Harry Potter Rollespillet 100!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nicholas:
*Ser over på henne*
*rynker pannen svakt*
- Alt bra med deg...?
*stryker henne over pannen*
- Du ser litt blek ut..

Ather:
- At vi liksom er tvillinger....
- Ditt blod er mitt blod...

Zekiye;
- Blek ?
- Etter å ha befunnet seg i Frankrike i den varmeste perioden ?
*Ler lett*
- Ikke det koseligste en kvinne får høre !
*Leier Emma inn i stua*

Lumén;
*Ser på ham*
*Ser han mener alvor*
*Sukker*
- Et godt råd .. hold deg unna ham.
- Et annet et .. ikke si at Ter er din far.

Nicholas:
*flirer*
- Det var da ikke slik ment da..!
*går etter dem*
*Spenner fort av seg skoene*

Ather:
- Det har jeg kind off fatta...
*smiler ironisk*
- Hvem er han?!

Zekiye;
*Smiler skeivt*
- Det går fint
*Setter seg ned i sofaen*
*Drar en hånd gjennom håret*

Lumén;
*Trekker på skuldrene*
- Ikke helt sikker ..
- Men du kan jo alltids spør ham !
*Ler kort*

Nicholas:
- Skal jeg lage noe mat eller noe?
*smiler svakt ned til henne*
- Sulten?

Ather:
- Ja..
*flirer svakt*
- Nope..tror ikke det skjer...
*smiler svakt*

Zekiye;
- Ja, men jeg tror du må ut og handle i såfall
- Det er lite og finne i kjøleskapet
*Drar Emma opp til seg*
*Ser opp på ham*

Lumén;
*Smiler skeivt*
- Trøbbel magnet
*Gir broren et vennelig dytt*

Nicholas:
- Ja, burde kanskje det...
*tenkende*
- Jeg stikker ut en tur jeg, snart tilbake!
*går for å e hva som egentlig er i kjøleskapet*

Ather:
*flirer svakt*
*stille*
- Imogen er tilbake....
*smiler svakt, betryggende*

Zekiye;
*Bare brukt kjøleskapet til en ting*
*Antar han fort finner ut av det*
*Klapper sammen med datteren*
*Smiler lurt*
*Kiler henne*

Lumén;
- Jaha ?
- Trodde hun ble utvist ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Nicholas:
*rynker pannen*
- Em...
*kommer ut igjen*
*smiler svakt*
*hever øyenbryne*
- Tnåw

Ather:
*lyst å slå ham*
- Jeg sa ikke Ana...! Imogen!!

Zekiye;
- Hum ?
*Kiler Emma med bamsen hennes*
*Smiler lurt*

Lumén;
- Ah .. ja
- Hva med henne ?

Nicholas:
*Ser på henne*
*gliser*
- Jeg.... visste ikke at du var så flink å med...gips..!
*hever øyenbryne*
- Eller hva den nå enn var laget av!
*gliser lurt*

Ather:
*Ser lenge på ham*
- Jeg fikk brev av Carlos
- Hun er i live!!
- Hun og Thobias dukket opp hjemme hos Carlos...
- Vi er blitt onkler...

Zekiye;
*Snur hodet mot ham*
*Rynker pannen*
- Hva er det ?
*Kan sverge på sitt liv at hun aldri har sett den før*

Lumén;
*Alt for langt inne i bøkene til å få med seg ting*
- Hva .. ?
- Hva er det du sier ?!!
- Du lyver vel ikke nå ????

Nicholas:
*ler høyt*
*vifter med noe opp mot henne*
*Ser Emma er for opptatt med noe annet*
- Interessant
*blunker lurt*

Ather:
*Ser lenge på ham*
*rister på hodet*
*smiler svakt, men varmt*
- Hun lever!
- Og... hun har fått unger...
*nesten litt kvalm*

Zekiye;
*Rynker pannen*
- Hva er det du holder ?
*Ser uforstående på ham*

Lumén;
*Rynker pannen*
- Litt for mye informasjon på en gang ..
- Men .. det var da ikke så lenge siden vel ??
*Ser på ham*

Nicholas:
*gliser bare mot henne*
- Hva, den er iallefall ikke min!
*ler*

Ather:
- Neida, i går kveld
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Går bra det...
- Skulle si det før, men ja..

Elisabeth:
*kjemper seg opp på bredden*
*har sønnen i armene*
*presser ham hardt opp*
*gisper etter luft*
*rister liv i ham*
- Thobias..!
*stryker hånda iskald, skjelvende over ansiktet hans*

Thobias:
*ruller med øynene*
*Ser opp på moren*
*stiv i blikket*

Lucy:
*ser hun prøver å skjule at hun fryser*
*sier ingenting*
*fester beltet over brystet og setter bilen i gir*
-Jeg håper du er sulten
*smiler fort mot henne*

Abraxas:
*ikke vant til å ha forhold*
*hans har endt for det meste over natten*
*uvant for ham også*
*men ikke på en dårlig måte*
*sitter med henne og ser på tv*

Will:
*ser på dem fra avstand*
*håper ikke Elisabeth er for tilgivende*
*vet hun er svak for sin sønn*
*håper hun vet hva han har gjort, hvor mye han har ødelagt; for både henne og andre*

Therana:
*blir mer og mer trett*
*gjesper svakt*
- Em.. du. hvordan gjør vi dette egentlig?
*vil helst ikke ta opp spørsmålet men føler seg presset til det*
- Siden jeg bor her nå liksom så.. må jeg jo betale noe.

Thobias:
*faller i gråt*
*kjenner moren klemmer om henne*
*helt kjangseløs der han ligger*

Zekiye;
*Ser bare uforstående på ham*
- Seriøst Nic
- Jeg vet ikke hva det er, eller hvor du nå enn fant det

Lumén;
*Nikker stille*
- Jaja ..
- Onkel ..
*Mye på en gang*

Emilie;
- Mhm ..
*Trekker hendene inn i jakka*

Abraxas:
*ser ned på henne*
-Du har jo ikke jobb, hvordan skal du da betale noe?
*smiler svakt*
-Begynn nå først på skolen du, så får vi se hvordan det går

Will:
*trekker seg bort fra dem*
*immiverer tilbake til Carlos og Thea som har barna*
*forklarer situasjonen for dem, med huset*

Lucy:
*sier ingenting på bilturen mot sykehuset*
*like taus som henne*

Nicholas:
*bare blunker tilbake*
*tror ikke på henne*
*forsvinner inn på kjøkkenet og kommer ut igjen*

IM: Hei... eg ska skriva nynorsk eg... forbreda meg t stil... ikkje bli sur

Elisabeth:
*stryk handa over anlette til sonen*
- Guten min.. kva har eg gjort?
*hvisker mot øyret hans*

Therana:
*ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Eg veit ikkje... eg kjem jo til å tjene penger på arbeidet.

Abraxas:
*nikker*
-Ja.. men det kan ta en stund før du får fast jobb
-Ikke tenk på det.
*smiler svakt*

Therana:
*smilar opp mot ham*
- Men da må eg jo gjer noko her heime.!
- Eg kan vaske leiligheta!
*klemmer seg inntil ham*

Imogen:
*høyrer farens tale*
*lukker øyna tungt igjen*
*vil ikkje høyre meir av bare Elisabeths versjon*
*veit det finns ei anna og*

Emilie;
- Skal vi spise her ?
*Ser dem runder inn ved sykehuset*

Zekiye;
*Fortsetter bare videre på leken med datteren*
*Lar seg ikke påvirke*

Will:
*ser hun lukker både øynene og ørene*
*sukker*
*setter seg rolig ned*
-Mogen.. jeg sier det jo bare fordi jeg bryr meg om deg.
-Skjønner du det?
-Han er ikke bra for deg..! Han har allerede gjort deg gravid!

Abraxas:
-Det kan jeg si meg enig i
*ler*
-Det ser ut som det har vært tyver her og endevendt hele stedet
*humrer*

Lucy:
-Nei, jeg skal bare høre med pappa om han har lunsjpause
*smiler svakt*
*parkerer bilen*
-Vent her
*lukker bildøra igjen etter seg og går fort oppover mot sykehuset*