Harry Potter Rollespillet 100!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Saybia:
*ser på henne*
*kan ikke nekte for det*
- Og....?
*stille*
*hever hodet mot henne*
*sikker på at hun hørte søsteren og Leon fra naborommet*

Zekiye;
- Og ..
*Rekker henne hånden*
- Jeg skal hjelpe deg
*Smiler vennlig*

Saybia:
*fnyser svakt*
- Du hjelper aldri noen.
- Du er ikke slik
*iskald*
- Jeg vil heller ligge her og pines.

Zekiye;
- Og det tviler jeg ikke et sekund på !
*Tar hånden sin tilbake*
- Mene .. jeg har pratet med Leon
*Ser opp på henne*
*Setter på den alvorlige minen*
- Han er ikke blind han heller
- Ingen som vandrer rundt deg er det
*Reiser seg*
- Og vi ser ..
*Går rolig imot henne*
- Du trenger hjelp

Saybia:
*rygger mot døra*
*stirrer på henne*
- " Vi.."?
*kjenner overasket nok tårer i øynene*
*skjelver av raseri og skuffelse*

Zekiye;
- Vi .. oss .. resten .. !
- Bia ..
*Sukker*
- Det er bare for ditt eget beste
- Tenk på barna dine !

Saybia:
*Ser sårt på henne*
- Hvis..."resten" ...har bestemt dette.
- Hvorfor viser dere dere ikke ..?
*hikser*

Zekiye;
- Det ble bare slikt
- Bia ..
*Strekker hånden nok en gang ut*
- Du trenger å komme deg unna
- Få litt luft !

Saybia:
*vil så gjerne ta hånda hennes*
*trekker seg fort bort*
*hikser sårt*
*rister fort på hodet*
- Han drepte nesten Abraxas..!!
*hvisker*

Zekiye;
*Nikker*
- Jeg vet ..
- Men det går bra !
- Du kommer deg over det !
- Vær grei ..
- Bli med

Saybia:
- Kommer meg over det!?
- Han....jeg kan ikke!
*snur seg bort*
*gjemmer ansiktet inn mot veggen*
*hikser*
- Du skjønner ikke..!
- Han...han dreper meg!

Zekiye;
*Stiller seg bak henne*
*Legger hånden på skulderen hennes*
- Jeg skal være der og passe på
- Han vil ikke kunne skade deg

Saybia:
*så uendelig lyst å bare forsvinne herfra*
*hikser sårt*
*snur seg fort og klemmer seg inntil søsteren*
*driter i bunn og grunn om hun knuller ektemannen*
*må bort*

Zekiye;
*Vært tro med Nicholas siden dag en*
*Blir og fortsette å ha det slikt*
*Men lar henne tro hva som helst*
- Såså ..
*Stryker henne på ryggen*
- La oss dra ..
*Skyver skapet unna*

Saybia:
- Ungene..!
*presser ut mellom hiksene*
- Jeg vil se dem før jeg drar..!!
*ikke å rokke før hun får det*
*klemmer hardt om søsterens arm*

Zekiye;
*Nikker*
- Selvfølgelig ..
*Geleider henne nedover gangen*
*Ser Leon i enden*
*Smiler svakt, men ondt*

Saybia:
*tar skjelvende skritt mot ham*
*hikser*
- Ungene...
*hvisker*
*senker blikket*
*kan ikke tro at han faktisk lar henne gå*

Zekiye;
*Smiler svakt*
*Nikker kort til ham*
*Tar henne med videre*

Saybia:
*snur seg etter ham*
- Ungene..!
*ser han lukker døra igjen*
*hikser høyt*
*men har ikke noe valg*
*blir dratt med*

Nicholas:
*sagt ifra til Lewis at han er hjemme igjen*
*ikke fått svar ennå*
*antar han er mer enn opptatt*

Zekiye;
- Bia ..
*Klemmer hånden hennes*
- Vær sterk nå.
*Ser på henne*
- Du klarer dette.

Lewis,
*Opptatt indeed*
*Vært ute og "fisket"*

Saybia:
- Hvor skal vi...?
*hikser svakt*
*går med henne*
*livredd*

Nicholas:
*ligger og tenker*
*sukker tungt*

Zekiye;
- Jeg tar deg med hjem en liten stund
- Så tar vi det derifra
*Smiler mildt*
- Ok ?

Saybia:
*svelger hardt*
*nikker fort*
*lukker øynene*
*stanser brått*
*likblek i ansiktet*
- Jeg..svimler...

Zekiye;
- Jeg vet ..
*Tar henne i fallet*
*Immiverer hjem*
*Roper etter Nicholas*

Nicholas:
*kommer løpende på døra*
*stirrer forvirret ned på forloveden*
- Skulle ikke du...hvem er?
*går de siste skrittene*
- Hvem er dette Kiye?
*forstår ikke riktig*
*kjenner henne ikke igjen*
*men løfter henne opp*