Harry Potter Rollespillet 101!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Synne:
-Var det kun derfor han ble?
*en anelse lettet, men skuffet også*
*tror ikke han ennå har innsett hvor mye det har skadet henne og barna*

Zekiye;
- Fuck deg ..
*Snur seg og går andre veien*

Imogen:
- Jeg tror han ville balansere det på knivegg...
*stille*
- Jeg...hadde følelser for ham mens jeg gikk gravid..
- Men jeg ser jo hvordan dere har det
*smiler prøvende*
- Han snakker kun om deg Synne....
- Han hvisker navnet ditt i søvne...
" Og når vi..... "
*svelger hardt*
*Ser ned i fanget*
*ser fort opp igjen*
- Han elsker deg virkelig

Mackenzie:
*griper tak i henne*
*presser henne inntil veggen*
*kyler foten mellom bena hennes*
*presser kneet opp*
- Din unge....
- Mine hunders mat....

Synne:
*svelger hardt*
*vet hvordan hun har det, har selv vært den andre kvinnen i hans liv*
-Da vi var gift var det omvendt..
*løfter blikket mot henne*
*utrolig nedtrykt*
-Du burde ikke bli hos ham..selv om dere har barn.

Imogen:
- Vi er ikke sammen....
*stille*
*smiler prøvende*
- Jeg... fikk nok i natt, og vi lå og prata ei stund....
- Når ungene er store nok til å kunne deles mellom oss, så tar vi ungene hver vår uke...
*kremter svakt*
- Men akkuratt nå er han hos meg for...avlastning..
- Han får nok ikke komme inn hos mamma da men....
- Hun kommer til å drepe ham...
*smiler skjeivt*

Synne:
*holder inne et lettet sukk*
*smiler svakt*
*siger ned i sofaen*
*puster skjelvent ut*
-Det er så vanskelig å høre på
-Jeg visste han hadde en annen, men jeg vendte det døve øret til.. lot han holde på..
-Oppførte meg som en idiot for å beholde ham hos meg.

Imogen:
- Man blir blinde av kjærlighet....
*stille*
*ser fort på henne*
*legger hånda på kneet hennes*
- Unnskyld.
*oppriktig*
*prøver å møte blikket hennes*

Synne:
*nikker sakte*
-Kjærlighet..og redsel
*ser en hånd på kneet sitt*
*ser sakte opp på henne*
-Hvordan har han det?

Imogen:
- Bedre nå..
- Han smilte faktisk når han våknet i dag...
*smiler svakt*
*holder hånda der*
- Han er rusfri... vi dro sammen til psykologen for noen timer siden...
*klemmer om kneet hennes*
- Han var redd for at han er som Acodia...Elisabeth...eller...
*stille*
- Han sier at han ikke husker ting..når han blir sint..
- Men psykologen sa at han bare hadde alvorlige problemer med sinnet...
- Og han har fått medisin nå...
- Jeg merker så syk forskjell..og på så kort tid..!

Synne:
*sukker lettet ut*
-Jeg er glad for å høre det.
-Om han skal være i nærheten av ungene, så...
*ørlite ubekvem av berøringen hennes*

Imogen:
- Farsinstinktet er der iallefall....
*er en veldig sosial person*
*hatt sine jobber , er bare en veldig fysisk person*
*smiler svakt*
*trekker hånden til seg brått, merket den lå veldig tungt*
- Vel... ja...
- Han ville så gjerne si dette selv men.... du hadde ikke trodd det...
*ser opp på henne*

Synne:
*smiler fort*
*hadde selvfølgelig ikke det*
*men har sine grunner*
-Ja.. han er en flink far iblant.
-Jeg vet ungene forguder ham selv om han har feil.
-Skulle ønske jeg var som dem avogtil..

Imogen:
- Vel...
- Hvis folk ikke tilgir hverandre en gang iblant kommer man ingen vei...
*Ser forsiktig opp på henne*
- Tro meg... jeg hadde ikke hatt venner eller familie.
*stille*

Synne:
*trekker skuldrene opp mot ørene*
*setter seg bedre tilrette i sofaen*
-Det er så vanskelig.
-Han bryter sine egne løfter, løfter som vi har gitt hverandre, gang på gang
-Hvis jeg fortsetter å tilgi ham er jeg redd han ikke vil ta meg på alvor mer.

Imogen:
- Har han ikke bare vært utro med meg da...?
*rynker pannen svakt*
- Han er jo åpen om det......
*ville tatt Thobias tilbake*
- Han er en bra kar.!
*kjenner dessverre ikke bedre...*

Synne:
*rister sakte på hodet*
*teller på fingrene*
-Han røykte på skolen, lovde han aldri skulle gjøre det mer, lovde det ikke skulle være andre
-Da vi dro til Frankrike gikk det en uke til han var høy
-Vi mistet Frodo og han taklet ikke depresjonen min. Andre jenter..
-Vi fikk Acele, mistet henne igjen, og han dro..
*kjenner tårene vokser i øynene*
-Så kom vi tilbake på skolen, og han voldtok meg
-Han voldtok meg , Imogen, aner du hvor vondt det gjorde? Hvor vondt det var at han, min beste venn og kjæresten min, voldtok meg?
*lar tårene renne*
*kjenner stemmen blir overtatt av hiksene*

Imogen:
*stille*
- Ja jeg vet hvordan det er....
*Ser opp på henne*
*vet ikke hvor hun skal trø, ser bare usikre planker*
- Jeg har også....mistet et barn...
*klemmer hendene hardt sammen*
*sier ikke et ord til om den saken*

Synne:
-Åh.. det visst jeg ikke
*ser på henne gjennom tårene*
*prøver å tørke dem bort*
*men de fortsetter bare å komme*

Imogen:
- Det er ikke....enkelt .... hvis du aldri har vært avhengig av noe...å sette seg inn i den situasjonen.
*stille*
*Ser ned på hendene sine*
- Du må være der selv.
*biter seg hardt i lippa*
- Prøve det..

Synne:
-Nei. Jeg vil aldri forstå ham..
*svelger hardt*
-Han forstår ikke mine behov, jeg forstår ikke hans.
-Vi er over nå.

Imogen:
*Ser opp på henne*
*lyst til å skjelle henne ut*
- Du hjelper ham ikke.... med å bare holde ham ute....
- Han har mistet moren....på ... unnskyld språket men en helt forjævlig måte!!

Synne:
-Jeg vet det.
-Tro meg, jeg vet det!
-Det er forferdelig...
*lukker øynene når hun tenker på det*
*tørker kinnene for en siste gang*

Imogen:
*ser smått på henne*
- Ja... jeg ser det..
*kjenner hun blir mer og mer merkbart irritert på kvinnemennesket*
*reiser seg brått*
*skjønner hun ikke kommer noen vei*
*men følte hun skylte Thobias kjangsen til å prøve*
- Hils unga..
*går mot døra*

Synne:
*ser på ryggen hennes mens hun går*
*reiser seg sakte*
-Du sa jeg burde sette meg inn i hans situasjon.. prøv å sett deg inn i min.
-Det er ikke så enkelt for meg heller.

Imogen:
*snur seg mot henne*
*hever øyenbryne*
- Nei...
- Det er alltid fokus på offeret, men ser ikke folk at det er gjerningsmannen som har det jævlig..!?
*lukker døra hardt*

Thobias:
*venter utenfor*
*forsto hvor hun dro*
*ser hun kommer, temmelig rød og hissig ned trappa*
*antar det ikke gikk så bra*
*kommer ut av skyggene*

Imogen:
*Ser fort på ham*
*så vant med at han plupper opp over alt*
- ÅHR!!!
*kjenner armene hans rundt seg*
*lukker øynene*
- Forbanna...
*blir snudd rundt og inn i armene hans*
*klemmer hardt tilbake*