nikker*
-Ja!
*lener seg framover*
-Hva er det?

Jonathan;
*Smiler svakt*
- Bra ..

Christine;
- Mennesker
*Smiler lurt*

Lucy:
*nikker stille*
-Jeg går og tar meg en dusj..
*dytter stolen ut*
*reiser seg på skjelvne ben*
*går ut kjøkkendøra*

Sina:
*spisser leppene*
-Det er helt umulig
-Alle arbeider jo med eller for mennesker, uansett hva de jobber med!

Jonathan;
*Blir sittende*
*Ville normalt sett gått med henne*
*Men vet hun trenger den tiden hun trenger alene*

Christine;
*Nikker*
*Smiler*
- Men der fikk du hintet ditt !

Lucy:
*står i dusjen og stirrer kun inn i baderomsveggen*
*kjenner tårene renner i takt med vannet*
*lener seg sakte inntil veggen*
*prøver å svelge ned klumpen i halsen*

Sina:
*hever brynene*
-Urettferdig
-Du burde gitt et bedre hint enn det

Jonathan;
*Rydder opp litt her og litt der*
*venter bare på at Lucy skal komme ned igjen*
*Dekket på til frokost*
*Vekket Emilie*
*Fortalt henne hva som har hendt*

Christine;
*Rister på hodet*
*Smiler lurt*
- Du gikk med på et hint !
- Og det fikk du !

Lucy:
*føler seg forferdelig*
*kommer påkledd ned igjen på kjøkkenet*
*setter seg rolig ned på en stol*
*puster skjelvent ut*

Sina:
*rister på hodet*
-Du lurte meg
-Da tells det ikke!

Emilie;
*Reiser seg fra stolen sin*
*Går rolig bort til Lucy*
*Gir henne en varm klem*

Christine;
- Sorry siss !
*Smiler skeivt*

Lucy:
*presser leppene sammen for å ikke gråte*
*smiler påtvunget og fort*
-Takk..

Sina:
*hever brynene*
-Feigt
*smiler svakt*

Emilie;
*Ser på henne*
*Smiler svakt*
*Drar frem en tegning hun har tegnet*
*Rekker den til Lucy*

Jonathan;
*Setter seg ned ved bordet*
*Nikker kort til datteren*

Emilie;
*Setter seg ned igjen på stolen sin*

Christine;
*Rekker tunge*
- Lillemoor !
*Ler lett*

Lucy:
*trekker en hårlokk bak øret*
-Hva har du tegnet nå da?
*smiler spakt mot stedatteren*
*ser ned på tegningen*

Sina:
*himler med øynene*
-Det er bare et år som skiller oss, asså!

Emilie;
*Har tegnet den "nye" familien*
*Faren, Lucy, seg selv og Synnes barn*
*Biter seg i lippa*

Christine;
- Ett år og et barn kanskje ?
*Ser lurt på henne*

Lucy:
-Åh, Emilie..
*grøtet i stemmen*
*smiler svakt mot henne*
-Så fin den er
*stryker hånda over tegningen*
-Vet du..
-Kanskje vi kan henge den opp?

Sina:
-Det viser jo bare at jeg er den mest modne, kanskje?
*smiler lurt*

Emilie;
*Nikker*
*Smiler*
- På kjøleskapet !

Jonathan;
*Ser forsiktig over kaffekoppen sin*
*Smiler svakt*

Christine;
*Blir brått alvorlig*
*Biter kjeven sammen*

Lucy:
*går bort til kjøleskapet*
*henger den opp ved hjelp av magneter*
*svelger hardt*
*puster skjelvent ut*

Sina:
*ser ansiktsuttrykket hennes stivner litt*
*biter seg i leppa*
-Unnskyld, det var dumt sagt

Jonathan;
*Reiser seg og går bak henne*
*Legger armene på skuldrene hennes*
*Smiler svakt*

Christine;
*Holder minen litt lengre*

Lucy:
-Nå er de begge døde..
*stille*
*legger hånden sin over hans*
*klemmer om den*
-Jeg hadde aldri trodd de skulle forsvinne før meg

Sina:
*ser på henne*
-Christine, daa, unnskyld!

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Det er ikke meningen at foreldre skal begrave sine barn ..
*Sukker stille*

Christine;
*Smiler lurt*
- Lurte deg .. !

Lucy:
*klemmer hardere om hånden hans*
*lar øynene gli igjen*
*kremter svakt*
-Har du lagd frokost?
*smiler spakt opp mot ham*

Sina:
*ser dumt på henne*
*begynner å flire*
-Dårlig gjort!

Jonathan;
*Nikker*
- Prøvd, værtfall ..
*Smiler lett*

Christine;
*Ler*
- åneida !

Lucy:
*smiler fort*
*slipper ham og går for å sette seg*
*men klarer ikke få mat i seg*

Sina:
*rister oppgitt på hodet*
-Var det så vel!