Harry Potter Rollespillet 99

Will:
*merker barnet blir løftet ut av armene hans*
*åpner øynene stille*
*ser Thea har Melania på armen*
*smiler svakt*
*lar øynene gli igjen*

Abraxas:
-Å nei du !
*ser over på henne med et liksomstrengt blikk*
-Det var et engangstilfelle
-Senga er hellig!

Thea:
*kjenner søsteren har sovnet i armene hennes*
*går rolig ovenpå og legger henne ned i senga*
*smiler svakt til henne*
*går inn og sjekker hos broren*
*åpner knapt døra får hun blir møtt med en snorkekonsert*
*flirer svakt*
*går rolig ned igjen*

Therana:
*flirer*
- Og jeg vil se deg stanse meg, mister Xas
*bøyer seg liksom strengt tilbake mot ham*
- Jeg har pakket deg såpass inn i dyner nå at du sitter like godt fast i graven som Tutankamon!

Will:
*sitter oppe, fortumlet og trøtt, i sofaen*
*strekker ryggen godt*
*sukker tungt*
-Hva gjør du her ?
*smiler fort men anstrengt mot stedatteren*

Abraxas:
*smalner øynene*
-Du våger ikke

Thea:
*ser forsikitig på ham*
*biter bort noe rusk på underlippa*
- Jeg...
- Bare lurte på om du har vært hos mamma i dag.
*rynker pannen svakt*
- Eller...Elisabeth.

Therana:
- Watch me handsome..!
*flirer*
*reiser seg fort*
*spankulerer ertende rundt sofanen hans*
*og forsvinner inn på soverommet*

Will:
*nikker etter en stund*
*kremter svakt*
-..ja, det har jeg
*legger håndflatene på lårene for å støtte seg opp*
-Hvordan det?

Abraxas:
-Therana!
*kan ikke annet enn å ligge å se på*
-Ana!
*aker seg nedover sofaen*
*hopper bortovet gulvet*
*må le av seg selv*
*ser ut som en mark i kukongen*

Thea:
*Ser lenge på ham*
*biter seg i lippa*
*tenkende*
- Hun har ikke skrevet til meg på noen dager...
*ser spørrende opp på ham*

Therana:
*satt seg på senga*
*hører en rar hoppelyd*
*reiser seg brått*
*går i døra*
- Nei du..!
*hikser av latter*
- Du må legge deg...hm ned!!
*klarer ikke gjøre noe,mistet makten med latteren*

Will:
*viser tegn til at hun skal sette seg*
*setter seg ved siden av*
-Det ser ut til at hun bare blir verre..
*alvorlig*

Abraxas:
*mente selvfølgelig larve i kukongen, ikke mark, lol*
*ler av ansiktsuttrykket hennes*
-Jaja, slapper av i senga
*flirer og ler om hverandre*
*legger seg på ryggen ned*
-Kan du rulle meg ut?

Thea:
*setter seg rolig ned ved siden av den store mannen*
*kremter svakt*
*ser stille og nygjerrig på ham*
*rynker pannen*
- Hvordan...dårligere?

Therana:
*hahahaha xD*
*ser ned på ham*
*gliser*
- Du ligner en enorm penis!!
*siger sammen av latter ved døra*
*hikser etter pusten mellom latterbrølene*

Will:
*aner ikke hvordan Thea vil ta dette*
-Hun..
*svelger tungt*
-Hun har utviklet schizofreni

Abraxas:
*humrer høyt*
*ler av latteren hennes*
*ruller seg over på magen og over på ryggen igjen*
*helt til han er fri*
-Ah!
*gliser*

Thea:
*ser lenge på ham*
- Mamma har alltid hatt schizofreni.... splittet personlighet.
*alvorlig*
- Robin sa det... Pappa sa det... Severus sa det...
- Men ingen fikk henne til lege...
*stille*

Therana:
*klatrer opp i senga til ham*
*flirer*
- Ah... seng.!
*klemmer seg godt nedi den*
*lukker øynene*
*kjenner ingenting magesmertene lengre*

Will:
*ser alvorlig på henne*
*overrasket over at alle vet mer om henne enn hva han gjør*
-Har hun alltid hatt en annen .. voldelig personlighet?

Abraxas:
-Nei, nei!
*dytter henne bort med foten*
*smiler lurt*
-Min seng

Thea:
*nikker stille*
- Når hun blir redd....eller veldig sint... eller gjort narr av... da blir hun liksom..
*rynker det ene øyenbryne*
*leter etter ord med hendene*
- Øynene blir svarte, og hun får en sånn merkelig vri på munnviken..
*snur seg mot ham igjen*
- Da er det best å ikke være der...

Therana:
- Hah!
*faller ned på gulvet*
*snufser*
- Åhhr...
- Skal jeg bare ligge her jeg da..?

Will:
*lytter til hva hun sier*
*rynker pannen hardt*
-Hvorfor har ikke jeg visst om dette?
*gnir seg over pannen*
-De sa .. barna burde bli sendt bort. På ferie. Når hun kommer hjem.
*snakker i korte setninger*
-Jeg kan ikke sende dem bort fordi hun er ustabil!

Abraxas:
*gliser mer*
-Japp!

Thea:
- Norwan og Melaine kan være hos meg og Carlos, det er ingen problem
*smiler svakt*
- Da blir de jo ikke... sendt bort..sånn sett.
*blir stille*
*ser ned på knerna sine*
- Du er annerledes.
*ser opp på ham*
- Derfor.
- Hun er lykkelig, ikke redd.
*smiler svakt*
- Derfor har du ikke merket noe...
- Hun har hatt en veldig god periode.
*ser ned på hendene sine*
- Jeg tror det er best ungene kommer til oss... til alle er vante med situasjonen.
*ser opp på ham igjen*
- Du kjenner henne ikke.

Therana:
*sutrer*
*mumler nede på gulvet*
- Gentleman in my ass!

Will:
-Det er nøyaktig det!
-Hun kjenner meg ikke!
-Hvordan skal hun da kunne stole på meg?
*sukker tungt*
-Norwan trenger ikke fler forandringer
-Han har det bra nå..

Abraxas:
*ler høyt av frasen hennes*
-Hvem har noengang sagt at jeg var en gentleman?
*flirer ned mot henne*
-Det dummeste jeg har hørt

Thea:
*ser lenge på ham*
*smiler svakt*
- Du er mye enklere å stole på enn andre.
- Du snakker fra levera
*flirer svakt*
- Jeg tviler på at du har noen hemmelige tanker og planer bak alt dette...
- Robin hadde det.
- Pappa...
*stille*
- ble mer og mer terapaut og far enn ektemann.
*ser langsomt opp på ham*
- Hva vil du gjøre...?

Therana:
*geiper opp til ham*
- Det er like godt!
- Gentlemen er så... klåfingra og... sta.. og lure beist..
*Ser bittert bort*

Will:
*legger hodet i hendene*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det er det som er problemet
*gnir seg i øynene*
-Jeg vil ikke hun skal være alene, Thea, ikke misforstå meg
*ser rolig opp på henne igjen*
-Men jeg kan ikke sende barna bort.

Abraxas:
-Er det den oppfatningen du har av gentlemen?
-Wow, du har feilet
*flirer spakt*
*legger seg ned i sengen*
-Hva har skjeeedd?
*skjønner det er psykiater-tid*

Thea:
*stille*
- Hva om hun bor hos oss...
*ser forskende på ham*
- En liten stund....?

Therana:
*ser opp på hvor han forsvant*
*sukker tungt*
- Ingenting..
*setter seg opp*
*lener hodet mot madrassen*

Will:
*rister på hodet*
-Det ansvaret vil jeg ikke pålegge dere
-Men takk for tilbudet
*smile fort*
-Har dere ikke Thobias' barn hos dere?

Abraxas:
-Mm, jo, det virker sånn
*lukker øynene*
-Snakk om du vil, jeg gidder ikke leke gjetteleker
*Venter*

Thea:
- Jo..
*smiler svakt*
- Carlos har tatt av kilo etter springingen!
*flirer svakt*
- Vi... bestemte faktisk rett før jeg kom at vi skal...adoprtere eller få et fosterbarn.
*smiler*
- Vi har har både råd og rom...
*uvanlig voksen i stemmen*
*Ser forsiktig på Will*
- Du kan ikke la henne være på sykehuset.
- Hun må ut derfra, det er ikke helt bra der heller

Therana:
*smiler svakt*
*lukker øynene*
- Ikke i kveld...
- Ikke på tomt glass..

Will:
*ser overrasket på henne*
-Virkelig!
-Så bra
*smiler spakt*
-Jeg ..
-Jeg vet det, men hva kan jeg gjøre?
-Det er umulig å måtte velge mellom henne og barna

Abraxas:
-Såpass!
-Null tull
*flirer mellom dynene*
-Øverste skapet til venstre for kjøleskapet

Thea:
- Du velger jo ikke...
- Du tar ikke fra henne barna eller dem moren.
*stille*
*Ser lenge på ham*
- Du fører dem sammen igjen.

Therana:
*flirer svakt*
*ser tilbake på ham*
*rister svakt på hodet*
- Jeg er virkelig ikke i humør for det nå...
- Og du burde hvile deg..

Will:
-Det føles som om jeg må velge
*alvorlig*
*ser på henne*
-Det er fint at du vil hjelpe
-Men det burde ikke være slik.
-Du og Carlos har mye å ta stilling til nå, dere trenger ikke to barn eller en schizofren mor til.

Abraxas:
-Jeg er jo helt bra!
*setter seg brått opp*
*et dårlig valg*
*klynker som en valp og holder seg for magen*

Thea:
- Jeg har alltid hatt en mor i to
*stille*
*Ser lenge på ham*
- Du får gjøre som du vil...
- Men ... kan du leve med det..
*reiser seg sakte*
*går mot døra*

Therana:
*reiser seg stille*
*kryper opp i senga ved siden av ham*
- Legg deg ned..
*skubber ham sakte bak mot puta*
- Ok...Sånn..
*stryker hånda over pannen og kinnet hans*
*smiler rolig*
- Slapp av... eleksiren trenger en natt å lege på..

Will:
*ser etter henne når hun går*
*kjenner ordene er brent inn mot netthinnen*
*legger hendene for øynene*
*vil ikke ta stilling til dette*

Abraxas:
*stønner oppgitt*
-En helt natt?
*kjenner øynene er tunge, men tvinger dem opp*