Harry Potter Rollespillet 99

Carlos:
*biter seg hardt i leppa*
*ser inn mot veggen*
-Dette er uvirkelig..
*holder om henne*

Dream:
*blir halt avgårde*
*mister dukken sin på veien*
-Flodo
*får ikke stoppet*
-Flodo!
*vrir hånden ut av grepet*
*hikser og snur seg for å løpe mot dukken*
*klemmer den hardt inntil seg*
*ser surt på broren*
*løper inn mot stuen igjen*

Synne:
*legger seg snurt ned*
*ser opp surt opp i taket*

Zekiye;
*Retter blikket mot tv'en hun og*
*Vet ikke om Kristy's flere problemer*

Kristy:
*så forferdelig lei alt og alle*
*lukker øynene*
*føler seg bare lettere når hun er med Daniel*

Thea:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*hikser svakt*
*klarer ikke holde gråten borte*

Mackenzie:
*firer armen rundt henne*
- Slapp av
*stille*

Carlos:
*svelger hardt*
*klemmer om henne*
*har ingen trøstende ord*
*ikke nå*

Synne:
-Jeg er lei for det, Mackenzie
-Det er ikke din feil
*fryktelig frustrert*

Mackenzie:
*trekker henne nærmere*
- Få deg litt søvn...

Enya:
*fått både Therana og tvillingene i seng*
*så de var helt utmattete*
*jaget dem opp*
*fryktelig trett selv*

Synne:
*legger seg sidelengs mot ham*
*smiler svakt mot ham*
-Takk..
*lukker øynene*

Will:
*reiser seg etter en lang stund*
-Jeg burde dra hjem.
-Det er like tungt der..
*stille og rolig*
-Ta vare på dere selv
*nikker fort mot Enya og Noah*

Mackenzie:
*lukker øynene*
*smilet forsvinner momentant*
*fryktelig redd for Thobias*
*og at han vet hvor de er*

Enya:
*reiser seg fort*
*sier ingenting, men legger armene rundt ham*
*klemmer lenge om ham*
- Ta vare på deg selv
*grøtet i stemmen*

Will:
*nikker alvorlig*
-Du kjenner meg
*gjør et mislykket forsøk på et smil*
*syns nesten det verste er at de ikke har en kropp*
*har ikke bevis på at hun er død, ei heller at det er Thobias sitt verk*
*slipper henne sakte*
*smiler trist*
*går mot døra, lukker den etter seg og immiverer*

Enya:
*Snur seg sjelvent mot Noah*
*bryter ut i gråt igjen*
*klarer ikke å forstå*
*kan ikke forstå*

Sencario:
*kommer likblek inn dørene hjemme*

Noah:
*fort oppe på bena*
*fanger henne i armene sine*
*vet alt dette fort kan bli for mye*
*steinansikt*
*stryker henne sakte over ryggen*

Sina:
*orker ikke mer barnegråt*
*går ut i gangen for å ta på seg sko*
*ser faren kommer inn*
*hever et bryn*
-Har du sett et spøkelse?

Leon:
*sitter med sønnen på fanget*
*holder om hendene hans mens han tester ut bena*
*smiler skjevt*

Enya:
*hikser inntil skulderen hans*
*klemmer hardt om ham*
*så utrolig sliten*
*faller helt sammen*
*og blir*

Sencario:
*Ser lenge på Sina*
- S...Synne...Thobias....og Imogen er død.
*likblek i ansiktet*

Saybia:
*sitter med døtrene*
*børster det pittelitte håret til datteren*
*flirer svakt*

Noah:
*ser Abraxas reiser seg ubekvemt*
*nikker stille mot ham*
*hører døra går igjen etter ham*
*går mot trappen for å få Enya opp i sengen*

Sina:
*bøyd seg ned for å knyte lissene*
*stivner*
*reiser seg sakte*
-Hva?
*stille*
*ser på det sjokkerte fjeset*

Leon:
*smiler fort mot kona*
*gjør sitt beste for å ikke virke gretten og tilbakelent*

Elisabeth:
*fikk sendt Thea og Carlos hjem*
*ligger i senga, fullt påkledd*
*stirrer tårefylt mot vinduet*
*hikser sårt*
*spenner sakte av seg skoene*
*går varsomt mot vinduet*
*kjenner den iskalde luften pese rundt i lungene*
*kan se den harde bakken under seg*
*tar den ene foten opp i vinduskarmen*

Sencario:
*ennå like stivt og tomt blikk*
- De er døde.
*så kort og brutalt*

Saybia:
*ennå temmelig irritert at han bare duller med yngstesønnen!!!*
*setter datteren ned*
*sukker tungt*

Noah:
*breer forsiktig om Enya*
*bøyer seg ned og kysser pannen hennes*
-Jeg er så forferdelig lei for det..
*stryker henne over håret*

Will:
*hører huset er knyststille*
*henger fra seg kappen*
*går med tunge skritt opp trappen*
*som om han må dra kroppen oppover trappetrinnene*
*hører ingen lyd fra Norwans rom, så antar barna sover*
*går mot soverommet*
*ser vinduet står på vidt gap, og Elisabeth som står i karmen*
*kjenner hjertet hopper opp i halsen*
-Hva gjør du?

Sina:
*flakker med blikket*
*svelger hardt*
-Hvordan kan du være sikker..?

Larissa:
*dukker opp i døråpningen med Isabell på armen*
*rynker pannen når hun ser dem med blanke blikk*
-Hva foregår?

Leon:
*er en begynnelse!*
*smiler mot sønnen*
*heiser ham opp i luften*

Lucy:
*våknet av en ugle kakkende på vinduet*
*sitter stivfrossent på sengekanten*
*stirrer på ordene som ikke gir noe mening*

Enya:
*hikser svakt*
*Ser opp på ham*
*stryker hånda over kinnet hans*
- Jenta mi
*kjenner tårene ingen ende vil ta*

Elisabeth:
*snur ansiktet forsiktig mot Will*
*smiler svakt, varmt*
- Beklager Will.
*tar det siste skrittet*
*slipper taket*

Sencario:
*ser opp på kona*
*svelger hardt*
*puster tungt inn*
- Synne.....Imogen.... Thobias...
- Døde.

Noah:
-Jeg vet .. jeg vet det..
*setter seg ned på sengekanten*
*klemmer om hånden hennes*
*kjenner det gnager ham og*
*kan ikke forestille seg hvordan det er for henne*
-Det må føles forferdelig

Will:
-Elisabeth..
*ser hun hopper*
*løper mot vinduet*
-ELISABETH!!!!
*brøler ut*
*bøyer seg ut av vinduet*

Larissa:
*ser lenge på ham*
*hipser på Isabell*
*legger armen om Sina*
*klemmer henne stille inntil seg*
*ser på Sencario*
-Hvordan..?
*stille*

IM: Eg komme så t å angra..

Enya:
*hikser høyt*
*lukker øynene*
*klemmer om hånda hans*
*føler seg helt...tom*

Elisabeth:
*orket ikke mer*
*ligger med et tilfredstilt smil, kald på bakken*

Sencario:
*trekker sakte på skuldrene*
*grøtett i stemmen*
- Det...vet vi ikke..
*svelger hardt*

IM: FUFUFUFUFUFUUFUFUFUFUFUFUUFUFUFUUFUFUFUFUFUFUFU

Noah:
-Lukk øynene dine..
-Prøv å sov
-I drømme er det ingen som kan skade deg
*stryker henne over pannen*

Will:
*stormer ut av huset*
*finner henne liggende på asfalten*
*synker ned på knær*
*legger hodet i hendene*
*kjenner det ikke er lang tid før hendene er våte av tårer*

Larissa:
*blunker fort*
*stryker Sina gjennom håret*
*hører et svakt hiks fra henne*
*ser på Sencario*
*svelger hardt*

Enya:
*lukker øynene sakte*
*hikser svakt*
*kjenner søvnen griper fort tak i henne*
*forsvinner langt inn i drømme*

Therana:
*dro etter Xas*
*synes ikke noen bør være alene nå*
*banker forsikitg på hos ham*
*går stille inn*

Sencario:
*står bare og stirrer forann seg*
- Det..
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg må bort til Enya.
*Ser fort opp på Larissa*

Saybia:
*fått ungene i seng, igjen*
*føler dagene glir over i hverandre*
*ingenting skjer*
*synker ned i døra*
*så utrolig trett*

Abraxas:
*sitter i sofaen*
*stirrer ut i luften*
*hører en bevegelse bak seg*
*snur seg fort*
*ser hvem det er*
*snur seg tilbake igjen*
-Hei..

Larissa:
-Ja, så klart..
*simler spakt*
-Dra med en gang
*klemmer om barnebarnet og datteren*

Leon:
*inne til ungene før han legger seg*
*breer over dem og lukker døra*
*går stille inn på soverommet til Saybia*
*sier ikke et ord*

Therana:
*svelger hardt*
*kremter svakt for å få bukt med den grøtette stemmen*
- Er du ok....?
*går rolig inn i stua*

Sencario:
*forsvinner ut døra*
*immiverer til Enya´s place*
*går av gammel vane rett inn*
*ser en utslitt pirat kommer ned trappene*
*vel ikke møtt hverandre før?*

Saybia:
*stille*
*stirrer forann seg*
- I morgen drar vi inn til byen. Uansett
*kald*

Abraxas:
*flirer svakt*
*ser ned på hendene sine*
-Nei..
*snur seg mot henne*
*stille*
-Jeg antar du ikke er det heller

Noah:
*ser lenge på Sencario*
*går stille ned det siste trappetrinnet*
*vet hvem han er, hørt Enya snakke om ham*
-Enya sover..

Leon:
*sitter på sengekanten og drar av seg sokkene*
*sukker tungt*
-Saybia..

Therana:
- Nei...
*svelger hardt*
*ser fort ned for ikke begynne å gråte igjen*
- Jeg bare..ville ikke at du skulle sitte alene..
*men klarer det ikke likevel*
*kjenner tårene setter i å renne igjen*

Sencario:
*nikker alvorlig*
- Godt..
*svelger hardt*
- Noah...antar jeg?
*rynker pannen svakt*

Saybia:
*reiser seg fort og surt*
- NEI, ikke noe mer Bia mi!
- Vi reiser i morgen om du liker det eller EI!
*freser*

Abraxas:
*ser trist på henne*
-Det var snilt..
-Kom hit
*kjenner sjokket gjør ham helt utmattet*

Noah:
-Det stemmer
*syns det blir for dumt å snakke i gangen*
*viser vei mot stuen*
-Du har vel hørt om dem..

Leon:
*snur seg mot henne*
-Hva skal vi der etter?
-er det ikke bra nok her?
*fått klarsignal fra søsteren om at de kan bli der så lenge de vil*

Therana:
*går rolig og setter seg ved siden av ham i sofanen*
*snufser svakt*
*tørker tårene bort*
*legger hodet på skulderen hans*
- Ville ikke tvinge meg på....

Sencario:
- Ja..
*vanligvis en veldig munter mann*
*stille og gammel*
- Hva skjedde..?
*ser forskende på Noah*

Saybia:
- Det er bare oss her!!!
- Familien min er rett rundt hjørne!!!
*ser hardt på ham*
- Du har søsteren din her du, det har ikke jeg!!